Ensileringsmidler tar vare på verdiene

Fra naturens side har Norge gode forutsetninger for å dyrke mye og godt grovfôr. Kunsten er likevel ta vare på de verdiene som er i graset helt fram til fôrbrettet. De siste åra er det få steder vann har vært begrensingen på avlingene. Men dette gir seg også utslag i mer krevende fortørkingsforhold og en lavere TS (tørrstoff) i surfôret. En høyere TS-prosent i seg selv vil begrense gjæringa og sånn sett ta vare på mer av verdien. Imidlertid er det krevende å komme opp i slike TS- nivåer på kort nok tid, under 24 timer, slik at gjæringa blir nok begrenset. Bruk av ensileringsmidler vil i stor grad begrense gjæringa på samme måte. Effektive ensileringsmidler tar derfor vare på mer av sukkeret og proteinet som er i grovfôret selv ved en lavere TS-prosent. Dermed kan grovfôret stå for en større andel av den totale fôrrasjonen.

Riktig tilsetting

Skal ensileringsmidlene gi ønsket effekten er det likevel viktig at de blir tilsatt på rett sted i høstemaskinen. Ved feil plassering vil avdrift og fordamping kunne bli svært stor. Mye vil da forsvinne og vi får ikke den forventede effekten.

For stor underdosering kan i verste fall gi en negativ effekt i forhold til ingen tilsetning. For syremidler har dette nivået blitt anslått til under halvparten av minimumsdose. Dette er imidlertid ikke vitenskapelig dokumentert og vil helt klart kunne vurderes.

Så er det slik at de ulike midlene oppfører seg noe ulikt. Et syrebasert middel slik som Ensil eller GrasAAT vil raskt senke pH på det graset som blir behandlet. En riktig innblanding er derfor vesentlig for å gi ønsket effekt. I saltbaserte midler som Xtrasil eller Kofasil vil nitritt, som er det viktigste elementet for kontrollere gjæringa, gå over i gass og fordele seg i ballen/massa etter høsting. Disse midlene inneholder også produkter som skal redusere faren for mugg og varmegang. Skal de gi maksimal effekt må imidlertid fordelinga i grasmassen være like god som ved bruk av syremidler.

Plassering av dyser

Det finske landbruksuniversitetet har gjort forsøk på optimal plassering av dyser for ensileringsmidler. Beste resultat på rundballepresser og lessevogner får man ved plassering rett før innmaterrotoren. Her er graset i størst bevegelse og man får «rotet» ensileringsmidlene bedre inn. Samtidig er ikke faren for avdrift like stor som ved plassering over draget rett på strengen. I dag bruker svært mange river og drar sammen flere strenger gras før oppsamling. Dette gir selvfølgelig en økt effektivitet, men for innblandingen og effekt av ensileringsmidler er dette negativt. Å tilsette både ovenfra og nedenfra vil derfor bedre resultatet. Det er viktig å unngå at ensileringsmidlene blir liggende bare på oversiden. Med mye gras inn i pressa på en gang vil man risikere at det ligger lagvis behandlet og ubehandlet gras. For lessevogner er selvfølgelig ikke dette et like stort problem, da graset her blir blandet i selve vogna og ved avlessing.

Dyseplassering i finsnittere

I finsnittere er den optimale dyseplasseringen rett før knivrotoren eller før akseleratoren på selvgående. Her vil luftstrømmen være stor samtidig som kniven/akseleratoren tar unna mer gras enn det som kommer inn. Oppover i tuten er fortsatt luftstrømmen stor, men det er alltid fare at mye gras vil gå rett forbi. Mange velger likevel å sette dysene lengst ut i fylletuten. Dette med tanke på å redusere korrosjon. Her kan imidlertid avdriften bli vel stor, og det er derfor en bedre løsning å velge saltbaserte ensileringsmidler, som gir minimal korrosjon, og så få full effekt. De fleste forsøk viser at syrebaserte midler normalt gir ett bedre surfôr, men om plasseringen av dysene gjør at en større del av syra fordamper vil saltbaserte gi en bedre effekt dersom man ved bruk av disse midlene plasserer dysene på rett sted.

På den tradisjonelle fôrhøsteren er normalt innblandingen veldig bra da grasmengden er begrenset samtidig som luftstrømmen er stor.

Ikke bland syre- og saltbaserte

Bruk av saltbaserte midler skal kun brukes i rundballer eller i utvendige/åpne plansiloer. Nitritten som går over til gass kan ellers bli såpass konsentrert at den vil kunne utgjøre en fare. Syre- og saltbaserte midler skal heller ikke blandes i kanna. Disse midlene virker også på helt ulike måter og av den grunn må man heller ikke blande gras med ulike midler i samme plansilo. Innenfor samme type midler, salt- eller syrebaserte, kan man gjerne blande ulike produkter og ulike fabrikater.

Hvor mye skal man tilsette?

Dosering av ensileringsmidler er alltid oppgitt i liter (eventuelt kg) pr. tonn gras. Men hvor mye veier rundballen eller lasset? Samtidig er det ofte ulikt innhold av tørrstoff i graset og vekta vil også av den grunn variere. Enkelte rundballepresser har kommet med vekt på pakkebordet. Da er det enkelt å justere doseringen fortløpende. For å ha kontroll på avlingsnivået er det uansett viktig å ha en formening om vekta og TS-prosenten i rundballene. Det finnes flere relativt enkle alternativer for veiing av rundballer, både til lasere og stasjonere vekter til bruk ved ballelager. Man vil da for bygge seg egne erfaringer på hva rundballene veier.

Å vite vekta på avlesservogna/hengere kan fort bli mer utfordrende. Da må man kanskje heller regne bakover hvor mange dekar som går pr. lass og ut fra dette prøve å finne hvor mye man har i lasset ut fra følgende formel:

Tonn pr. dekar = Normal TS-avling pr. dekar x prosentandel pr. slått / TS-prosent

Pumpeutstyr

LTI-systemet er ganske enkelt og med liten fare for feil. Imidlertid går det alt vesentlige i dag gjennom ulike former for pumpeutstyr. Det er noe som heter at alt som går rundt kan gå sunt. Pumpeutstyret må derfor også sjekkes i god tid før slått. Pakninger kan tørke ut, og enkelte har nok opplevd at det har vert frostskadd når utstyret tas fram. Stigerør skal alltid tas ut av kanna eller fatet om vinteren om det ensileringsmiddel igjen.

Nøyaktighet i alt arbeid gir alltid ett bedre sluttresultat. Så også ved tilsetting av ensileringsmidler. Resultatet blir aldri bedre enn det man fortjener. Dette gjelder også for effekten av ensileringsmidler.