Første embryoskylling på Store Ree
9. mai var en historisk dag da de to aller første kvigene ble skylt for embryo på Store Ree. Skyllingen resulterte i sju embryo av god kvalitet fra kvige nummer 80007 og ett embryo fra nummer 80001.
Ansvarlig web og SoMe
eva@husaas.geno
Avlsforsker
Marte.Holtsmark@geno.no
Veterinær
knut.ingolf.dragset@geno.no
Alle i Geno
Resultatet av embryoskyllingen ble fanget opp av en liten beholder i enden av en slange som filtrerte ut embryoene fra det meste av væsken. Deretter ble embryoene sendt over til laboratoriet. På laboratoriet ble resultatet av skyllingen overført til en skål og i mikroskopet ble det konstatert det hvor mange embryo av god kvalitet skyllingen resulterte i.
Målet er 40 embryo fra hver kvige
Ved bruk av metoden MOET er gjennomsnittet 5–7 embryo av god kvalitet per skylling. Deretter blir embryoene identifisert (kvalitet og antall), sugd opp enkeltvis på strå og lagret på flytende nitrogen. Målet er minst 40 embryo av god kvalitet fra hver kvige før de er ferdige på Store Ree. Metoden brukt på det første uttaket var MOET, men denne metoden skal benyttes i kombinasjon med Ovum Pick-up/IVF (se ramme neste side).
Plass til 128 kviger
I kvigefjøset på Store Ree er det per i dag 14 kviger. Det er plass til 16 kviger per binge og totalt 128 kviger i fjøset. I 2017 ble det rekruttert inn totalt 50 kviger, men i framtiden ønsker vi å rekruttere om lag 100 kviger per år. De blir da rekruttert jevnlig i løpet av året.
De beste kvigene i landet rekrutteres inn til Øyer testingsstasjon når de er 3-5 måneder gamle. Her blir de veid daglig så vi har god kontroll på tilvekst. Per i dag kommer de inn til Store Ree etter karantene når de er ca. 12 måneder gamle. På sikt vil de komme inn til Store Ree noe tidligere.
Fra de er 6–7 måneder gamle går de også med aktivitetsmåler, Heatime RuminAct med drøvtyggerfunksjon, og dermed får vi overvåket at de har god brunst og finner optimalt tidspunkt for inseminering.
Fôringen er viktig
Det er viktig med optimal fôring for flest mulig embryo (og for god fruktbarhet i fjøset generelt). Kvigene følges opp individuelt, i samarbeid med Topp Team Fôring i Tine. Fôret kvigene får er vanlig silo, proteinrikt kraftfôr, halm for vomfyll og god dekning på vitaminer og mineraler.
Oppdretter har forkjøpsrett
Når kviga er ferdig i embryoproduksjon har opprinnelig produsent forkjøpsrett på å kjøpe kviga drektig tilbake for 20 000 kr. Innkalvingsalder blir da noe senere enn vanlig, rundt 27–30 måneder. Hvis ikke oppdretter ønsker å kjøpe tilbake kviga selges den via det vanlige livdyrmarkedet.
Økologiske kvigekalver blir regnet som konvensjonelle etter salg til Geno og produsenter som driver økologisk må søke Debio om tillatelse dersom det er aktuelt å kjøpe kviga tilbake. Avgjørelsen tas av Mattilsynet.
Avlsplanlegging på embryokviger
Målet med produksjon er å generere embryo som kan være fremtidige seminokseemner. Biproduktet blir kvigekalver av høy kvalitet for produsentene. For avlsarbeidet øker muligheten for å generere gode seminokseemner etter alle seminoksene våre, slik at vi bevarer størst mulig genetisk variasjon i NRF-populasjonen over tid.
Det tas hensyn til følgende forhold når det velges okse til kvigene:
Lavt slektskap mellom kvige og okse. Dette er for å holde innavlen i NRF-populasjonen så lav som mulig.
God egenskapsprofil hos embryoet. Her vurderes både produksjonsegenskaper, helse, fruktbarhet og detaljer knytta til bruksegenskaper.
Unngå kombinasjoner som kan gi kalvingsvansker, da mange embryo vil bli lagt inn på kviger.
Alle oksene som Geno ønsker å kjøpe seminokseemner etter skal brukes på minst en kvige.
Bruker ny versjon Geno avlsplan
For å forenkle prosedyren med å lage gode kombinasjoner mellom kvige og okse, samt sikre at alle oksene blir brukt, har vi valgt å ta i bruk den nye versjonen av Geno avlsplan, som er under utvikling. For å redusere generasjonsintervallet, og med det øke den genetiske fremgangen i avlsarbeidet, er planen å bruke oksene så snart det er tilgjengelig sæd fra dem. Samtidig ønsker vi at alle oksene blir brukt på en eller flere kviger for å øke sannsynligheten for å få ut gode seminokseemner etter flest mulig okser. I og med at kvigene også skylles for embryo i flere omganger, vil man på samme måte kunne bytte hvilken okse som brukes til kviga i hver runde.
Fremtidig lansering av embryo
Personell som skal bli gode på å legge inn embryo må ha et visst antall repetisjoner for å opparbeide god kompetanse og få gode resultater. I oppstartsfasen, før vi er kommet opp i full produksjon, kan vi derfor ikke tilby embryo i alle deler av landet.
