God økonomi i økt livstidsproduksjon
Økt livstidsproduksjon innebærer mange fordeler, men det er ingen quickfix-løsning for hvordan dette skal oppnås.
Tekst og foto
rlr@geno.no
Professor Albert De Vries fra Universitetet i Florida mener optimal livstidsproduksjon handler om å avveie oppdrettskostnader, melkeproduksjon og genetisk framgang.
I amerikansk melkeproduksjon er utrangeringsprosenten 38 og kyrne har et produktivt liv på to år og åtte måneder. Professor Albert De Vries fra Universitetet i Florida kunne på Dansk Kvægkongres fortelle at det er stor interesse for å holde kyrne i produksjon lenger. Han mente årsakene til høy utrangering hadde med tradisjon å gjøre. Holdningen har vært at en trenger alle kvigekalvene som blir født i besetningen, og at høyt kvigepåsett er viktig for genetisk framgang. Dessuten har det i USA ikke vært noe lukrativt marked for overskuddskviger og heller minimalt å tjene på å produsere krysningskalver for kjøttproduksjon. De Vries mente det er for liten forståelse for hvor mye kvigeoppdrettet koster.
Tjene inn seg selv
Ei kvige begynner ikke å tjene inn oppdrettskostnadene før hun kommer i produksjon. Ytelsen vil avgjøre hvor lang tid det går før kviga er i null og kan begynne å tjenes penger (se figur 1). Mange kviger slaktes før de går i null. De Vries viste effekten utrangeringsprosenten har på kvigenes fôropptak fordelt på kyrne. Høy utrangering betyr mange kviger og en lav fôreffektivitet hvis kvigenes fôropptak fordeles på kyrne. For en 100-kyrs besetning der kvigene kalver første gang ved 24 måneder vil det å redusere utrangeringsprosenten fra 40 til 25 bety at behovet for kviger reduseres med 33.
Finn optimum
For å finne optimal utrangeringsprosent mente De Vries at en må veie oppdrettskostnader og melkeproduksjon (fjerde laktasjon er den som gir mest melk) opp mot tap i genetisk framgang (lengre generasjonsintervall med lavere kvigepåsett). I både Nederland og USA har den genetiske trenden for livstidsproduksjon for Holstein vært positiv, mens det fenotypisk har gått motsatt vei. Beregninger viser at det være lavest kostnader ved å beholde kyrne til og med sjette laktasjon. Kostnadene faller mye fra første til tredje laktasjon, mens det flater ut fra fjerde laktasjon. De Vries mente bøndene har behov for verktøy som sammenligner framtidig cash-flow ved å beholde kua sammenlignet med å sette inn ei kvige for bedre å utrangere de riktige kyrne på riktig tidspunkt. Kuas ytelsesnivå og hvorvidt kua er drektig eller ikke har stor betydning. Prisen på livkviger vil selvsagt også påvirke hva som er økonomisk optimalt.
Gjennomsnitt 2,5 laktasjoner i Danmark
I Danmark er gjennomsnittet for alle raser 2,5 laktasjoner og det er svakt stigende. 79 prosent av levendfødte kvigekalver vil leve til de har kalvet en gang og bare 55 prosent lever til 160 dager etter andre kalving. Rasmus Skovgaard Stephansen fra Seges fortalte at de har sett litt nærmere på livstidsproduksjon og kuas avvik fra besetningsmidlet. Da ser de stor effekt av jurbetennelse og litt mindre effekt av stoffskiftesjukdommer og såleblødning. Fruktbarhet vil naturlig nok også påvirke hvor langt produktivt liv kua får.
Figur 1. Tiden det tar før kviga har betalt for seg (arbeid og bygningskostnader ikke medregnet)
Figur 2. Krysshøyde og livstidsproduksjon
Eksteriør og livstidsproduksjon
Skovgaard Stephansen presentere resultater fra sammenligning eksteriørvurderinger og livstidsproduksjon. For krysshøyde hadde Holstein allerede passert optimum, og bør ikke bli større (se figur 2). For andre eksteriøre egenskaper var konklusjonen at bedre hasestilling, bedre hasekvalitet, bedre knokkelbygning, bedre forjur, bedre midtbånd og litt bedre jurdybde vil være gunstig for livstidsproduksjonen. Bedre management var det som ifølge Skovgaard Stephansen det som på kort sikt kan få opp livstidsproduksjonen. På lengre sikt er det investering i bedre produksjonsforhold med bedre dyrevelferd, nye fôringsstrategier og avl som vil kunne være med å heve livstidsproduksjonen.