Finn ut hvor skoen trykker

De innsamlede data som presenteres fra Tine er et fantastisk verktøy, både for å følge beset-ningens utvikling og for å kunne sammenlikne med landsmiddel. I tillegg til oversiktsbildet en får gjennom dette, kommer egne observasjoner og data for eksempel fra robot som viktig tilleggsinformasjon.

For å få overblikk, er det lurt å starte med å se på:

• Tankmelkcelletall (trend og nivå)

• Infeksjonsnivå (prosent celletall over 200 000)

• Nyinfeksjonsnivå (nye over 200 000)

• Helbredelseshastighet (nye under 200 000)

• Celletall (trender og nå-situasjon for enkeltkyr)

• Urea (inntrykk av stabilitet i fôring)

• Kalvehelsetall (frisk kalv med god tilvekst er selve grunnlaget for god produksjon, mindre mastittrisiko og bedre fruktbarhet)

• Fruktbarhetstallene (forteller ofte noe om fôringssituasjon og kan støtte opp rundt det generelle bildet av kutrivsel)

Ved å vurdere utviklingen, får en raskt inntrykk av hvor skoen trykker og kan gå nærmere inn på dette. Når det store bildet er vurdert, se på celletallsutviklingen til enkeltdyr. Celletallsmålere gir verdifull informasjon. Det samme gjelder speneprøveresultat som ofte gir en pekepinn på hvor en skal rette fokus – mot miljø, melkeanlegg, klauvhelse, hygiene, klinete uteareal som må passeres til beite, fluer, fôring eller smittepress. Månedlig bestemmes hvilke dyr som skal utrangeres, hvilke som skal det trengs speneprøve av, hvilke som kan sinbehandles og øvrige tiltak for enkeltdyr.

Reager når celletallet øker

Når celletallet øker, er det viktig å ta tak i det umiddelbart. Er det endring i fôringen? Beiteslipp? Er det noe annet som er forandret siden siste gjennomgang? Er det mange dyr som har økt celletallet på likt? Med gode rutiner og god kontroll, er det mulig å ta seg raskt inn igjen. Ved celletallsreduksjon er det like viktig å forstå årsaken slik at erfaring for besetningen samles og kan bli til nytte videre.

Selv om jurhelsearbeid både tar lang tid og er en kontinuerlig prosess, er det svært tilfredsstillende når en opplever tosifra tankmelkcelletall måned etter måned. Da er plutselig muligheten for besetningsstyring og utrangering på andre grunnlag enn jurproblematikk mulig. De genetisk gode dyra med egenskaper en ønsker å ha med videre i besetningen, kan få det fokus vi ønsker.

Skjee samdrift

Blant dem som har erfart at slik systematisk jobbing gir resultat, er Skjee samdrift i Stokke. Kåre Larsen og Ole Kristian Bruserud har engasjement for stadig optimalisering av drift. Gode forhold for kua gir mindre plunder, kortere stell og romsligere økonomi. De har knyttet til seg et knippe rådgivere for ulike fagområder og har fokus på å følge opp både rutiner og endringer. Resultat observeres og vurderes og brukes videre i optimaliseringsarbeidet. Helse- og fruktbarhetsgjennomgang gjøres månedlig sammen med veterinær.

Vi har erfart at enkeltkukontroll, oppfølging av klauvhelse, melkerobot, friske kalver og ikke minst stort fokus på fôring, har gitt stabilt god jurhelse over lang tid.

Kontinuerlig fokus

Kontinuerlig fokus på jurhelse er nødvendig. Det er bra for produktet som leveres til det norske folk, for dyrevelferd og for økonomi. Det gjør jobben enda mer interessant, og det nytter! Ta gjerne veterinær med på laget. Samarbeid om god besetningshelse er vel noe av det mest fornuftige vi kan gjøre.