Albedoeffekten – den glemte faktoren i klimaregnskapet
Albedoeffekten har mye å si for i hvilken grad klimagassene fører til temperaturstigning. Når kortbølgestråler reflekteres blir temperatureffekten mindre,og åpne beiteområder er gunstig for klimaet.
Tekst og foto
rlr@geno.no
Forsker Anders Bryn mener større arealer som brukes til utmarksbeite vil være et effektivt klimatiltak.
Klimadebatten dreier seg stort sett om utslipp av klimagassene CO2, metan og lystgass, og tiltak som kan begrense de skadelige effektene av gassene er fraværende i diskusjonen. Albedoeffekten sier noe om i hvilken grad kortbølgestråler fra sola reflekteres tilbake. Dess mere som reflekteres dess mindre blir temperatureffekten av strålingen. Når det viser seg at det for eksempel er store forskjeller i albedoeffekt mellom områder som er gjengrodd av kratt og beiteområder er det merkelig at dette ikke tas med i klimaregnskapet. Det blir litt som om en i et gårdsregnskap ikke skulle regne inntekter mot kostnader for å finne netto resultat.
Figur 1. Albedoeffekt for ulike overflater. Albedo på 0,03 betyr at 3 prosent av strålingen reflekteres tilbake.
Energibalansen avgjørende for temperatur
Forsker ved Universitetet i Oslo og Nibio, Anders Bryn, innledet sitt innlegg på klimaseminaret arrangert av NMBU på Ski i februar med å si at han i motsetning til alle andre innledere ikke ville nevne metan med et ord. Hans utgangspunkt var energibalansemodellen, altså hvor mye av innstråling mot jorda som reflekteres i forhold til det som absorberes. Mengden av kortbølget stråling som reflekteres (albedoeffekten) vil avhenge av bølgelengde, årstid, tid på døgnet og overflatas refleksjonsevne.
Utmarksbeiter har høy albedoeffekt både når de er dekket av gras og snø.
Foto: Shutterstock
Figur 2. Regional – lokal feedback
Stor variasjon i refleksjonsevne
Anders Bryn sa det var store forskjeller i overflaters refleksjonsevne. Den er blant annet påvirket av faktorer som «farge», struktur og form. Bryn viste til at mens vann har en albedoeffekt på bare 3 til 10 prosent (hvor stor andel av strålingen som reflekteres), reflekterer snø har 60–90 prosent av strålingen. Vegetasjon har albedoeffekt på 5 til 25 prosent, men her er det store og interessante variasjoner. Bryn trakk fram at mens barskog reflekterer bare 5 til 15 prosent av strålingen, reflekteres 16–26 prosent fra grasmark. Grasmark har altså langt bedre evne til å reflektere stråling enn barskog. Samtidig vil grasmark som dekkes av snø på vinteren reflektere langt mer enn det var barskog på det samme arealet. Sagt med andre ord: Forsvinner beitedyra og arealene gror igjen med kratt og skog bidrar det til temperaturstigning, mens det å opprettholde åpne beitearealer er et utmerket klimatiltak.
Enorme effekter
For å belyse betydningen av albedoeffekten, fortalte Bryn at hvis vi tenker oss at vi fikk fjernet alle klimagasser fra atmosfæren ville temperaturen på jorden synke fra 15 grader celsius til minus 18. Tenker vi oss at hele jordkloden var dekket med snø (som har høy albedoeffekt) ville temperaturen synke til minus 40. Bryn sa at vi også får en lokal feedback-effekt (se figur) der tilgroing av arealer gir lokal temperaturøkning som gjør at tilgroingen går raskere.
Utmarksbeiting som klimatiltak
Anders Bryn mente at granplanting i seg selv neppe er et effektivt klimatiltak, fordi økt karbonlagring i skogen må veies opp mot langt høyere albedoeffekt hvis samme areal ble beitet i sommerhalvåret og får ligge snødekt om vinteren. Han mente det er substitusjonseffekten som er avgjørende, og satt på spissen kan økt utmarksbeiting substituere for bruk av importert kraftfôr. Hvis det skjer karbonlagring i permanente grasarealer blir klimaeffekten enda større. Potensialet er stort for beregninger viser at fôruttaket fra utmark i Norge kan fordobles. I tillegg til klimaeffekten kommer betydningen av beiting for biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelser.