Hva koster det å få kalv i kua?

Dersom man tar utgangspunkt i at det brukes 1,7 insemineringer pr. påbegynt ku/kvige vil det gi en pris på ca. kr 1000,- pr. drektighet ved bruk av semin. Flere faktorer påvirker prisen. På gårder med mange dyr vil det bli flere sammenfallende insemineringer pr. besøk, noe som reduserer prisen pr. ku. Sliter man med fruktbarhet vil det brukes flere insemineringer enn gjennomsnittet for å få kalv i kua. Dette vil øke prisen. Tilsvarende vil godt fruktbarhetsarbeid senke prisen pr. drektig ku/kvige. Verdien på okse-sæden spiller også inn. Brukes det mange dyre okser med høy avlsverdi vil prisen øke. Brukes det tilbudsokser på de mordyra som det ikke skal rekrutteres fra, senkes prisen.

Hva koster gårdsoksen?

Gårdsoksen har også en pris. Gjennomsnittlig innkjøpspris for okser i alderen 15–18 måneder fra Nortura lå på kr 24 000,- i perioden 2015–2017. Rekrutteres gårdsoksen fra egen besetning blir prisen lavere. Oksen skal ha fôr i den tiden den er i tjeneste, og den tar opp plass der det ellers kunne stått ei ku i produksjon eller ei kvige til rekruttering. Etter endt tjeneste er det en restverdi i form av et slakteoppgjør, som i gjennomsnitt er litt lavere enn innkjøpsprisen. Noen av oksene kan være sterile. Dette er ikke noe stort problem hos NRF, men blir det ikke oppdaget i tide kan det få store konsekvenser i enkelttilfeller. Ut fra dette kan det beregnes en teoretisk verdi for hva det koster å ha en okse i kuavdelinga, en okse i kvigeavdelinga eller to okser, en i ku avdelinga og en i kvige avdelinga (tabell 1 og figur 1).

Billigere med gårdsokse i store besetninger

Figur 1 viser at det er billigere å bruke gårdsokse enn semin i store besetninger når man ser isolert på hva det koster å få kalv i kua. Lykkes man ikke med fruktbarhetsarbeidet slik at det blir mange insemineringer pr. påbegynt ku og kvige, vil forskjellen bli enda større. Dersom kostnaden til gårdsokse skal bli lavere enn kostnadene til semin, viser beregningene at det må bedekkes flere enn ca. 12–14 kviger i året, eller flere enn ca. 35 kyr. Brukes det gårdsokse mister man verdien av den avlsmessige fremgangen. Den avlsmessige fremgangen vil ha større verdi enn det man eventuelt sparer på seminkostnader ved å bruke gårdsokse.

Hva er den avlsmessige fremgangen verdt?

Den avlsmessige fremgangen er ikke like lett å tallfeste for alle egenskaper. Typiske bruksegenskaper som for eksempel utmelkingshastighet vil kunne gi negative økonomiske konsekvenser om det brukes en okse med høy indeks for utmelkingshastighet på ei ku som er lettmelka fra før. Da kan man få et avkom som sliter med lekkasje og større sjanse for høyt celletall med de økonomiske konsekvensene som det medfører i form av flere mastittbehandlinger og tidligere utrangering. I motsatt fall, om det brukes en okse som gir høy utmelkingshastighet på et mordyr som er tungmelka, vil avkommet kunne få mere normal utmelkingshastighet og dermed bli et økonomisk mere lønnsomt dyr med lavere celletall og kortere melketid. Brukes det semin, vet man hvilke egenskaper oksen arver ned og man kan velge en som passer godt til kua eller kvigas egenskaper. For å tallfeste verdien av den avlsmessige fremgangen har vi i denne omgang sett på egenskapene melkeytelse og fruktbarhet.

Sammenheng mellom genotype og fenotype

En ting er det genetiske potensialet, en annen ting er hvordan genene kommer til uttrykk. Har en kvigekalv genetisk potensial til høy ytelse hjelper det ikke hvis kalven har vært plaget med sykdom i oppdrettsperioden og dermed ikke får tatt ut potensialet sitt. Tilsvarende vil ikke genene kunne komme til uttrykk om fôring og miljø ikke står i stil med potensialet for melkeytelse.

