To eksempelbesetninger

Som utgangspunkt for beregningene startet vi med to besetninger som er relativt gode på oppfôring av okser, men med forskjellig besetningsstørrelse for å ha to ulike utgangspunkt å starte med. Besetning A har 25 årsdyr og besetning B har 54 årsdyr.

For besetningene er det gjort følgende forutsetninger: Det er 1,20 kalvinger per årsku, det er maksimal utskiftning av hunndyr, det vil si alt går til påsett og det slaktes ut tilsvarende antall kyr, det er et kalvings intervall på 12 måneder og vi har 50 prosent kjønnsfordeling.

For besetningen med 25 årsdyr tok vi utgangspunkt i en oppfôringstid på oksene på 18 måneder og en oppnådd slaktevekt på 320 kg og slakteprisen ble 56 kr/kg. Besetningen med 54 årsdyr hadde i snitt en oppfôringstid på 19 måneder, oppnådde en vekt på 350 kg og fikk betalt 62 kr/kg. Dette er snittpris og vekt.

Med dette som utgangspunkt simulerte vi hva som er mulig å oppnå om disse to brukene hadde benyttet seg av kjønnsseparert sæd og kjøttfesemin.

Lavere utskiftingsprosent

Et mål ved overgangen til bruk av kjønnsseparert sæd av NRF er å oppnå en lavere utskiftningsprosent av hunndyr, og målet vi har satt oss er 30 prosent. Som et utgangspunkt skal vi da bruke kjønnsseparert sæd på de 30 prosentene vi vil ha med videre, de resterende kan vi bruke hva vi vil på. Det er få eller ingen som vil legge alle eggene i en kurv på denne måten slik at vi antar det må med noen ekstra dyr med vanlig NRF-sæd for å være på den sikre siden, mens på de resterende kan det brukes kjøttfesæd. Dette gir en seminfordeling på 33 prosent/33 prosent/33 prosent.

Høyere seminkostnader

Ved bruk av den kjønnsseparerte sæden må vi regne med noe mer omløp og høyere kostnad til inseminering. Ut fra dette har vi økt kalvingsintervallet fra 12 måneder til 12,7 måneder. Lengre kalvingsintervall vil gi færre antall kalver, og antall kalvinger per årsku vil gå ned fra 1,2 til overkant av 1 kalving per årsku. Vi vil med kjønnsseparert sæd også få en annen fordeling i forhold til kjønn, og 66 prosent blir kvigekalver.

Halvparten krysningsokser

For oksene sin del vil det bli noe færre dyr, og fordelingen blir 50 prosent NRF-kalver og 50 prosent krysningskalver. I tallmaterialet vi gikk gjennom er det ikke vesentlig forskjell på vekter mellom NRF-okser og kryssingsokser. Største forskjellen er alderen de ble slaktet ut på, og mulighet for en bedre slakteklasse. Det blir brukt snittvekter og alder for alle oksene. Oppfôringstiden på oksene blir derfor senket med én måned, selv om den for krysningene er to måneder kortere og enda mer i enkelte tilfeller. Pristabeller er brukt for å finne kjøttprisen. Her har vi antatt at den dårligste halvdelen hever seg til O+. For den største besetningen er driftsopplegget fintunet så mye at det var lite å hente på pris, men hos den mindre produsenten blir det større utslag. Årsaken er utslagene som kvalitetstillegget gir samtidig som denne besetningen har tilpasset seg angusavtalen. Den avtalen er meget gunstig i melkebesetninger, og for oppfôring til ca. 320 kg treffer man bra i forhold til hva som blir levert på avtalen i dag. Dette gjør at snittprisen for slakt på 25 årsdyr heves fra 56 kr/kg til 62 kr/kg, mens for den større besetningen holder prisen seg likt.

Overskudd hunndyr

Med bruk av kjønnsseparert sæd får vi et overskudd av hunndyr. Dette er hunndyr av ren NRF og halvkrysninger. For disse måtte vi sette en snittverdi for slakt/salg, og denne ble satt til kr 20 000. Bakgrunnen for dette er at ved salg av halvkrysninger som drektig ammeku ved 20 måneder kan man oppnå en pris nærmere kr 25 000. Ved salg som drektig kvige til melkeproduksjon kan man oppnå en pris på kr 20 000. Ved slakting kan må få priser opp mot kr 18 000, men det krever fokus i fôringen. Alternativt kan man slakte tidligere og spare kostnader. Ut fra mjølkonomitallene til gårdene har oppdrettskostnadene per årskvige ligget fra kr 7 916 og opp til kr 9 214 de siste tre årene.

Dekningsbidragskalkyle

Med utgangspunkti forutsetningene beskrevet over har vi laget en dekningsbidragskalkyle (ØRT) for å se hvilket potensial det ligger i å benytte seg av kjønnsseparert sæd på de beste hunndyrene i kombinasjon med bruk av kjøttfesæd på de dyrene man ikke vil rekruttere melkekyr fra.

For 25 årsdyr går dekningsbidraget før tilskudd fra kr 857 499 til kr 930 386. Dette er en differanse på kr 72 887, eller kr 2 915 per årsdyr. For 54 årsdyr går deknings­bidraget fra kr 1 963 063 til kr 2 112 046, en differanse på kr 148 983, eller kr 2 758 per årsdyr.

Største gevinsten ligger på hunndyrsiden

For oksene sin del går dekningsbidraget ned. Selv om dekningsbidraget per okse øker, blir det færre okser som gjør at dekningsbidraget går ned. Den største verdien ligger på hunndyrsiden. Ved å vite hvilke dyr man skal satse på selv er det mulig kvitte seg med kviger på en måte som gir en høyere fortjeneste enn ved full utskiftning i besetningen. Å realisere verdien skjer enten ved salg av hunndyr, eller slakt av kviger. Verdien av å kunne spare kostnader skal heller ikke undervurderes, kanskje spesielt i år som dette hvor mange sliter med å få nok fôr til egen besetning.

I tillegg vil et lengre kalvingsintervall på sikt føre til at man har færre kalver. Med en prosentvis økning i kjønnsfordelingen til fordel for kviger holdes kvigeantallet relativt konstant. For oksene sin del går antallet betydelig ned. Hvis man har bingene klare vil det være mulig å fylle opp disse med innkjøpte okser, og dekningsbidraget vil øke ytterligere. Alternativt kan man bygge et noe mindre bygg.