Semin til nye høyder

Når Genos egenproduserte kjønnsseparerte sæd (REDX) etter hvert kommer ut i alle dunker, begynner en ny epoke i seminhistorien. Fra fullt påsett av alle kviger vil vi bevege oss i retning rekruttering av nye melkekyr bare fra de genetisk beste kyr/kviger og produksjon av krysningskalver på resten av besetningen.

Kombinasjonen GS og kjønnsseparert sæd er krutt. GS (genomisk seleksjon) har i seg selv økt avlsframgangen formidabelt. Med GS-testing av hunndyrene i besetningen og bruk av «hunnsæd» på de beste dyrene vil det genetiske nivået i besetningen øke og rekrutteringskostnadene reduseres. Samtidig kan kjøttproduksjonen øke med bruk av kjøttfesæd på en del av de kyrne en ikke vil rekruttere fra.

Kombinasjonen GS og kjønnsseparert sæd er krutt.

Amund Hågenrud i Tine har i en artikkel på side 20 gjort noen dekningsbidragskalkyler over bruk av kjønnsseparert sæd. Kalkylene tar utgangspunkt i to bruk med henholdsvis 25 og 54 årskyr. Det er lagt til grunn like mye bruk av kjønnsseparert sæd, vanlig NRF-sæd og kjøttfesæd. Med det skisserte opplegget vil det produseres et overskudd av kviger som kan selges som livdyr eller slakt.

Hågenrud har beregnet en økning i dekningsbidraget pr. årsku på 2 915 og 2 758 kroner for de to eksempelbesetningene. Da er ikke verdien av frigjorte plasser på grunn av kortere framfôringstid på oksene eller verdien av økt avlsframgang i besetningen medregnet. Totalt for de to besetningene er det altså snakk om en gevinst på i størrelsesorden 72 000 og 149 000 kroner.

I andre enden av den teknologiske utviklingen står gårdsoksen. Knut Ingolf Dragset i Geno har sett på økonomien ved bruk av egen okse sammenlignet med semin (se artikkel side 22). Bare for egenskapene melk og fruktbarhet har han beregnet et økt genetisk potensial på 4 400 kroner for seminoksedøtre sammenlignet med gårdsoksedøtre. De siste seks årene har det genetiske potensialet økt fire ganger så mye for semindøtrene.

Hvis en hadde gjort tilsvarende analyser for alle de andre egenskapene i avlsmålet ville selvsagt forskjellen blitt enda større. Og da er det ikke gjort noen vurderinger av HMS-gevinsten ved å slippe å håndtere en avlsokse. Dette angis å være en viktig årsak til at bruken av egen okse på sterk retur i et land som Danmark.

Med GS og kjønnsseparert sæd løftes gevinsten med semin ytterligere, og gårdsoksen kommer enda dårligere ut i sammenligningen. Hvis vi summerer det økte genetiske potensialet med bruk av semin med det økte dekningsbidraget med bruk av kjønnsseparert sæd/bruksdyrkryssing blir forskjellen over 7 000 kroner pr. årsku i disfavør av gårdsoksen. Da er det mulig å investere mye i tid og utstyr for brunstkontroll eller avtaler med veterinær for jevnlig oppfølging hvis det er det som er nødvendig for å gå over til semin.

Det er unektelig spennende tider i storfeavlen for tiden. Embryoopplegget som er i startgropen vil gi ytterligere bidrag til avlsframgangen. Kombinasjonen GS/REDX tar semin til nye høyder, og en skal etter hvert ha god råd for å holde seg med egen okse.