Forsøk med komprimering i plansilo

I prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» 2016-2019 blir ensilering av gras i plansiloer undersøkt, og i 2016 var det effekten av ulike pakkemaskiner som ble studert. På Senter for husdyrforsøk (SHF) ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås ble totalt seks identiske plansiloer (27 m × 6 m × 3,5 m, volum 567 m3, tre vegger, uten tak) brukt til å sammenlikne effekten av traktor og hjullaster som pakkemaskiner i plansiloer. Både i første- (5-6. juni), andre- (19-20. juli) og tredjeslåtten (11-12.sept.) ble gras ensilert samtidig i to plansiloer, over to dager. Eng dominert av timotei ble slått med skiveslåmaskiner i butterfly-kombinasjon, fortørka i godt vær i 13,5 timer i første- og andreslått og i 41 timer i 3.slått, til henholdsvis 28, 27 og 33 prosent tørrstoff (TS). Tre skårer ble sammenraket til én streng, og deretter høsta med Lely Storm 130 P slepemontert finsnitter med kuttesystem som skal gi en teoretisk kuttelengde mellom 6 og 44 mm. Det ble tilsatt 3,1, 3,2 og 4,1 liter GrasAAT Plus (58 prosent maursyre, 12 prosent propionsyre og 1,5 prosent benzoesyre) per tonn gras i de tre slåttene. Hvert annet lass (á ca 5 tonn) ble tippet i hver av to siloer og pakket henholdsvis med traktor med frontlaster og steinsvans (8,3 tonn), og hjullaster med siloklo (14,6 tonn). Sjåførene i pakkemaskinene fordelte graset til tynne sjikt og brukte all tid mellom hvert lass, ca. 20 minutter, til kjøring i siloene. Det ble ikke jamnet manuelt. Ved oppstart dag to ble tykk plastikk (150 µm) hengt over ende- og sidevegger og festet inn i grasmassen. Etter det aller siste lasset kjørte pakkemaskinene 30 minutter ekstra før siloene ble plastdekket. Først ble en tynn (40 µm tykk), klar, myk plast lagt over hele grasoverflaten, deretter ble plasten på ende- og sidevegger brettet inn, og til slutt ble nok en tykk plast lagt over hele overflaten. Deretter ble dekksider lagt på topp.

Prøver av gras og surfôr

Totalt ble det innlagt 212, 293 og 224 tonn gras per silo i første-, andre- og tredjeslåtten, hvilket tilsvarte 60, 78 og 75 tonn TS. Surfôret ble tatt ut med blokkutskjærer samtidig for de to siloene fra hver slått: førsteslåtten i tida fra 20. oktober. til 27. februar. og andreslåtten fra 22. februar til 8. juni. Tredjeslåtten ble liggende over en ny sommer på grunn av overskudd av fôr, og tatt ut i tida 1. oktober 2017 til 27. februar 2018. Vi har derfor foreløpig lite informasjon om kvaliteten på tredjeslåttsurfôret. I tillegg til grasprøver tatt fra hvert lass og surfôrprøver ca. tre dager per uke, ble det ved tre anledninger under uttakstida boret ut surfôrprøver fra fire spesielle punkter i den åpne skjæreflaten: sider, «skulder» (overgangen mellom side og topp), topp, og det store midtpartiet som representerer mesteparten av surfôret. Disse punktprøvene ble analysert for hygienisk kvalitet, det vil si vekst av uønskede mikroorganismer.

Komprimering, tap og kvalitet på surfôret

Volumvekta målt som total TS-mengde i innlagt gras per m³ totalt volum på surfôrmassen, var ved alle tre slåtter høyere i siloen pakket med hjullaster enn med traktor, i middel henholdsvis 243 og 224 kg TS/m³. Under uttaket var det mesteparten av tida noe mugg og råte på skuldrene i siloene, og en sjelden gang også på topp, side eller andre steder. Skjemt surfôr som ikke kunne fôres til dyr, ble delvis veid separat, og delvis anslått som andel av uttatt surfôrblokk. Både i første- og andreslått ble det kassert litt mindre fôr fra hjullaster enn fra traktorsiloen, i middel 5,4 og 6,9 prosent av innlagt TS i gras (tall fra tredjeslåtten er ikke klare). Få av punktprøvene fra skjæreflaten er foreløpig analysert. Disse antyder flest prøver med påviste sporer av Clostridium tyrobutyricum (smørsyresporer) og vekst av gjær- og muggsopp i skulderprøvene, og minst i prøvene tatt ut midt i siloflaten, og også mindre i siloene pakket med hjullaster enn med traktor.

Surfôrprøvene uttatt gjennom siloenes totale åpningstid viste jevnt over god gjæringskvalitet, i tråd med anbefalte verdier, og med helt ubetydelige forskjeller mellom surfôr pakket med hjullaster eller traktor. Litt høyere innhold av eddiksyre i hjullastersiloene enn i traktorsiloene (henholdsvis 12 og 10 gram/kg TS) kan være grunn til litt bedre aerob stabilitet i surfôr fra hjullastersiloen (henholdsvis 12 og 9 dager).

