Dagens avlsopplegg

I dag er det Asbjørn som setter opp avlsplanen i besetningen basert på opplysninger som noteres fortløpende. I dag har besetningen gjennomsnittlig avlsverdi på 14,6. Verdien gjorde et hopp fra 2014 til 2015. Bakgrunnen var at mange hunndyr ble GS-testet fordi de var med i et prosjekt der Geno skulle GS-teste et stort antall hunndyr for å komme i gang. Etter det GS-testes så langt bare de kalvene som Geno etterspør. Asbjørn forteller at de «er på hugget» når nye okser kommer i katalogen og har noen ganger vært så tidlig ute at oksene ikke er i dunken. Seminteknikeren har prøvd å roe ned avlssjefen i Bjørgeberget flere ganger, for Asbjørn er slett ikke fornøyd med at han ikke får oksene som står øverst på lista.

Bruksdyrkryssing

Besetningen har og benyttet seg av bruksdyrkryssing, og inseminert med Limousin på kyr som det ikke skal settes på kalver etter. Det er en effektiv metode for å sikre at besetningen ikke drar med seg seinmjølka kyr og dårlige jur. I tillegg oppnås det en god merpris for slike kalver, og det har heller ikke vært vanskelig å omsette kvigekalvene. De er ettertraktet som mordyr med god produksjonsevne.

Ny oppskrift for avl

Det er slett ikke plankekjøring å se konsekvensene av de mulighetene som nå byr seg for norske mjølkeprodusenter. Årsmøteutsending Kristian Hovde er likevel tydelig i sin tale.

– Alle NRF-kviger bør GS-testes. 250 kroner per dyr er ei billig investering for å få sortert kvigene, hvem skal insemineres med kjønnsseparert sæd og hvem bør du legge inn embryo på, sier Kristian.

Kjønnsseparert sæd har besetningen noe erfaring med, uten at det har vært udelt positivt, men Kristian er klar på det å bruke kjønnsseparert på kviger vil gi et helt annet tilslag enn når det brukes på kyr i høg produksjon. – Gi dem i hvert fall én mulighet, og bruk vanlig sæd på omløpet er hans råd.

Asbjørn ser en helt annen fleksibilitet når kjønnsseparert NRF-sæd blir tilgjengelig i dunken til sommeren. Da går det an å ta et valg der og da når det er god brunst.

Embryo på kviger med dårligs GS-verdi

Embryo på kvigene med dårligst GS-verdi blir noe helt nytt. Kristian forteller at han selv har brukt embryo de siste sju årene med brukbart tilslag i sin kjøttfebesetning. Han mener det er best å legge inn embryo ved naturlig brunst. Sju dager etter høgbrunst eller enda sikrere fem dager etter blødning bør gi et tilslag på minst 60 prosent ifølge Kristian. I Ringsaker finnes veterinærer som har trening i å legge inn embryo. Etter hvert som etterspørselen øker vil kompetansen også øke. Kristian forteller at det brukes lite medisin, kun beroligende som settes i halerota. Det er han mye mer bekvem med enn når det brukes hormoner for å fremkalle brunst. 2 000 kroner for et NRF-embryo av beste kvalitet er rasende billig hevder årsmøteutsendingen.

Kort responstid

Asbjørn viser handlekraft og legger inn bestilling på GS-test av 25 kviger umiddelbart. Hvis tidsplanen holder skal GS verdiene være klare før insemineringa starter. Kristian anslår at det vil ta 2 -3 uker nå.

Asbjørn og Kristian studerer GS-verdiene på de tre kvigene som Geno har bedt om DNA-prøve av. Alle tre kvigene står i besetningen, for ingen ble aktuelle til innkjøp til produksjon av embryo. Den visuelle framstillingen på Tinesida gripes begjærlig. Det er et oversiktlig og visuelt oppsett, men som også faktisk byr på noen overraskelser. Når det kjøres en avlsplan så tar ikke programmet slik det fremstår i dag hensyn til utslaget på kalvingsvansker far til kalv og planen kommer opp med 11885,11876 og 11892. Det betyr at bonden fortsatt må legge inn valg på egenskapen. Da kommer avlsplanen opp med 11887 som bør være et sikkert valg på kalvingsvansker.

Både Kristian og Asbjørn har en forventninger om at framtidas avlsplan vil være mer dynamisk og unngå slike blemmer når en først har GS-testet kvigene. Det handler om troverdighet for livsviktige egenskaper som har betydning for overlevelse, og det bør ikke ses lett på, mener de to karene.

Hva og hvem arver hva?

At søsken kan være utrulig ulike, det vet enhver som tilhører en søskenflokk. Før har vi lært at vi får 50 prosent fra mor og 50 prosent fra far, men ny viten og DNA-kartlegging viser at det slett ikke er slik. Derfor blir så viktig å ta del i GS-testing som avslører hva det enkelte individ faktisk har i sekken. Det gir en unik mulighet til ei enda bedre framtidsku.