Plast i vomma
Plast i vomma hos storfe har fått mer oppmerksomhet i det siste. Ved slakteriet på Rudshøgda ble plast funnet hos 3,4 prosent av storfe slaktet i en fireukersperiodesom. Det ser ut som dyrene med plast kommer fra de samme besetningene.
Veterinær
perkristian@dyregod.no
Det er viktig å skille plast fra fôret ved utfôring. I tillegg kan det være nødvendig å fjerne synlig plast på fôrbrettet etter at fôret er lagt ut.
Fremmedlegemer i vomma hos storfe er en gammel problemstilling. Tradisjonelt har korte metallgjenstander som spiker og ståltrådbiter vært det største problemet i Norge. Disse har lett for å havne i nettmagen, der de setter seg fast i nettmønsteret, og kan skyves inn i nettmageveggen. Hvis de går langt nok inn kan de fortsette til mellomgolvet og hjertesekken. Denne tilstanden kalles traumatisk retikuloperitonitt, men er bedre kjent som kvasst.
Kvasst vanligere før
Diagnosen kvasst var vanligere før enn den er nå, kanskje var overgangen fra hesjing til maskinell innhøsting spesielt risikofylt. I den senere tid har det vært delt flere historier om andre fremmedlegemer av metall, som for eksempel ølbokser, som blir liggende langs bilveier og lager stygge skader når de kommer inn på fôrbrettet og etes opp av kua sammen med grovfôret.
Hvor stort er problemet med plast i vom?
I den senere tiden har plast som fremmedlegeme i vomma dukket opp som en ny problemstilling hos storfe. Plast blir funnet av og til ved obduksjon av døde eller avliva kyr ved Veterinærinstituttet, og veterinærkolleger i felt har også funnet plast i vomma hos kyr med fordøyelsesproblemer og dårlig fôropptak. Plasten har blitt funnet i forbindelse med kirurgisk inngrep eller feltobduksjon. Plast i vom er også et sporadisk funn ved obduksjon av ville og tamme hjortedyr.
Fremmedlegemer som oppdages ved obduksjoner og kirurgiske inngrep er sannsynligvis bare toppen av isfjellet. Derfor er systematiske undersøkelser viktige for å avdekke hvor vanlig dette er. Tidligere i år meldte Trønder-Avisa (24. april 2018) at halvparten av storfe slaktet ved Norturas anlegg i Malvik har plast i magen. Plasten omfattet taurester, plastfolie, plastposer og potetgullposer. Dette er en svært høy forekomst. Derfor ønsket vi å gjøre flere undersøkelser for å finne ut mer om omfanget av problemet.
Funn ved undersøkelse på slakteri
Fremmedlegemer funnet i vomma hos to storfe etter normal slakting. Materialet dekker bunnen i en Gildebakke. Det er hovedsakelig hvit rundballeplast, men også litt svart plast og nett. Materialet er tvunnet sammen og pakket til baller av vommas bevegelser.
Det ble gjort en undersøkelse ved Norturas anlegg på Rudshøgda i uke 47 til 50 i 2017. Undersøkelsene ble gjort ved at de ansatte i tarmrenseriet daglig registrerte antall storfe med fremmedlegeme i vomma. I perioden ble det totalt slaktet 3 580, det vil si 179 per dag i gjennomsnitt.
Det ble i gjennomsnitt funnet fremmedlegeme hos seks dyr om dagen. Dette tilsvarer 3,4 prosent av dyr som ble slaktet i perioden. Daglig antall dyr med fremmedlegeme varierte fra to til ti. Dyr med fremmedlegemer i vomma kom som regel etter hverandre, det vil si at de sannsynligvis var fra samme besetning. Det ble funnet rundballeplast, nett og tau. Hos noen dyr ble det kun funnet småmengder, mens det i vomma på enkelte andre dyr var mer enn ti kilo plast.
Hva har plasten å si for kua?
Fremmedlegemer i vomma kan føre til skader i slimhinna i indre organer og passasjeproblemer. Plasten vil ofte pakkes sammen til en ball av vommotorikken. Denne ballen kan etter hvert fylle så mye av vomma at de går utover kuas evne til å ta opp fôr. Dette fører til nedsatt matlyst, sviktende produksjon og avmagring. Plast i vomma kan også forstyrre vomfunksjonen og føre til trommesjuke.
I vår del av verden er det gjort få studier for å kartlegge forekomst av plast og andre ikke-metalliske fremmedlegemer i vomma hos storfe. I afrikanske og asiatiske land derimot, er det gjort en del studier der det har blitt funnet plast i vomma hos en høy andel (noen ganger mer enn 50 prosent) av slakta kyr. I disse tilfellene er ofte årsaken en kombinasjon av forsøpling av miljøet og mangel på beiteplanter.
Skill plasten fra fôret
De avisoppslagene som ble nevnt innledningsvis tyder på at storfe også her hos oss får i seg plast. Funnene fra Rudshøgda kan være med på å si noe om hvor hyppig dette forekommer, selv om det kan være variasjoner mellom årstider, og kanskje også mellom slakterier. På tarmrenseriet ved Rudshøgda ble det observert at dyr med plast i vomma ofte kom etter hverandre, noe som tyder på at de er fra samme besetning, og at rutiner og fôringsmetoder i besetningen er avgjørende.
Storfe er dårlige til å sortere det de spiser. Derfor er det svært viktig å være nøye med å fjerne rundballeplast, nett og liknende før fôret gis til dyra. Ofte kan det innerste laget med nett eller plast gå noe inn i selve grasbunten, og det er viktig at også dette blir fjernet. En del frontmontert redskap brukes til å splitte rundballer med plasten på, og holder igjen plasten etterpå. Man må passe på at plast og nett ikke følger med bunten når slikt utstyr brukes. Særlig viktig er det å være nøye med dette når fôret blandes i fullfôrblander, da det er enda vanskeligere for dyrene å sortere ut fremmedlegemene i fullfôr. Sist men ikke minst må man være nøye med å fjerne synlig plast og annet søppel fra fôrbrettet etter at fôret er lagt ut.
Problem med en enkel løsning
Til forskjell fra afrikanske og asiatiske land holdes storfe her i landet enten i fjøs eller inngjerdede beiter der bonden selv har kontroll over mengden plast og annet søppel som er tilgjengelig for kua. På utmarksbeiter har bonden mindre kontroll, men dette dreier seg ofte om skogs- eller fjellområder der det er lite forsøpling. Plast i vomma på storfe i Norge bør derfor være et problem med en enkel løsning, og det er å fjerne plast og annet søppel fra fôrbrett og beiter.