Fôringsliggebåser

Med 32 fôringsliggebåser fikk han pass til alle melkekyrne i to rekker ved det gamle fôrbrettet og behøvde ikke bygge på mer enn 100 kvadratmeter i ene enden for å få plass til melkerobot, kontor, melkerom og inngang.

Olav Jan skjønner ikke helt skepsisen til fôringsliggebåser: – Det er ikke så mange av oss som har dette, men min påstand er at dyra mine verken er skitnere eller er dårligere stilt på noen måte enn de som har tilgang til tradisjonelle liggebåser.

Han føyer til at lengden på en fôringsliggebås er viktig. På ene siden er båsene 2,65 og på andre 2,70, og erfaringer er at kyrne blir mer skitne på siden med de lengste båsene. Alle båsene har drikkekar for at kyrne skal gå raskt tilbake til båsen etter melking.

Andre etasje

Til alt hell hadde faren bygd fjøs med to etasjer. I andre etasje, som opprinnelig var et høylager, har han for en billig penge fått til en uisolert avdeling med binger for kalver, okser og sinkyr og gjødselskraper. Betongen ble inspisert og søylene forsterket slik at bærevnen er god nok. Det som gjenstår er å få lagt inn frostsikker vannforsyning, for nå går det mye tid til å vanne. Kalvene har fått plass der det gamle kontoret lå og melkerommet har blitt til kalvingsbinger. Olav Jan forteller at det er en fase 2 av byggeprosjektet som i hvert fall foreløpig er skrinlagt: Fjerne tårnsilo og bygge sinkuavdeling og fôrsentral. Nå må kyrne gå igjennom en trang passasje for å komme over til andre siden av fôrbrettet (se bilde). I utgangspunktet er det ikke optimalt med en trang gang med brå sving og nivåforskjell, men Olav Jan forteller at det går bra og at han ikke observerer knuffing når kyr møtes her.

Billig utfôring, men …

Olav Jan har en stasjonær Serigstad Exact Feeder med matebord for fire rundballer. Problemet er at den ikke alltid klarer å rive opp ballene og rundballen blir stående å «stampe» med dårlig og ujevn utfôring som resultat. Fra denne går fôret ut på et Stranko fôrbord (se bilde) som ikke er noe vanlig syn i norske melkekufjøs. Denne delen av utfôringssystemet har vist seg å være svært driftssikkert. Bårdsgarden har også fått montert kraftfôrskrue med dosering rett i utfôringa på Exactfeedern så kraftfôret blandes i grovfôret. Den er pr. i dag kalibrert til to kg pr. ku/dag. På litt sikt er det ønskelig å få erstattet Exactfeeder’n med en fôrmixer , for eksempel HaRu.

Ventilasjon en utfordring

Med fullt fjøs blir det varmt og derfor er det satt inn ei ny vifte pluss at ei anna er erstattet med ei med høyere kapasitet. Dårlig fjøsklima førte en periode til en del Staph. aur. – mastitter. Med viftene som er skiftet og med ei planlagt stor vifte i mønet på låven, tror Olav Jan at inneklimaet skal bli bra også i varme perioder. Det er luke mellom første og andre etasje som reguleres manuelt.

Ingvill Bø Gjerde, datter til Olav Jan søster som arbeider 50 prosent i fjøset synes også det kan blir litt trangt tett i kalveavdelingen. Hadde hun hatt en meter til å bruke vil hun brukt den her. Bortsett fra en periode med noe smittsom diaré har kalvehelsen vært bra. Problemet løste seg etter at kalvene ble flyttet ut og hele avdelingen vasket og desinfisert.

Kyrne inne om natta

Kyrne beiter om dagen og er inne på fjøset på natta og da fôres det med fersk rundball. Siden det tas en førsteslått på beiteslipp slippes kyrne ut i begynnelsen av juli. Melkingsfrekvensen har ligget på 3,1 – 3,2, men går litt ned i beiteperioden. Olav Jan og Ingvill prøver å få til at kyrne er innom roboten både morgen og kveld i tillegg til et eventuelt dagbesøk, men det er ikke alle kyrne som er innom fjøset i løpet av dagen.

Ikke mindre tid i fjøset

Olav Jan tror ikke han er mindre i fjøset enn før selv om det er både melke- og skraperobot, men han føler at han nå er mer en vaktmester mens mye av tida før gikk til melking. Lovise og Olav Jan har to adoptivbarn som ikke interessert i å ta over. Håpet er at Ingvild, som nå er ansatt i 50 prosent stilling på gården, med tid og stunder skal ta over.