Driftsresultat og avdrått

Driftsagronom Ragnar Kongsvik presenterer i Buskap og avdrått nr. 3 i 1968 tall for avdråttens betydning for lønnsevnen i melkeproduksjonen. Tallene som er fra 1964 – 65 er hentet fra Driftsgranskingene og de minste brukene (50 – 100 dekar) med en avdrått på under 3 000 kg hadde en lønnsevne på 2,69 pr. time, som Kongsvik kommenterer er langt under hva det koster å leie arbeidshjelp. De største brukene (100 til 200 dekar) med avdrått på over 5 000 kg hadde en lønnsevne på 5,67 kroner pr. time. De største brukene hadde også langt større besetninger – 11,4 melkekyr mot 6,8 for de minste brukene. I avdråttsgruppen under 3000 kg er inntekten for slakt relativt stor, mens i gruppene med høyere avdrått er det liten forskjell og Kongsvik skriver: «Dette forteller at høy avdrått er kombinert med sterkt oppal og en rask utskifting i buskapen». Han argumenterer videre for å flytte distriktstilskuddet på melk over på kjøtt, fordi kjøttproduksjonen er lavest i distriktene der disse tilskuddene er høyest. Siden mange av disse distriktene har gode forutsetninger for kjøttproduksjon med utmarks- og fjellbeiter, mener Kongsvik det må være nasjonaløkonomisk galt å ikke utnytte disse mulighetene. Derfor må det legges til rette for at det også privatøkonomisk blir riktig å utnytte disse mulighetene, skriver han avslutningsvis.