Melkeytelse og fruktbarhet

Avlsindekser for melkeytelse og fruktbarhet er omregnet til kroner og øre (figur 2 og 3). Avlsindeksutvikling hos døtre av gårdsokse og hos døtre av seminokse er hentet fra Kukontrollen. For disse egenskapene ser vi en interessant utvikling. På melk utgjør forskjellen i verdien av potensiell ytelse i 2017 på gårdsoksedøtre sammenlignet med seminoksedøtre til sammen kr 3 500,- og for fruktbarhet er tilsvarende tall kr 900,-. Til sammen vil altså en seminoksedatter i gjennomsnitt kunne skape en merverdi på kr 4 400,- pr. dyr pr. år sammenlignet med en gårdsoksedatter når en ser på egenskapene melkeytelse og fruktbarhet. Det er viktig å poengtere at tallene viser et inntjeningspotensial ved optimal drift og ikke et overskudd. Skal det for eksempel produseres mere melk må også innsatsfaktorene stå i forhold til den økte produksjonen.

Utvikling de siste seks årene

Ser man på utviklingen i de seks siste årene har gårdsoksedøtrene økt sitt potensial for egenskapen melkeytelse tilsvarende en verdi på kr 1 600,- mens gårdsoksedøtrene bare har økt sitt potensial med en verdi tilsvarende kr 400,- i samme periode. Verdien av potensiell melkeytelse hos seminoksedøtrene har økt fire ganger så mye som potensialet hos gårdsoksedøtrene.

På fruktbarhetssiden er forskjellen mellom de to gruppene enda større. Verdien av økning i gruppen med døtre av gårdsokser har vært på kr 100,- mens tilsvarende i gruppen med seminokse døtre har vært på kr 600,-. Altså seks ganger så mye.

Utvikling fremover

Med ny teknologi på trappene er det grunn til å tro at den avlsmessige fremgangen i gruppen med seminoksedøtre vil gå enda raskere. GS-testing åpner for en sterkere avl på hunndyrsiden. Både i form av at bonden kan rekruttere neste generasjon fra besetningens hunndyr med størst genetisk potensial og i form av at Geno kan produsere embryo fra de beste hunndyra i landet slik at disse står for en større andel av neste generasjon enn de ellers ville gjort. Bruk av kjønsseparert sæd på de beste mordyra vil også øke den avlsmessige fremgangen på besetningsnivå.

Hva kan oppnås ved omlegging fra gårdsokse til semin?

Ved omlegging fra gårdsokse til semin i en besetning på 40 årskyr er det forventet at det avlsmessige etterslepet halveres for hver ny generasjon med seminoksedøtre. Når den økonomiske forskjellen mellom potensialet hos seminoksedøtrene sammenlignet med potensialet hos gårdsoksedøtrene ligger på kr 4 400,- pr. dyr pr. generasjon vil man kunne forvente en forbedring på kr 2 200,- for den første generasjonen (tabell 2). I en besetning på 40 årskyr vil det utgjøre kr 88 000,- for den første generasjonen med seminoksedøtre. Etter fem generasjoner er forskjellen mellom seminoksedøtrene og gårdsoksedøtrene så godt som utlignet. Dersom man akkumulerer opp verdien av den avlsmessige fremgangen i løpet av disse fem generasjonene, og trekker fra seminkostnadene, vil det kunne gi et potensial på i overkant av kr 500 000,-

Velger man for eksempel å bruke gårdsokse i en periode med bruksutbygging i en besetning med 40 årskyr, vil man etter fem generasjoner ha en besetning som gir ca. kr 500 000,- mindre å betale renter og avdrag for enn om man hadde fortsatt med semin også i byggeperioden.

Valget er ditt

Den merverdien som den avlsmessige fremgangen skaper for hver enkelt bonde vil kunne komme ut i pluss selv om det brukes mere tid og kostnader på å lykkes med fruktbarheten. Verdien av den avlsmessige fremgangen vil lett kunne finansiere en fastdyrlegeavtale eller mange besøk fra en helserådgiver dersom det er det som skal til for å lykkes med inseminering. Det er opp til deg om du vil være med når avlstoget nå øker farten.