Fra daglig leder til mjølkebonde

Hadde du spurt eieren av fjøset Håvard Schiager om han kom til å bygge fjøs for 10 år siden, nei da hadde han blankt avvist det. Den gang ble mjølkeproduksjonen avviklet og alle dyra flyttet til samdriftspartneren Rolf Kristian Roås, mens far til Håvard, Øyvind Schiager, startet som bygningsplanlegger hos NLR Innlandet, mens Håvard Schiager etter hvert ble daglig Leder hos Globus AS.

For tre år siden spurte Rolf Kristian om Håvard kunne tenke seg å være litt mer aktiv i samdrifta og drifte kvigeoppdrettet i eget fjøs. Håvard tok utfordringa, og det som forundret ham var at han trivdes så godt med dyra. Sammen med sin far startet drømmen om et nytt fjøs på garden. En perfekt utfordring for de to karene. Rolf Kristian driftet samdrifta, og de to kunne starte med skisser, besøke utallig fjøs både lokalt og i utlandet. De lekte med tanken på å bygge et fjøs som skulle gi ekstra fasiliteter for storfeproduksjon og for dem som skulle stelle fjøset.

Fjøset med ulike fasiliteter

Valget falt på massivtrefjøs med naturlig ventilasjon, takmontert fôringsanlegg, vannmadrasser til melkekyr, vip-avdeling med fleksibel størrelse slik at sinkuavdelinga også er fleksibel i størrelse. I tilknytning til dette er det fire kalvingsbinger, to med enkel adgang til robot. I tillegg er det binge for utskilling ved roboten for inseminering og eventuelt behandling. Fjøset har fangfronter der enkeltdyr kan fikseres. Innredningen som er valgt har en spesiell nakkebom som skal sørge for at dyra legger seg sentret i liggebåsen. Overgangene er ekstra romslige slik at konflikter unngås. Fjøset er bygd med spalt, skraperobot og kanalomrøring.

Ungdyrsida har to liggebåsrekker, og kalvene deles etter kalveperioden der oksene forsetter til høgre og kvigene til venstre. Det er tenkt på logistikk og de ulike dyregruppene flyttes ettersom de vokser og ender enten på slaktekroken eller som drektig kvige som flyttes over til vip-avdelingen for opplæring i robot.

Uteliv også for gutta

Fjøset er bygd for å ta hånd om både mjølk og kjøtt. Fjøset bygges med mulighet for uteliv også for de største oksene. Per dags dato er ikke avdelinga klar, men oksene vil snart få tilgang på et areal utendørs med spalt. Inne er det tilgang på liggebåser og fôrbrett. I disse dager klargjøres det også for utstrakt beiting for mjølkekyrne, der om lag 100 dekar skal brukes.

Flaskehalser så langt

Reservoar for fôr er ikke på plass enda, slik at nå løftes rundballene direkte opp i fullfôrblanderen. Dermed kan ikke fôringsanlegget utnyttes optimalt. På grunn av liten kapasitet kjøres det kun i fjøstida.

Ved en feil ble ikke overgangen for skraperoboten til andre sida av fôrbrettet bygd bred nok. Dette vil utbedret i løpet av året slik at denne også kan benyttes hos ungdyrene. Oksene ser ut til å være tilstrekkelig aktive slik at de tråkker ned møkka, mens i kvigeavdelingen bør det skrapes.

Fungerer godt

Dyreflyten i fjøset vil Håvard fremheve som en suksess. Det fungerer nesten bedre enn på tegnebrettet. Den naturlige gangen fra kalv til slakt eller ku, avsining og flytting til sinkuavdeling og tilbake når kalving nærmer seg, ja det er rett og slett morosamt å se at flyter så godt.

De to kalvingsbingene nær roboten er plassert slik at de lett betjenes via et eget fôrbrett, og det er lett å komme til med spesial omsorg av mor og barn.

Stort engasjement fra flere generasjoner

Prosjektet er et familieprosjekt, der faren Øyvind har tegnet, og vært hardtarbeidende byggeleder. Håvard har stått for innhenting av tilbud og for å få lagt inn korrekte bestillinger. Massivtrefjøset fra Østerrike skulle passe sammen med limtre fra Moelv. Fjøset måler 28x50 meter, 1 600 kvadratmeter inkludert fôrsentral og serviceavdeling. Massivtreplatene er tatt direkte fra Mayr Melnhof som har levert materialer til flere slike fjøs. Liggebåser og innredning er levert av Spindler. Det nederlandske firmaet ble valgt fordi de i planleggingsfasen i forbindelse med en inspirasjonstur var innom et 30 år gammelt fjøs i Danmark som skulle oppgraderes og som valgte Spindler på nytt. For øvrig er Håvard kjempefornøyd med leveransen derfra, som ble perfekt tilpasset fjøset på Kluke. Det er klart du er spent når du får flere trailerlass med bygg og innredning som skal passe sammen. Familien har stått for det meste sjøl og anslår at egeninnsatsen er nærmere 5–6 000 timer. Det siste kostnadsoverslaget var på 11 millioner. Når fjøset er ferdig vil det koste 12. Det som har gjort utslag er endring i valutakurs som utgjør 30 prosent av kostnadssprekken, og tilvalg av det lille ekstra. Servicedelen koster noe ekstra, men vil og ha en flerbruksfunksjon. Som Håvard sier, det ville vært fullt ut mulig å bygge billigere, men dette gjør du bare en gang, det er en bedriftsutvikling for framtida.

Tro på egen kompetanse og villig til å ta risiko

Fjøset på Kluke er et resultat av å bruke egen kompetanse på hjemmebane. Det å reise bygget har vært en framtidsreise fra tegnebrett til ferdig bygg. Håvard fremhever at Rolf Kristian også har vært en svært viktig brikke, de har ikke behøvd å bekymre seg for storfeproduksjonen har gått som den skal i hele byggeperioden. Rolf Kristian har også deltatt aktivt i byggeprosessen. Samdriftspartneren skal ha sin daglige arbeidsplass i fjøset. Håvard skal stelle 1–2 ettermiddager i uka og annenhver helg. Under åpning av fjøset ga Rolf Kristian tydelig uttrykk for at han var svært fornøyd med den moderne arbeidsplassen for økologisk mjølk og kjøttproduksjon. Det å drifte et fjøs som er bygd med fasiliteter som passer regelverket gjør det så mye enklere.