Dyrevelferd og dyreflyt

Grundig planleggingsfase gjorde at fjøset som ble bygd var planskisse nummer ni, utarbeidet i samarbeid med bygningsrådgiver Knut Atle Hermo i Tine. Fjøset ble bygd i forlengelsen av et ungdyrfjøs bygd i 2008 og med en romslig fôrsentral i midten med fullformikser og båndutfôring til begge fjøsene. Knut ble også engasjert som byggeleder, for var det noe Jan Håvard lærte av byggingen av ungdyrfjøset var at neste gang skulle han ikke være byggeleder selv. Størrelsen på fjøset ble valgt ut fra hva Jan Håvard og Aina kunne klare å drifte sammen med en ansatt pluss hjelp fra faren til Jan Håvard til utearbeidet. Siden de ikke trenger være mer enn to i fjøset kan en ta fra hver helg.

Velferdsavdeling med kraftfôrautomat

Aina og Jan Håvard forteller at de var rundt og kikket på mange fjøs og så både mange gode løsninger og løsninger som ikke var så gode. God dyrevelferd og planløsning som ga god dyreflyt var retningsgivende i planleggingen. Derfor de to melkerobotene plassert midt i fjøset. På ene siden er melkekuavdelingen og på andre velferds- og sinkuavdeling. Med grind kan størrelsen på de to avdelingene enkelt justeres. Kyr som for eksempel har beinproblemer kan få komme til hektene i denne avdelingen. Kvigene settes inn her tre uker før kalving for opplæring på melkerobot og kraftfôrautomat. Et viktig poeng med kraftfôrautomat i velferdsavdelingen er at kvigene kan venne seg til den samtidig som de venner seg til melkeroboten. Ved siden av velferdsavdelingen er det en sjuke-/insemineringsbinge som også har tilgang til melkerobot. Mange syntes de var rause med arealet da de bygde med drivganger langs yttervegg på begge sider, men det angrer de ikke på. I tillegg til enkel driving er denne gangen fin å bruke når det skal strøs i liggebåsene, og de kan skrape liggebåsene på ungdyrsiden uten å måtte inn i bingen.

Krevende ekspansjon

Det er krevende på flere måter å utvide en besetning med 28 årskyr og kvote på 200 000 liter til en besetning som skal produsere 650 000 liter i år og 800 000 liter neste år. Jan Håvard forteller at de kjøpte inn 40–50 kukalver i 2016, som ble oppstallet i ungdyrfjøset. I tillegg fikk de kjøpt 13 kyr pluss kviger og kalver fra en nabo som skulle slutte. I tillegg ble det kjøpt inn sju kyr fra en annen kollega.

Aina og Jan Håvard legger ikke skjul på at det er mye å sette seg inn i når en går fra båsfjøs til stort løsdriftsfjøs, men overgangen har gått veldig smertefritt. Noen kyr slet klauvene for mye i starten og åtte måtte få satt på klosser, men ellers har dyrehelsa vært utmerket. Avdråtten har også økt fra 7 600 kg i båsfjøset til nå 8 500 kg, og det tilskriver de bedre velferd, melking tre ganger og fôring seks ganger i døgnet. Planen er en avdrått på rundt 9 000 kg.

Sparte mye

Hele bygget med gjødselkum kom på 14 millioner kroner og uten velvilje fra den lokale banken (Rørosbanken) hadde det ikke vært mulig å realisere prosjektet. Først ble det innhentet tilbud på totalentreprise, men det viste seg at det ble mellom fire og fem millioner billigere å bruke lokale leverandører på el, rør og grunnarbeid. Byggeleder koordinerte underveis, og Jan Håvard og Aina skryter av Fjøssystemer som sto for bygging og i-mek. Fjøset er beregnet til ca. 110 årskyr pluss ungdyr og kalver. Neste år kommer kvoten opp i 800 000 liter, men fjøset er bygd for 900 000 liter. Inntil kvoten blir så stor vil det ble kjøpt inn NRF-oksekalver til framfôring. Det har blitt kjøpt inn 70–100 oksekalver i året. Oksen får to kg kraftfôr om dagen og slaktes ved 350 kg. Erfaringen er at høyere slaktevekt gir bedre klasse, mens ulempen kan være fett-trekk. De aller fleste havner i O+, men noen kommer også i R-.

- NRF er en veldig fin kombinasjonsrase for oss, sier Jan Håvard. – Vi har prøvd både med Angus og Hereford men synes ikke tilveksten og klassifiseringen var noe bedre enn NRF.