Vi har knyttet til oss seks veterinærer som har kompetanse og erfaring med embryoinnlegg. Oppstart vil skje fra medio juni i Trøndelag og på Jæren. Etter hvert som produksjonen øker utover høsten vil det åpnes for bestilling i de fire andre områdene. Senere, når vi er i full produksjon, vil vi lære opp nytt personell som kan dekke større deler av landet.
Embryoveterinærene
De seks veterinærene og områdene som åpnes for bestilling i oppstartsfasen er:
Tjerand Lunde: Haugalandet og Jæren. Tlf: 930 68 000
Marie Rathe: Trøndelag. Tlf: 909 35 505
Eiliv Kummen: Gudbrandsdalen. Tlf: 970 10 135
Marianne Myhrer: Østfold. Tlf: 416 40 815
Jon Hølmo: Romsdal med omland. Tlf: 928 26 115
Vidar Nedrebø: Sør-Rogaland. Tlf: 416 42 502
Bestilling av embryo gjøres via disse veterinærene.
Hvorfor kjøpe embryo?
Et embryo fra Geno har de potensielt beste foreldrene i landet, både på morssiden og farssiden. En embryokalv vil representere de mest spennende genetiske kombinasjonene som NRF-rasen kan tilby. Ønsker man å forbedre genetikken i besetningen sin, vil kjøp av embryo være den raskeste veien til målet. Kviger vil være gode mottakerdyr. De har generelt god fruktbarhet og man kan forvente gode resultater. Bruk av embryo åpner også for en såkalt «second chance» for kyr med god reproduksjonshistorikk, men som ikke ble inseminert til normal tid. Da kan disse få en ny sjanse ved at de blir surrogatmor til en embryo-kalv. Prisen på embryo fastsettes etter styremøtet i Geno i juni 2018.
Hva er MOET og Ovum pick-up/IVF
Hovedprinsippet bak embryoproduksjon er at man kan overføre et sju dager gammelt embryo til et mottakerdyr som var i brunst for sju dager siden. På den måten sikrer man at celledeling og utvikling på overført embryo stemmer med mottakerdyrets syklus. Det er to forskjellige måter å produsere dem på og Geno benytter begge.
MOET står for Multiple Ovulation Embryo Transfer. Kviga må ha etablert regelmessige brunstsykluser før den blir behandlet slik at den får mange eggløsninger på én brunst. Kviga blir så inseminert og de befruktede eggene/embryo blir skylt ut av livmoren en uke senere. I gjennomsnitt får man 5 -7 embryo til overføring for hver skylleomgang. Skylling av samme kvige kan gjentas etter ca. to måneder.
Ved bruk av den andre metoden henter man ut man ubefruktede egg direkte fra eggstokkene med en teknikk kalt Ovum Pick-Up (OPU). Under epiduralbedøvelse går man inn i skjeden med et instrument som viser et ultralydbilde av eggstokken og en nål som suger eggene ut gjennom et slangesystem. Denne prosedyren kan gjentas med 7–10 dagers mellomrom over en lengre periode og kan totalt sett gi et større utbytte av embryo enn MOET-teknikken.
Etter OPU modnes eggene i laboratorium før hvert enkelt egg befruktes. Dette kalles In Vitro Fertilisering (IVF). Deretter følger en syv dagers prosess i laboratoriet før de har utviklet seg til ferdige embryo som kan legges inn i mottakerdyr. Dette er en komplisert prosess med avansert laboratorieteknikk.
I dag regner vi med å få 2–3 embryo av god kvalitet for hver omgang med OPU. Med mange høstingsomganger kan vi da få et stort antall avkom fra hvert mordyr.
Embryo framkommet ved MOET gir hos NRF-kua omkring 50 prosent drektighet etter frysing. Prosenten er noe høyere for ferske embryo. For IVF-produserte embryo kan drektighetsresultatene være litt lavere da de tåler frysing noe dårligere enn embryo fra naturlig befruktning.
Ansatte på embryolaboratoriet
Karolien Desmet
Karolien kommer fra Belgia, og var ferdig utdannet som veterinær i 2013. Hun ble ansatt av Geno i februar 2018 og er også snart ferdig med doktorgrad innen embryo på storfe, som hun tar via University of Antwerp i Belgia. Doktorgraden omhandler «The influence of the metabolic health on fertility in terms of oocyte and embryo quality» og hun har jobbet mye med in vitro-produksjon av storfeembryo i doktorgradsarbeidet.
Marja Mikkola
Marja er utdannet veterinær og kommer fra Finland. Hun har alltid hatt en brennende interesse for reproduksjon hos storfe og embryoproduksjon, og har jobbet med embryooverføring i felt siden slutten av 90-tallet. Hun har jobbet både på stasjon og i felt og har lang erfaring både med MOET og OPU/IVF. Hun har en doktorgrad som omhandler hvordan driftsforhold påvirker suksess ved superovulering og embryoproduksjon. Hun er også med i «The board of Association for Embryo Technology in Europe». Styrevervet er spennende og har gitt henne et stort nettverk av europeiske kolleger som jobber med embryoproduksjon og forskning. Marja begynte å jobbe i Geno i februar 2018.