Marginal negativ utvikling

Utvikling i indeksen for lekkasje og utmjølking er vist i figur 1. De siste 17 årene viser figuren en marginal negativ utvikling, mens lekkasje viser en tilsvarende svak positiv utvikling. Fra og med sommeren 2017 ble derfor egenskapene lekkasje og utmjølkingshastighet vektlagt i samleindeksen for å prøve å maksimere responsen av avlsarbeidet og samtidig optimere seleksjonen for utmjølking. Dette har selvfølgelig ikke fått tid til å virke ennå i forhold til funksjonaliteten til kua, men vi får en indikasjon ved å se på gjennomsnittlig indeks på de 91 oksekalver som er selektert etter 1. juni 2017 (se Tabell 1). Vi ser at vektinga av utmjølking kan økes ytterligere uten at det er noen risiko for lekkasje. Hvis vi øker utmjølkinshastigheten øker vi risikoen for høyt celletall og mastitt. Med et gjennomsnitt på 118 for celletall og 117 for mastitt, ser vi at vi har noe å gå på her og en forsiktig oppjustering av vekta for utmjølking bør være forsvarlig.

Avl for utmjølkingsegen­skaper på besetningsnivå

Utmjølkingsegenskapene er viktige å ta hensyn til når det lages avlsplan. Om det er for robot, mjølkestall eller båsfjøs, ønsker de fleste seg ei ku med god utmjølkingshastighet som samtidig ikke har lekkasje. Det er derfor viktig å følge med både på kua sine indekser for utmjølking, samt hvordan den oppleves i fjøset i forhold til disse egenskapene. Har du ei ku som har lav indeks for hastighet, vil Geno avlsplan velge å bruke en okse som har en tilsvarende høy indeks for denne egenskapen. Dersom kua har en høy indeks for hastighet, men likevel oppleves som seinmjølka, bør du vurdere å velge ‘hastighet’ som individegenskap. Da vil okser med høy indeks for utmjølkingshastighet prioriteres på kua. Samme prinsipp gjelder for lekkasje.

Økt sikkerhet med genotyping

Registreringene av utmjølkingsegenskapene har blitt dårligere de siste årene. Det vil påvirke sikkerheten på indeksene. Det er viktig å vite at dersom kua ikke er genotypa, vil sikkerheten på slike egenskaper være lav. Med genotyping øker den betydelig, og indeksen vil da i mye større grad gi et riktig bilde av kua sitt reelle genetiske nivå for egenskapen. Gode registreringer er uansett viktig. Er du opptatt av sikre indekser for utmjølkingsegenskaper, er grunnlaget for dette nøyaktige registreringer som blir innrapportert til Kukontrollen. Sørg derfor med ditt bidrag til dette!

Geno avlsplan er for tiden under utvikling. Det vil bli større muligheter for brukeren å sette strengere krav til enkeltegenskaper i sin besetning. For de som er spesielt opptatt av spesielle egenskaper (for eksempel utmjølking, eksteriørdetaljer med mere) vil den nye versjonen av Geno avlsplan bli et verktøy med økte muligheter.

Speneplassering framme

Speneplassering framme er også en viktig egenskap for å få kua til å fungere i roboten. Det blir fort tilbakegang for speneplassering bak (tettsittende bakspener) ved å vekte speneplassering framme for sterkt. Vi ser at økninga av vekt på speneplassering framme fra juni 2016, gjør at vi går rett vei for speneplassering både framme og bak.

Jurbalansen kan bli bedre

Jurbalansen er ikke helt tilfredsstillende da vi ser at gjennomsnittet er på 95 (framtunge). Vi må vurdere om vi klarer å oppjustere denne vekta noe. Samtidig veit vi at vi er i en «Skjelvan-bølge» med NRF-genetikk der vi har mye framtunge jur. Likevel mener vi at det er grunnlag for å undersøke om det er rom for å øke vekta av jurbalanse noe. I forhold til import, må vi være oppmerksomme på at skalaen hos Viking Geneitcs er motsatt av vår slik at de avler i retning mer framtunge jur.

For øvrige jureksteriøregenskaper ser vi at den nye vektinga fungerer etter intensjonen og at vi kan forvente god forbedring i jurfunksjonalitet i åra som kommer.