Prisutvikling og nedgang i drikkemelkforbruk

Sjeføkonomi i Jordbruksverket i Sverige, Harald Svensson, skriver i Husdjur at mens forbruket av drikkemelk i Sverige var 160 kg i 1980 har det gått ned til 76 kg i 2016. I samme periode har forbruket av leskedrikker og vann økt fra 36 kg til 103 kg. Han har videre sett på prisutviklingen og justert den for konsumprisindeksen. Da har melk hatt en prisstigning som er 24 prosent høyere enn konsumprisindeksen. Leskedrikk og vann har derimot hatt en prisstigning som er 31 prosent under gen generelle prisutviklingen i samme periode. Selv om årsakene til fallet i melkeforbruket er sammensatte, mener Svensson at en ikke kan se bort fra at prisutviklingen har hatt en betydelig påvirkning.

Husdjur 1/2018

Nyttig å sjekke ammekalvers sutterefleks

En kanadisk undersøkelse har konkludert med at det vil være nyttig å sjekke nyfødte kjøttfe kalvers sutterefleks og teste antistoffnivå i blodet etter ett døgn for å identifisere de kalvene som trenger spesiell oppfølging. Det viste seg også at de kalvene som fikk råmelk innen fire timer hadde langt mindre risiko for diaré enn de som fikk råmelk innen seks timer.

Kvægkongressen 2018

Ikke båsforbud i Sverige

I forslaget til ny dyrevernlov i Sverige er det ikke noe forbud mot båsfjøs. I forarbeidene til den nye loven lå dette inne, men det har blitt tatt ut av det endelige forslaget. Regjeringen sier den vil se på om det er andre tiltak enn lovgiving som kan stimulere til en rask overgang til løsdrift. Talspersoner for det svenske bondelaget sier utviklingen mot løsdrift går av seg selv. Ingen bygger nye båsfjøs, og 73 prosent av kyrne er allerede i løsdrift.

Husdjur 2/2018

De første og siste er de samme

Det er de samme kyrne som kommer først til melking og de samme som kommer til slutt, men hos resten kan rekkefølgen variere. En australsk undersøkelse i seks besetninger viste at de første og siste 20 prosent av kyrne som kom til melking var de samme, mens rekkefølgen varierte i mellomgruppen. De viste seg også at rekkefølgen holdt seg stabil over de 150 dager som undersøkelsen varte.

Kvæg 12/2017 – 4 State Dairy Conference 2017

Teknologi for grasfôring inne

Jørgen S. Madsen driver økologisk melkeproduksjon i Danmark og har investert i teknisk utstyr fra Irland for å kunne fôre med friskt gras på fôrbrettet langt utover høsten. Utstyret er en vogn (MaksiGrass) med trommelskårlegger som skjærer av graset og kaster det inn i en elevator. Graset høstet, uten å berøre jord, og fôres ut bakfra med bunnkjeder i vognen. Kyrne hos Madsen får nå 18 kg tørrstoff fra gras daglig, som er langt mer enn det som ble oppnådd med beiting. Madsen regner med en fortjeneste på 1 000 DKK pr. ku i året på grunn av i sparte kostnader til kraftfôr og ensilering. Produsenten av MaksiGrass mener fôring med ferskt gras inne vil være en måte å redusere behovet for å kjøpe inn protein.

Bovilogisk desember 2017

Større grupper gir mer knuffing

I en undersøkelse ved Foulum i Danmark så de på atferden til kyr som enten ble flyttet til en gruppe med seks kyr eller med 24 kyr fire dager etter kalving. Det første døgnet etter flytting ble de nykalvede kyrne utsatt for 5,8 bortjaginger ved fôrbrettet i den store gruppen, mens antall bortjaginger var bare på 1,2 i den minste gruppen. Det var også generelt mindre knuffing i den minste gruppen. Forskerne konkluderer med at dyrevelferden blir best for nykalvede kyr i små grupper.