Automatisering

Med to melkeroboter, skraperobot, fôrskyverrobot, to melkefôringsautomater og fullformikser kombinert med båndutfôring er svært mange arbeidsoppgaver automatisert. Fra mikseren går det bånd også til ungdyrfjøset. Noe Jan Håvard angrer på er at det ikke ble bygd en overgang mellom de to fjøssidene slik at skraperoboten også kunne svingt bortom ungdyra, selv om behovet er mindre der enn på kusida. Han ville ikke vært uten skraperoboten og forteller at etter at den sto stille ett døgn på grunn av teknisk feil så ikke ut i fjøset. Roboten kjører ikke nærmere fôrbrettet enn 1,5 meter for å unngå å forstyrre kyrne når de eter. Med melkeroboten (A4) følger det med teknologi som celletallsmåler, vekt, temperaturmåler og klauvspyler. Etter dyrlegens anbefaling står klauvspyleren en uke på og så to uker avslått. Tidligere har det om sommeren vært litt problemer med klauvspalteflegmone og håpet er at klauvspyleren skal forebygge dette. Celletallsmåleren har vært nyttig og viser hvor mye celletallet kan svinge. Managementsystemet på melkeroboten gir helsevarsel hvis det er ei ku som kan være i ferd med å bli sjuk og må følges opp spesielt.

Litt for lite liggerareal til kalvene

Fire kalvebinger har tilgang til melkefôringsautomat, og planen var seks kalver pr. binge. Jan Håvard mener det ble planlagt med litt for snaut liggeareal, og han tenker å legge en treplatting over liggearealet og litt ut i bingen for å bøte på dette. Fem prosent helling på liggearealet ble også for snaut og burde vært 10 – 12 grader. Fjøset har en stor kalvingsbinge på 72 kvadratmeter som deles opp med grinder etter behov. Herfra settes kalvene i enkeltbokser i 14 dager før de kommer på binge. Kalveboksene er av plast og siden gulvet ikke er plant legger de en vedsekk i bunnen med høy oppå. Når kalven tas ut fjernes bare sekken med høy før boksen vaskes. Aina forteller at de er nøye med å gi tilgang til både grovfôr og kraftfôr fra dag 1. Kalvene fôres med helmelk helt fram til avvenning og automatene er innstilt på 10 liter melk om dagen. Jan Håvard var litt skeptisk til denne melkemengden i starten men det har gått veldig bra. Melk overføres direkte fra melkerobotene til en egen kjøletank i kalveavdelingen.

Mye jordleie

Bakken gård er på bare 118 dekar, mens arealet som driftes er på 1 450 dekar. Leiearealet er stort sett på 10 års kontrakter, men noe også på 40 år. Mange bruk både med sau og ku i bygda her har lagt ned i løpet av de siste 15 årene, og det har derfor blitt mye jord ledig. Ulempen er at deler av arealet ligger litt langt unna, og derfor har det blitt nydyrket 240 dekar og planen er ytterligere 200 dekar. Dermed kan areal lengst unna bli erstattet med nydyrket areal nærmere gården. Grovfôrbasert produksjon er målet. Kraftfôrprosenten har ligget på 22. Nå er den oppe på 25 til 26, men målet er å holde den under 25.

- Utfordringen her i området er at førsteslåtten ofte har tendens til litt for lav energikonsentrasjon, mens andreslåtten blir veldig bra fordi den tas før skyting rett og slett fordi den ikke blir ferdig, sier Jan Håvard.

På Bakken gård har de valgt å ikke bruke kraftfôr i grunnrasjonen til kyrne (ungdyra får kraftfôr i miksen). Noe av årsaken er at samme rasjon fôres til sinkyrne og at det ville bli for kraftig fôring. I dag lages det to mikser (en til ungdyra og en til kua), men planen er å dyrke noe eget sinkufôr (utsette noe 1. slått) og lage egen miks til sinkyrne. Jan Håvard mener det vil fungere bedre å begrense energiinnholdet i fôret til sinkyrne enn å begrense mengden.

I fjor hadde andreslåtten energikonsentrasjon på 0,99, men førsteslåtten var under 0,9. Variasjonen mellom slåttene var en viktig grunn til valg av fullfôrmikser. Siden det ikke oppnås full avling første engår sås det havre som dekkvekst. Bruk av grønnfôr og tilsetting av vitaminer og mineraler blir ytterligere argument for fullfôrmikser.

Målet

Jan Håvard mener at Bakken gård skal være i full drift i 2020. Full drift betyr produksjon av 900 000 liter melk og 50 tonn kjøtt i året. Målet er da at det stå 1 million kroner på bunnlinjen i årsregnskapet – inkludert lønn til Jan Håvard (Aina er ansatt). Så langt er de positivt overrasket over driften. Bare to kyr har blitt utsjaltet og avdråtten har gått raskt opp. 28 av 40 førstegangskalvere melker nå mellom 30 og 47 kg, mens de på båsfjøset sjelden var over 30. Prognosen er at de fyller kvoten allerede i første driftsåret. Kyrne har det bedre og Aina og Jan Håvard har fått en arbeidsplass med mindre fysiske belastninger og en fleksibilitet som gjør at de kan ta tilbringe ettermiddagen med ungene.