Nytt soverom – gammelt kjøkken
Ole Gaute Gudmestad bygde på det gamle båsfjøset med liggeavdeling for kyrne og melkerobot, mens de eter ved det gamle fôrbrettet og fôret fortsatt kjøres ut med den skinnegående TKS-rundballeriveren.
rlr@geno.no
.jpg)
Nærbø i Hå kommune i Rogaland
Anja og Ole Gaute Gudmestad
Oda (6), Aksel (5) og Kaja (2)
403 dekar (eid og leid)
Kvote på 320 000 liter (50 000 leid)
Avdrått på ca. 9 000 kg
36 -37 årskyr
Oksekalvene selges
35 vinterfôra sauer
Aktuell for Folkefjøs der det gamle fjøset nyttes fullt ut i kombinasjon med et sammenkoblet nybygg.
Ole Gaute Gudmestad har alle dyra på beite og med smartport synes han det er mye enklere å ha melkekyrne på beite nå med melkerobot enn da han hadde båsfjøs.
Den eldste delen av båsfjøset var fra 1920, men det var senere påbygd i begge ender. Da Ole Gaute tok over gården i 2006 var det 34 båsplasser. Da han fikk overta kvote fra broren måtte noe gjøres. Etter å ha vært innom nybygg som ville kommet på 6–7 millioner falt han ned på en folkefjøsmodell til 3,5 millioner. Folkefjøset var et prosjekt i blant annet Rogaland og Trøndelag for rimeligere alternativ til å bygge helt nye fjøs. Ole Gaute sier han synes det ville vært for ille å ikke bruke det gamle båsfjøset og i tillegg få en bygning til å vedlikeholde.
Ny liggeavdeling
Planløsningen hos Ole Gaute ble et tilbygg med 50 liggebåser, melkerobot og spalter med flyterenne. Båsene på kusiden i gamlefjøset ble fjernet og med tre åpninger mellom nytt og gammelt får kyrne tilgang til det gamle fôrbrettet og utfôringen skjer tre ganger i døgnet med den velbrukte TKS-vogna. Ny og automatisert vogn ble vurdert, men Ole Gaute valgte å fortsette med manuell kjøring av vogna han hadde som har vært svært driftssikker. På andre siden fôrbrettet i båsfjøset var det ungdyrbinger med spaltegulv og de er beholdt. Han forteller at han ble advart mot å gjøre noe med kalveavdelingen, for på den tiden var det mange som måtte flytte kalvene ut fra helt nye kalveavdelinger på grunn av sykdomsproblemer. Den gamle avdeling med enkeltbokser er fortsatt i bruk og helsetilstanden hos kalvene er god.
Annen hverdag
Én ting var Ole Gaute klar på og det var at han skulle ha melkerobot. – Det koster penger, men gir mye mer fleksibilitet. Jeg har ikke angret en dag.
Brukt robot ble vurdert, men nytt ble valgt for å få siste modell. En skraperobot det hadde vært mye problemer med ble derimot kjøpt billig, og etter en overhaling av en dyktig serviceperson har den gått som ei klokke. Fjøsstellet tar kanskje ikke færre timer, men med melkeroboten gir det helt andre muligheter til å følge opp ungene. Dyra er også friskere enn de var i båsfjøset.
Ole Gaute fikk et klart råd fra dyrlegen om å unngå å kjøpe inn dyr på grunn av smittefaren. Dette er krevende når produksjonen skal opp, men han mener risikoen for å få inn smitte er så stor at det er bedre om kvoten ikke fylles et år. Avlsrådgiver Tore Joa lager avlsplan i besetningen, og det synes Ole Gaute er til veldig god hjelp.