Kvæg 2/2018

Jursår vanlig

En undersøkelse har vist at i Sverige har nesten hver tredje ku jursår (sår i jurkløftas mot fremre jurfeste). De fleste hadde en mild variant, mens en tredjedel hadde en mer alvorlig form med djupe sår i huden og puss. Rase, laktasjonsnummer og jurform er faktorer som påvirker risikoen for jursår. Generelt var jursår vanligere hos SRB-kyr enn holsteinkyr og hos eldre sammenlignet med yngre kyr. Jursår var mindre vanlig hos kyr med sterkt fremre jurfeste.

Husdjur 2/2018

Grovfôrøkonomi

Tall basert på 183 bruk som har vært med på regionsamlinger i regi Grovfôr 2020.

Gjennomsnittlig kostnad for grovfôr: kr 2,71 pr. FEm (variasjon fra 1,40 til 4,60)

Dyrking koster i snitt kr 1,31 pr. FEm (variasjon fra kr 0,37 til 3,11)

De største dyrkingskostnadene: Husdyrgjødsel kr 0,46 og handelsgjødsel kr 0,42 pr. FEm)

Høsting koster i snitt kr 1,40 pr. FEm (variasjon fra 0,51 til 2,65)

De største høstekostnadene: Pressing, pakking, kjøring kr 0,82, slåing 0,18 og nett, plast kr 0,16 pr. FEm)

Grovfôr 2020

Melk på bare gras og korn

Ved Sveriges Lantbruksuniversitet er det gjort et forsøk med en fôrrasjon kun bestående av gras og korn. De 30 melkekyrne som kun fikk gras og korn hadde et råproteininnhold på 13,9 prosent av tørrstoffet, mens sammenligningsgruppen med tilsvarende antall kyr fikk supplement med 2,7 kg kraftfôr, og det økte råproteininnholdet i rasjonen til 16,1. Ytelsen ble 9 211 og 9882 kg melk i de to gruppene. Altså ga redusert råproteininnhold en reduksjon i ytelsen på sju prosent. Det var også tendens til dårligere fruktbarhet og lavere holdpoeng i gruppa som kun fikk gras og korn. Den gruppa hadde imidlertid lavest celletall. Økonomien ved fôring uten proteintilskudd vil avhenge av pris på protein og melk, men forskerne fant at i 2016 var det god økonomi i å spare proteintilskuddet i økologisk melkeproduksjon.

Kvæg 2/2018

Tomt fôrbrett koster melk

Kvægrådgiver Michael Mortensen uttaler til Kvæg at videoanalyser viser at det fortsatt er perioder med tomt fôrbrett i danske besetninger. I 70 prosent av videoanalysene var det tomt for fôr ifra én til seks timer. Vanligste feil som blir gjort er at fôrbrettet blir tomt på natta (fra klokka 0200) og det betyr mindre melk på tanken. Han sier videre at det altfor ofte at kyrne kommer ut fra melking til et tomt fôrbrett.

Kvæg 2/2018

GMO-fri Arlamelk

Fra juni i år skal drikkemelken fra Arla være produsert uten genmodifisert fôr. Produsenter som inngår avtal som å avstå fra å bruke GMO-fôr får et pristillegg på 7,5 danske øre (1 eurocent) pr. kg melk. Press fra varehandelen i Tyskland er en viktig årsak til at Arla går til dette skrittet.

Kvægkongressen 2018

Melkeytelse ammekyr

En fransk undersøkelse der kalvene ble veid før og etter hver amming hadde beregnet melkeavdråtten for Limousine til 1 600 kg, for Charolais til 1 840 kg og for Salers (fransk kjøttferase) til 2 250 kg. Det ble beregnet at 1 kg melk ga 60 gram ekstra tilvekst, og fire kg ekstra melk betyr 48 kg høyere vekt ved 200 dagers alder.

