Mye vatn skaper uheldige forhold

Vatn gjør at jordpartiklene glir lettere fra hverandre. Lufta i de store porene klemmes ut, og jorda komprimeres. Det blir mindre plass og vanskeligere for planterøtter og vokse ned til vatn og næring. Det blir også vanskelig for meitemark og andre jordorganismer å utføre sine oppgaver. Jordarbeidinga blir tyngre og nitrogengjødsla utnyttes dårligere.

Klimabelastning

I jord med lite luft, det vil si pakka eller vannmetta, vil bakterier omdanne lettløselig nitrogen til lystgass, N₂O. Denne gassen har over 300 ganger mer negativ klimaeffekt som CO₂. Dårligere utnyttelse av nitrogengjødsla er helt klart et tap for gardbrukeren, men det har også negativ klimaeffekt.

Kjøring med lågt lufttrykk fordeler vekta på utstyret bedre. Det blir grunnere hjulspor, og mindre jord må «flyttes på». Dette sparer drivstoff. Men husk – det er ikke nok med brede dekk. Vekta og pakkinga går fortsatt djupt ned.

Stort utstyr

I et forsøk i Nibio, ble det gravd sensorer ned i på 20–40 og 60 cm djubde. Sjøl sensoren på 60 cm gjorde utslag da det ble kjørt traktor med henger med en total last på 20 tonn. Dette kan for eksempel være en stor gjødselvogn eller kalkvogn. På så store djubder fungerer telen sjeldent. Vi må ha i mente at slike tunge skysser har begrensinger når det gjelder å kjøre på veg. Hvordan kan vi tru at jorda skulle tåle det bedre?

Kan det rettes opp?

Med sesongen 2017 med enormt store nedbørmengder ferskt i minne, oppsto nok en del kjøreskader rundt omkring. Å rette opp skadene er dessverre svært vanskelig.

Telen løser ikke opp kjøreskader så mye vi skulle ønska, da det ofte er begrensa hvor djupt telen går. Dersom jorda er vannmetta når frosten kommer, vil den heller ikke ha noe effekt med å sprenge jordpartiklene fra hverandre.

Tørke kan nok ha bedre jordløsningseffekt på enkelte jordarter, men det blir jo ikke så mye avling i slike år. Jorda sprekker da opp. Dette skjer heller sjeldent på myr-silt og finsand. På leirholdig jord, og på jord med ulik kornstørrelse, slik som morene vil tørke ha en jordløsnende effekt.

Mekanisk jordløsning har meget sjelden effekt. Ofte fordi det utføres vår eller høst, når det er litt bedre tid for gardbrukeren. Dette vil altså ofte ha null effekt fordi jorda ikke er tørr nok og fordi jorda kjøres på umiddelbart etterpå. I praksis kan man komprimere jorda lenger ned. Altså det stikk motsatte av det man ønska. Skal mekanisk jordløsning fungere, må det være tørt også i den djubden det skal løsne. Det må graves noe høl i bakken for å finne ut av dette.

Tidsklemma

Om man rekker over arealene når jorda er lagelig, er det ikke noe galt i å drive stort. Det krever god oversikt. Flere personer eller større redskap. Samarbeid, og høstelag er gode alternativ, forutsatt at de som kjører har kunnskap om gode kjøremønster.

Mange har dessuten areal godt unna garden. Det er da enda viktigere å ha gode dekk som tåler lågest mulig lufttrykk. Sjekk alltid hva dekka dine tåler. Så får vi bare håpe at utstyr som kan senke og heve lufttrykket i dekka jobber raskere og blir billigere i nærmeste framtid.

Pest eller kolera?

Jorda bør være lagelig for all kjøring, men noen ganger kan det være veldig vanskelig. Etter en sesong som i 2017, hvor det på Vestlandet kom tre meter regn, og det var svært få dager med oppholdsvær, er det tøft og si at du må vente til det er tørt nok. Men vi kan ikke la være å si det. Fuktig jord er og blir viktigste faktor for at kjøreskader oppstår. Det er mange nok forsøk i inn- og utland som viser det. På verdensbasis antydes det at dårlig jordstruktur er årsak til 10 prosent reduserte avlinger. Det må velges mellom pest eller kolera, dårligere fôr eller kjøreskader og reduserte avlinger i åra framover.