Sporer og melkekvalitet

Feltforsøk på gårder med plansiloer i Nederland har vist at små partier med synlig mugg i siloene kan ha skyhøye konsentrasjoner av smørsyresporer - over 100 000 (5 log₁₀ cfu/g) kolonidannende enheter per gram. Selv om disse partiene utgjorde bare 1-10 prosent av total surfôrmengde, var det disse som var årsak til at sporer blandet seg inn i fullfôr og førte til sporeproblem i melketanken. Våre prøver fra mugne skuldre viste sporeinnhold helt opp til 1 000 000 kolonidannende enheter per gram (6 log₁₀ cfu/g). Det er helt essensielt at slike partier fjernes fra siloene, og ikke infiltreres i fôr til melkekua. Feltforsøket i Nederland viste mye høyere innhold av smørsyresporer i en blanding av grassurfôr og maissurfôr tatt ut på fôrbrettet, enn i prøver av de samme surfôrkvalitetene uttatt i siloene. Oppformering av sporer i fullfôrmikser og på fôrbrettet går raskt.

Pressaft

I lagringsperioden for både første- og andreslått kom det ca. 600 mm nedbør i form av regn og snø. Dette tilsvarer over 90 tonn inn i hver silo. Selv om mesteparten rant ut umiddelbart, var nedbøren opplagt grunnen til at vi i førsteslåtten veide ut en større mengde surfôr enn vekta på graset lagt inn, at surfôret holdt 1 til 2 prosentenheter lavere TS-verdi enn graset, og at det i hele uttakstida var et lite, men jevnt sig av pressaft ut av siloene. Dette til tross for at TS-verdien i innlagt gras burde tilsi minimal produksjon av pressaft. Ved dimensjonering av oppsamlingstank for pressaft fra åpne plansiloer må en ta høyde for å inkludere store nedbørmengder som vanskelig kan skilles fra den reelle pressafta.

Årsaken til forskjellene

Den tyngste pakkemaskinen utøvde et sterkere trykk på grasmassen, hvilket førte til en mer komprimert surfôrmasse, der mindre surfôr måtte kasseres på grunn av vekst av gjær- og muggsopp. Bortsett fra på de kritiske punktene, spesielt på skuldrene i siloene, var imidlertid kvaliteten på surfôret god, og tilnærmet identisk, i siloene komprimert med ulikt utstyr. Årsaken til de forskjellene vi fant, var altså at plasttettingen ikke var perfekt, og luft som kom til gjorde størst skade i siloene som var dårligst komprimert. Dersom siloene hadde vært perfekt tettet mot luft, ville komprimering med traktor vært fullgod.

Perfekt plastdekking...

Plastpakking av plansiloer bør skje kort tid etter avsluttet innlegging, og er ingen enkel affære. Innlegging av direktehøsta gras som øverste lag i siloen vil bedre tettingen mot luft. Oppheng av plast over silovegg for feste i grasmassen og seinere innbretting krever mye mannskap og vanskeliggjøres av vind. Håndtering av store plastruller er tungt, og pressing av plast ned mellom silovegg og gras må gjøres grundig og er tidkrevende. Sandsekker, dekksider eller lignende må legges på for å holde plasten nede. Perfekt plastdekking kan imidlertid oppnås, og plansiloer helt uten skjemt surfôr er observert!

...eller maksimal komprimering?

Trykket som pakkemaskinen utøver på graset er ikke bare avhengig av maskinens vekt. Simuleringsprogrammet Terranimo (Aarhus Universitet, https://terranimo.dk/), laget for å beregne jordpakking, kan også gi informasjon om trykket på grasmassen i en plansilo. Komprimeringen i de øverste ca. 20 cm avhenger av marktrykket, altså det vertikale trykket rett under hjulet, gitt i kilopascal. Marktrykket avhenger av en rekke faktorer, som dekktype (mønstertype- og dybde, stivhet), dimensjon, hjullast, lufttrykk og jordstyrke (grasets kvalitet når det gjelder siloer, blant annet grovhet, TS-innhold, kuttelengde). Trykket lengre nede avhenger av akselvekta. Gjentatte passeringer øker pakkingen, mens kjørehastighet har liten betydning.

Ved å utstyre en traktor med ekstra lodd (i front, bak og i navet), og med dekk som gir maksimalt marktrykk, pakke tynne sjikt, og kjøre lenge mellom hvert lass, er det mulig å øke komprimeringen betydelig. Ensilering i plansilo bør imidlertid ikke dras ut i tid, fordi grasets ånding kan utvikle varme i grasmassen, hvilket er uheldig for den påfølgende surfôrgjæringa. Dette ønsket om høyt tempo i innleggingen kan komme i konflikt med tilstrekkelig tid til komprimering. God komprimering er imidlertid enda viktigere enn høyt tempo. Varmgang i graset ved innlegging kan begrenses ved tilsetting av syreholdige ensileringsmidler i tilstrekkelig dose. Med noen tilpasninger kan altså en vanlig traktor gjøre en god jobb i plansiloen. I tillegg er den lettere å kjøre enn en rammestyrt hjullaster, og det er lettere å unngå å legge seg fast på siloveggen under pakkearbeidet.