Kvægkongressen 2018

Produksjonen skal bli mer naturlig

Forbrukerne ser i økende grad ut til å være opptatt av at melkeproduksjonen skjer mest mulig naturlig. En artikkel i Bovologisk har sett litt nærmere på hva dette kan innebære. I USA og en del andre land markedsføres det melk produsert utelukkende på gras. Gras ses på som det naturlige kufôret, samtidig som det ikke kan anvendes til menneskeføde. Å skille kalven fra kua rett etter fødsel er ikke naturlig. Julie Johnsen ved Veterinærinstituttet forsker på driftsopplegg som ligger tettere opp til det naturlige som er at ku og kalv har kontakt i sju til ti måneder. Hun arbeider med systemer med bruk av smartporter der ku og kalv kan gå sammen på dagtid, men stenges fra hverandre en tid for kveldsmelking og kommer sammen igjen etter morgenmelking. Videre er det unaturlig for kalven å drikke melk fra en åpen flate fra en bøtte. Ideelt burde også kua kunne velge hvor hun ville kalve. Der viser forskningen at det er førstegangskalverne som er mest opptatt av å gjemme seg for flokken når de skal kalve, og det kan skyldes at de eldre kyrne er mindre redde for at andre kyr skal forstyrre under kalvingen. Professor Jeffrey Bewley fra Universitetet i Kentucky uttaler at det ikke er naturlig for kyrne å ligge parallelt i lange rekker med liggebåser, og å gå på betong til og fra melking og fôrbrett. Han har ikke løsningen, men trekker fram at fjøs med kompost eller djupstrø med halm representerer skritt i retning mer naturlig oppstalling av kyrne.

Bovilogisk desember 2017

EU vurderer tak for landbruksstøtten

Brexit har aktualisert innføring av en maksimalgrense for hvor mye støtte som kan utbetales til et enkelt bruk i EU. Medlem av EU-parlamentet Jørn Dohrmann viser i en artikkel i Mælkeproducenten til at Kommisjonen tidligere har operert med maksimalgrenser på 60 000 og 100 000 euro. Danmark er et av landene med fleste dekar pr. gård, og derfor er det mange som i spenning følger med på om de kan få avkorting i støtten. Dohrmann mener at hvis det innføres et tak for landbruksstøtten er det viktig at dette skjer gradvis for å gi bøndene tid til omstilling.

Mælkeproducenten

Hva forklarer kostnadene i grovfôrproduksjonen?

Avlingsnivå forklarer 37 prosent av variasjonen i grovfôrpris

Markant skille ved 700 FEm/dekar (over er prisen kr 1,93 og under 2,86 pr. kg FEm)

Grovfôr 2020

Mange har hørt mytene om melk

65 prosent av den norske befolkningen har hørt/lest/sett noe om minst én av «melkemytene».

Har du hørt/lest/sett noe om det i løpet av de siste 12 måneder?

www.melk.no

Mindre ammoniakkutslipp fra spaltegulv

Nye målinger visere lavere utslipp av ammoniakk fra spaltegulv enn tidligere målinger, mens de nye målingene viser høyere utslipp fra faste gulv. Dette antas å gjøre det mer aktuelt å velge spaltegulv med kanalomrøring for danske melkebønder.

Kvægkongressen 2018

Familiebruk dominerer i USA

En rapport fra 2017 forteller at 99 prosent av gårdene i USA er familiebruk og disse står for 90 prosent av landbruksproduksjonen. Familiebruk blir i denne sammenhengen definert som en gård der den som er ansvarlig for driften og personer i slekt med denne eier majoriteten av gården. Ikke-familiebruk er gårder eid i partnerskap mellom personer som ikke er beslektet, aksjeselskaper og gårder med innleid driftsansvarlig som ikke er i slekt med eier. Selv om disse brukene bare utgjør én prosent i antall står de for 10 prosent av produksjonen. For å telle med må en gård ha en antatt omsetning av landbruksprodukter over 1 000 dollar. 90 prosent av brukene er karakterisert som små med en omsetning på under 350 000 dollar.

USDA America`s Diverse Family Farms, 2017 Edition

Produksjon av kumjølk og storfeslakt etter antall årskyr

Driftsgranskingar i 2016