Innleder på grovfôr­konferansen i Størdal

I vinter var Geir innleder for 380 deltakere på grovfôrkonferansen for å motivere til å dyrke helgrøde. Motivasjonen til å dyrke helgrøde er å bytte ut dekkvekst med korn til noe som gir et smakfullt fôr med stivelse og sukker i rasjonen til mjølkekua. Geir har erfart at bygg kom ufordøyd ut i møkka. Valget falt derfor etter hvert på den tidlige hvetesorten Bjarne og ertersorten Javlo. Geir ønsker en åpen dekkvekst som slipper lys ned til gjenlegget. Gjenlegget består av ei Spire Normal-blanding. Helgrøden høstes etter omlag 95 vekstdøgn, da er hvetesorten Bjarne normalt klar og erterplantene utgjør ofte en stor del av bestanden. Bjarne er en kortvokst hvetesort og Javo er halvt bladløs. Når helgrøden høstes i slutten av august blir det rikelig med tid for gjenlegget til å vokse seg robust før det blir vinter. Målet er å ta vare på kløver i enga i tre år, og sikre at erter ikke blir angrepet av nematoder gjennom å legge opp til fire år i skifteplanen helt uten belgvekster. Oppskrifta til Geir gir store avlinger og grovfôr som utfyller hverandre i kuvomma. I tredje engår sår Geir i en kilo med italiensk raigras for å opprettholde avling.

Dyrkingsregimet til helgrøde

Geir kjører ut fem tonn husdyrgjødsel som pløyes ned om våren. Det er viktig å sikre nok spireråme til erter som sås i gjødsellabbene på kombimaskina. Erter kommer da så dypt at det er bra spireråme. De sås da på 6 -7 centimeter og er dekt med et tjukt nok jordlag for å hindre at duene spiser opp frøene. Geir sår 12 kilo hvete og 10 kilo erter. Samtidig gjødsles det med 25 kilo 25-2-6. Gjenlegget sås med ugrasharv med såfrøapparat. Helgrødeåkeren overgjødsles med Opti NS når plantedekket er 10-15 centimeter langt. Geir sin teori er at erterplantene ikke fikserer nitrogen så lenge de er så små og beskjedne. Det er først i slutten av sesongen.

Høstinga skjer med tradisjonell rundballelinje, men slåmaskin hvor krimper er utslått og med rundballepressing samme dag. Rundballene bør ikke ha høgere tørrstoffinnhold enn 32 prosent.

Lagring etter alle kunstens regler

Rundballene dekkes med åtte lag plast og det brukes Ensil pluss med propionsyre for å sikre kvaliteten. Helgrødebuntene bør lagres på oppgruset plass. I tillegg stables de slik at det blir luft mellom buntene. Geir påpeker at rotter og mus liker seg best i le, så trekk skyr de. Første året med helgrøde ble rundballene ødelagt fordi rotter invaderte haugen med rundballer. Smågnagere har teft for korn så ikke la deg lure til å lagre helgrøde langs jordkanten eller i storstakk, det er bare å be om problemer sier Geir.

Anslagsvis høstes det fire rundballer á 900 kilo og i overkant av 650 FEm per dekar på helgrødearealet.

På leting etter år uten ­belgvekster

Når en dyrker erter er det en kjøre­regel at det skal gå minst fem år mellom hver gang en har erter på samme skiftet. Tidligere hadde Geir fireårig eng, men så at avlinga avtok i siste engår. Da rug/raigras ble introdusert i det norske markedet til mjølkeku tenkte Geir at det kunne være et alternativ, fordi høstrug sådd om våren er utrolig rask i etableringa. I 2017 ble dette prøvd med godt hell. 5. juli (ved begynnende skyting) høstet han en bunt per dekar. I tillegg ble det tatt tre slåtter til, en etter 30 dager, ny slått etter nye 30 dager og til slutt en slått etter ytterligere 41 dager. Et grovt overslag viser 1 200 FEm per dekar. Det ble sådd ni kilo rug og tre kilo raigras (blanding av italiensk og westerwoldsk). Det ble pløyd ned fem tonn husdyrgjødsel om våren og det ble kjørt tre overgjødslinger med Opti NS. Denne oppskrifta prøves på nytt nå i 2018.

Det enkleste fungerer godt

På kufjøset fôres det med fire rundballer i døgnet, førsteslått, annenslått, helgrøde og tredjeslått. Fôret kjøres ut med fôrutlegger. Geir vurderer å kjøpe en Haru grovfôrblander, men så langt har opplegget fungert godt og gitt ønsket resultat. Geir sitt mål er en moderat ytelse med høgt tørrstoffinnhold og lavt kraftfôrforbruk per produsert enhet.