Fiber i gras og surfôr

En stor del av energiverdien i gras består av fiber (NDF). Selv ved veldig tidlig slått utgjør fiberandelen som regel godt og vel 40 prosent av tørrstoffet. Så lenge graset er forholdsvis bladrikt og ikke har utviklet for mye strå, er fiberandelen for en stor del fordøyelig for drøvtyggere.

Fiber (NDF) i gras slått ved et tidlig utviklingsstadium er ikke like stabilt for nedbrytning som i seint slått gras. Dette skyldes mindre grad av lignifisering. Lignifisering er måten plantene styrker strået etter hvert som graset vokser seg høyere. Jo lenger graset får utvikle seg mot å sette skudd og blomstre for å danne frø og formere seg, desto stivere og mindre fordøyelig blir fiberandelen i planten.

Ferdig ensilert surfôr har normalt lavere fiberinnhold (NDF) enn graset hadde når det ble høsta. Ser vi på statistikken over grovfôranalyser i FAS (nordisk database over grovfôranalyser), viser gras og surfôr med omtrent samme fordøyelighet (høstetid) ulik fiberandel. Typisk går NDF-innholdet ned med omtrent 10 prosent fra graset blir høstet og fram til ferdig ensilert surfôr. Samtidig som fiberandelen går ned øker andelen ufordøyelig fiber (iNDF) i surfôret i forhold til tilsvarende grasmateriale. Dermed har vi tapt en verdifull energikilde for drøvtyggerne våre.

Tapt proteinverdi

Ser vi på råproteininnholdet på samme måten og sammenligner næringsinnholdet i gras og surfôr med samme fordøyelighet, ser vi at råproteininnholdet øker på veien fra gras til ferdig surfôr. Råproteininnholdet angir det totale nitrogeninnholdet og sier ikke så mye om hvor mye som er i form av protein. I ferskt gras og særlig i tidlig høsta bladrikt gras kan opptil 90 prosent av nitrogenet være bundet i form av protein. I surfôr derimot, vil ofte under 50 prosent av nitrogenet være i form av protein, men isteden omdannet til såkalt «ikke-protein-nitrogen» (ammoniakk-nitrogen, enkle aminosyrer, peptider og aminer).

Surfôrkvalitetene i FAS viser at andelen løselig protein ligger rundt 60 prosent av råproteinet og aller høyest (66 prosent) ved tidligst høsting (OMD-fordøyelighet over 75 prosent) da råproteininnholdet er ekstra høyt.

Dette ser vi igjen i AAT-verdien som er den reelle proteineffekten grovfôret har fôringsmessig for en drøvtygger. AAT består som kjent av protein som passerer vomma uten å bli nedbrutt i tillegg til mikrobeprotein som dannes i vomgjæringa. AAT-innholdet i gras kan typisk ligge over 100 gram pr. kg tørrstoff. I ferdig ensilert surfôr derimot, er ofte AAT-innholdet fra samme grasmateriale redusert til 80 gram.

Rask tørking virker

Tørrstoffinnholdet i plantematerialet er den faktoren som har størst betydning for åndingstapet så lenge det er lufttilgang. Effektiv fortørking og riktig bruk av ensileringsmiddel etter forholdene motvirker nedgangen i fiberinnhold og nedbrytningen av protein til løselig nitrogenforbindelser og ammoniakk. På den måten bevares mer av næringsstoffene og tap av tørrstoff (plantemateriale som omdannes til CO₂ blir betydelig redusert). I tillegg vil vanninnholdet i fôret som skal ensileres i stor grad påvirke gjæringa fram til stabilt surfôr. Mikroorganismene er avhengige av vann og løselige sukker som også følger vannfasen for å formere seg.

Også for nedbrytninga av proteinet er fortørking effektivt, men det må skje fort. Fortørking under fuktige og vekslende forhold og over lang tid for å oppnå ønsket tørrstoffprosent vil øke nedbrytninga av proteinet i grasmassen. Mikroorganismer og deres enzymer står for denne nedbrytningen, og tørking vil redusere denne aktiviteten. Hvis ikke rask tørking er mulig vil ensileringsmidler kunne hjelpe til med å styre prosessen og redusere skadene.

Spre bredt

Tidlig slått gras har stor bladandel og tørker fortere enn gras som har rukket å sette stengel og skudd. Under gode høsteforhold er det viktig at mest mulig av graset blir eksponert for sol og varme. Ei tjukk skår etter en bred slåmaskin forhindrer mye av graset fra å bli effektivt fortørket. Ved breispredning kan en dag med finvær være det som skal til for å tørke graset godt nok for å begrense næringstapet. Er det derimot utrygt for regn, kan streng og ensileringsmiddel gi bedre odds for å lykkes.

Stengelbehandling har mest betydning når man ønsker høyt tørrstoffinnhold (over 35 prosent). Slik behandling vil gi mer luft i plantematerialet sammenlignet med at graset blir liggende helt flatt. Stubbehøyde og ikke minst fuktigheten i bakken vil påvirke tørkeresultatet.

En liten tørk etter sammenraking før pressing/innkjøring kan gjøre underverker. Under gode høsteforhold med sol og bris, vil tørrstoffinnholdet nå 35 prosent i løpet av en dag. Dette i motsetning til ved strenglegging hvor det har lett for å bli veldig tørt i toppen av strengen, mens graset kan være like bløtt under strengen der lys og luft ikke får komme til.

Behandles forsiktig

Vi ønsker ikke å fortørke mer enn nødvendig for å stoppe næringsavgangen. Gjentatte behandlinger med sprederive og samlerive bør unngås. De mest næringsrike plantedelene, som også er mest fordøyelig for dyra, vil gå tapt. Det vi har sikret gjennom effektiv fortørking blir liggende igjen på jordet og blir til gjødsel og ikke mat.

Mer strårikt materiale som er godt fortørket blir vanskelig å pakke godt og risikoen for feilgjæring, varmgang og mugg vil øke.

Glemmer ikke været

Etter en sesong som 2017 hvor mange opplevde store utfordringer med været gjennom store deler av høstesesongen er jeg smertelig klar over at råd om fortørking kan virke provoserende på mange.

Når vi nå snart går en ny høstesesong i møte, er det allikevel en god start å ha tenkt igjennom og lagt en god høstestrategi. Hvor mange slåtter? Ved hvilket utviklingsstadium skal graset slås? Hva slags utstyr har jeg til rådighet? Lagringsmetode? Hvor store er mulighetene for å få til effektiv fortørking?

Selv om vår FAS-statistikk viser at rask og effektiv fortørking langt på vei trumfer effekten av ensileringsmidler, vet vi alle at været ikke alltid er med oss. Da har vi gode ensileringsmidler som hjelper til å begrense og styre gjæringsprosessene og hindre store næringstap.