Beitingen går som en drøm
Siden Ole Gaute ser veldig mange fordeler med at dyra kommer på beite, var han litt skeptisk til hvordan dette skulle gå med melkerobot. Men med smartport som styrer kutrafikken har det gått som en drøm. Utetiden kan variere litt etter beitetilgangen, men en vanlig dag slippes kyrne ut klokka sju og er ute til fire om ettermiddagen. De kyrne som det har gått over to timer siden ble melket slipper ikke ut om morgenen. Hvis ei ku må hentes inn for melking er det nesten alltid fordi det feiler kua noe.
- Når kyrne skal på beite er det bare et tastetrykk på pc-en og åpne døra, sier Ole Gaute.
I år var det rekordtidlig med beiteslipp 14. mai. Kyrne har tilgang til to beiter 30 og ett på 40 dekar veldig nært fjøset og på ett av beitene tas det førsteslått før kyrne kommer innpå. Alt etter tilveksten beites det 3–5 dager på hvert beite og fôres litt inne morgen og kveld.
Ole Gaute regner opp mindre arbeid, mindre dieselforbruk, mindre rundballekostnader og mindre traktorkjøring til fordelene ved å la kua hente fôret selv. Melkeytelsen går ikke ned og han tror heller ikke at han får noe særlig mindre grasavling enn om han skulle slått jordene. Og ikke minst: Ikke vanskelig å se at dyra trives ute. Eneste minuset er noen jurbetennelser som kommer med fluene litt ut i sesongen og som kan være ganske heftige.
Alle ungdyr over ca. tre måneder er ute på beite, og alle behandles forebyggende mot parasitter. Ole Gaute er nøye med at kalvene har stort nok grovfôropptak før de slippes. Selv om det blir så langt på høsten før enkelte kan slippes at det bare blir ei uke eller to på beite, ser Ole Gaute store fordeler av denne debuten når de skal på beite neste vår.
Ville vurdert velferdsbinge
Hvis han skulle bygd i dag sier Ole Gaute han hadde vurdert en velferdsbinge, men det var det ikke snakk om den gangen han bygde. Han ville også prøvd å få til liggebåser til kvigene og ikke spaltebinger som nå. Kalveavdelingen synes han fungerer bra som den gjør, og kalvene får tre liter råmelk tre ganger første døgnet. Hvis de ikke drikker selv er Ole Gaute kjapt framme med sonde, og det er alltid et lager med råmelk i fryseren.
Vurderer økt kjøttproduksjon
Selv om det er melka som ligger Ole Gautes hjerte nærmest, har han planer om å bygge et fjøs for framfôring av egne okser. Med kvoteleie på 1,60 til 1,70 kroner pr. liter er det ikke aktuelt å øke melkekvota og da er økt kjøttproduksjon et mer aktuelt alternativ.
Liggeavdeling med melkerobot påbygd i vinkel på det gamle båsfjøset ble minst 40 prosent rimeligere enn å bygge nytt. FK ble valgt til både bygg og i-mek etter innhenting av pristilbud. Nybygget sto klart i 2011.
Det kan lages binge for dyr som skal leveres til slakt på innsiden av døren og når dyrebilen kommer slippes de ut i binge av lettgrinder utenfor. Erfaringen er at de da spaserer om bord i bilen mer eller mindre av seg selv.
Fôrbrettet i det gamle båsfjøset brukes fortsatt, og det er tre innganger til den nye liggeavdelingen. På andre siden er det spaltebinger til ungdyr. Nederst er det overgang slik at sinkyr eller drektige kviger får tilgang til liggeavdelingen og hvis det blir aktuelt å øke melkeproduksjonen kan kvigeplassene tas i bruk som kuplasser.
Tilbygget med fire rekker og 50 liggebåser og DeLaval melkerobot.
Ole Gaute Gudmestad har ikke angret en dag på at han investerte i melkerobot.
Når Ole Gaute Gudmestad skjærer klauver fikserer han kua i fangfronten i utskillingsbingen og ved hjelp av ei enkel bøyle kan han heise opp beinet som skal skjæres. En gang i året leies det inn klauvskjærer og da ledes kyrne enkelt til klauvboksen fra melkeroboten.