Gjenbruk

Både melkerom og teknisk rom er det samme som før, og fortsatt skjer fôringen med den gamle fôrutleggeren. Men både Gunnbjørg og Terje og datteren Randi som skal ta over sammen med mannen Frank, er enige om at utfôringen må moderniseres. Det er tatt høyde for installering av båndutfôring med høye stolper langs fôrbrettet. Lav takhøyde i overgangen mellom gammelt og nytt kan imidlertid blir en utfordring. Fjerning av tårnsilo som ikke er i bruk vil gi plass til en fôrsentral. Det er spalter med åpen forbindelse til kjeller i det nye bygget, og det ble godkjent fordi det er et tilbygg til fjøs med samme løsning.

Anbefalt å bygge nytt

Gunnbjørg og Terje har under planleggingen hatt hjelp av Jostein Silseth i FK og Landbruk Nordvest til å detaljtegne. Tine anbefalte å bygge alt nytt, men ei trang tomt der det nå bare er fire meter fra ene fjøshjørnet til tomtegrensen betydde at i tilfelle måtte de flyttet fjøset til andre siden av veien.

– Det var to ting vi var helt klare på da vi begynte planleggingen, forteller Terje. – Vi skulle ha løsdrift og melkerobot.

Med den blå roboten kom investeringen på ca. 5,8 millioner fratrukket egeninnsatsen (grunnarbeid og montering inne i fjøset), og skulle de bygd nytt måtte de regnet med det dobbelte. Med 900 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge og lån samme sted pluss i lokal bank understreker Gunnbjørg at de sitter igjen med en svært moderat gjeldsbelastning.

– Vi ønsker å sove godt om natta, slår hun fast med et smil.

Overhalla Fjøs sto for bygget med egne veggelementer og takstoler fra lokal fabrikk i Fræna. Betongarbeidet er utført av Halås Betong.

Utvidet med minimalt livdyrkjøp

Å gå fra ei kvote på 130–140 000 liter til 375 000 liter er et langt steg, men Gunnbjørg og Terje klarte det med stor egenrekruttering og bare innkjøp av 4–5 dyr.

- De innkjøpte dyrene er alle ute av fjøset nå, sier Gunnbjørg.

Avdråtten lå på 8 500 kg i båsfjøset, og den sank med et par hundre kg i starten etter innflyttingen det ombygde fjøset. Senere har avdråtten sakte og sikkert krabbet oppover og er nå oppe på 10 000 kg.

Fôrer tre ganger om dagen

Terje forteller at kyrne får grovfôr tre ganger om dagen. I tillegg til morgen og kveld kjøres rundballeriveren en gang midt på dagen eller i forbindelse med kveldsrunden. Kraftfôrautomaten gir to ulike kraftfôrslag slik at nå gis det topp-kraftfôr i tillegg til grunnkraftfôret. Maksimal mengde kraftfôr er 14 kg. Fôringsrådgiver setter opp fôrplan for førstegangskalverne og de eldre kyrne etter at fôranalysene er klare om høsten og så justerer Gunnbjørg innstillingene etter avdråtten to ganger i måneden.

Kalvingsintervall

Kalvingsintervallet i besetningen har ligget på imponerende 11,3 måneder, men var i 2017 helt nede på 11,1. Det tar Terje som tegn på at fôringa er god. Han forteller at de inseminerer på første brunst etter 40 dager etter kalving.

– Grensa på 40 dager før inseminasjon er absolutt. Viser ei ku brunst på dag 39 venter vi til neste brunst, forklarer Terje.

Aktivitetsmåleren brukes aktivt, men Gunnbjørg understreker at den må brukes med vett og forstand. De inseminerer ikke bare på utslag i aktivitets-måleren, men ønsker å observere brunsttegn i tillegg. FS-tallet ligger på 90. Seminprosenten er 100, og når det gjelder valg av okser studeres oksekatalogen i tillegg til avlsplanen som er kjørt ut. Jur er viktig, for med robot går det dårlig med framtunge jur og små spener, sier Gunnbjørg. De forteller at Geno har gitt beskjed om at to kalver som ennå ikke er født kan være aktuelle seminokseemner.

Beite ikke noe problem

Kyrne er ute på beite døgnet rundt og det har fungert bra med melkerobot og uten smartporter. Det er litt mat på fôrbrettet hele tida for at kyrne skal komme innom fjøset og besøke roboten. Dessuten er beitet for lite til å dekke fôrbehovet. Beitet ligger nær fjøset, og det bidrar sikkert også til å opprettholde melkingsfrekvensen. Hvis det blir skikkelig grisevær stenges dørene, og de legger merke til at når det blir skikkelig varmt er kyrne bare ute på natta. Randi tror at ledig kapasitet på roboten også er en grunn til at beitingen går så bra. Hun sier det bare er noen kviger som må følges opp litt ekstra og kanskje hentes inn fra beitet.

Fordel med fleksibel sinkuavdeling

Hvis de skulle bygd på nytt er det ikke store forandringer som ville blitt gjort. Men Terje sier det hadde vært en fordel med en mer fleksibel sinkuavdeling og at de to kombinerte syke-, kalvings- og utskillingsbingene ble litt for trange. Randi tilføyer at den lave takhøyden i sammenføyningen ble gjort for å få en enklest mulig sammenkobling, men det kan bli en utfordring for et nytt utfôringssystem. I det store og hele er hun veldig godt fornøyd med fjøset hun skal overta. Selv om hun er den yngste av fire søsken forteller hun at hun tidlig så at det bare var hun som var interessert i å overta stafettpinnen, og går alt etter planen skjer det fra nyttår.