Effektiv maskinlinje gir lave kostnader
Tall fra Grovfôr 2020 viser at høy avling gir lave grovfôrkostnader. Men også økologisk drift og relativt liten avling kan gi lave grovfôrkostnader. Buskap har besøkt melkeprodusentene Sverre Haga i Nannestad og Torgeir Ulsrød i Aremark.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
.jpg)
Kabberud gård i Nannestad kommune i Akershus
Sverre Haga
Areal: 434 dekar inkludert leie
Avling grovfôr 2016: 947 FEm/dekar
Grovfôrkostnad 2016 uten jordleie: kr 1,52 FEm
Melkekvote: 376 000 liter
Avdrått: 8 500 kg, robotmelking i ombygd båsfjøs
Sverre Haga i Nannestad tar en rundball fra hver av de tre slåttene og blander sammen til grovfôr på fôrbrettet. – Jeg vil at kyrne skal få mest mulig stabilt fôr og unngå fôrskifter, sier Haga.
Sverre Haga på gården Kabberud i Nannestad rett vest for Gardermoen er blant dem som tar aller høyest grovfôravlinger på Østlandet. Det betyr samtidig at han har av de laveste grovfôrkostnadene. I 2016 fikk Haga en avling på 947 FEm pr. dekar. – Vi har gjort noen endringer i driftsopplegg som har slått positivt ut, sier Haga. Når det gjelder dyrking har de allerede i flere år spredd gjødsel med slepeslanger. – Da kommer vi tidligere utpå om våren, og vi får spredd mer møkk i våronna. Rundt 2/3 av husdyrgjødsel spres om våren og resten etter 1. slått, opplyser Haga. Dette resulterer både i lave kostnader til spredning av husdyrgjødsel, bedre utnyttelse av nitrogen i gjødsla pluss at det kjøpes inn under en tredjedel med kunstgjødsel pr. fôrenhet sammenlignet med snittbruket. På leiearealet (ca. 1/3) spres imidlertid husdyrgjødsel med tankvogn.
Halve dyrkingskostnaden
Normalt pløyer Sverre opp enga etter tre år. Dette gjøres om våren og etter at det er sprøytet med glyfosat om høsten. – Men det det er ikke alltid vi pløyer. På noe areal harver vi bare med gåsefotharv, opplyser Nannestadbonden.
Sum dyrkingskostnader pr. fôrenhet ender på 56 øre i 2016. Det er halve kostnaden sammenlignet med gjennomsnittsbruket på Østlandets flatbygder.
Slåmaskin uten stengelknekker og ny presse
Også for høstekostnader ligger Sverre godt under snittbruket. Det er særlig på slåmaskin pluss pakking, pressing og hjemkjøring han sparer kostnader. Nå har han alt areal innen en drøy kilometer fra gården og dermed kort frakt. Men samtidig har han gjort to tiltak for å være mer effektive i slåtten. – Vi har byttet ut en 2,8 meter slåmaskin med stengelknekker med en fire meter uten stengelknekker. Det gir større kapasitet, forklarer Sverre. – Stengelknekker har fordeler hvis en vil ha mer enn 40 prosent tørrstoff i graset, men det gjelder bare hvis en dyrker høy eller høyensilasje. Når vi høster silo vil vi ha tørrstoffprosent på 30–40. Da trenger vi ikke slåmaskin med stengelknekker, for graset tørker like raskt opp uten, opplyser Haga.
Mer effektiv rundballepressing
Dette gir mulighet for en rimelig og mer effektiv slåmaskin. Også på rundballepressing er gården nå mer effektiv. – Vi har byttet fra ei Kverneland biopresse til ei Claas kombipresse der pakking foregår i annet kammer enn pressing. Dermed øker kapasiteten på pressing, forklarer Sverre. Og rundballepressa er fortsatt ikke større enn at den fint dras med gårdens største traktor, en John Deere 6430. Sverre ønsker ikke for tungt utstyr på gården og legger også vekt på dekkutrustning. Kombipressa har 710-hjul.
Bruker mer på ensileringsmiddel og sammenraking
De eneste postene der Sverre ligger over snittbruket i kostnader er sammenraking, ensileringsmiddel pluss plast. Slåmaskin uten stengelknekker betyr mer sammenraking. På ensileringsmiddel har Haga økt bruken fra tre til fire liter pr. tonn. Og han bruker litt mer plast enn gjennomsnittet (åtte lag plast). Men avlingene i 2016 var svært gode. I 2017 gikk avlingen ned til 781 fôrenheter pr. dekar. Det ble også mer jobb til høsting på grunn av vanskelig vær pluss lavere tørrstoffprosent og mindre fôrenheter i hver rundball. Det betyr at grovfôret siste år trolig kostet nær 2 kr pr. fôrenhet hos Haga.