Åtte meter slåmaskin

Også på grashøsting har Torgeir nesten like lave kostnader som Haga. Her er ei effektiv maskinlinje trolig årsaken. Han bruker en 8,75 meter Kverneland slåmaskin uten stengelknekker. Den har en enorm kapasitet. – Jeg var kanskje først i landet med en slik maskin, og den er kjøpt rimelig for ni år siden, forteller Torgeir. Han slår gjerne rundt 250 dekar om gangen eller så mye som han kan presse dagen etter. Sammenraking startes samme kveld. Også kombipressa, en irsk McHale Fusion har stor kapasitet. Begge deler dras av en sekssylindra Fendt 414 Vario (kjøpt brukt). – Men jeg kan også bruke en mindre traktor jeg har, sier Torgeir.

Alle kostnader må med

Framover er han opptatt av større avlinger og tror GPS og faste kjørespor kan være veien å gå. Han synes det er mye positivt med prosjekt grovfôrøkonomi, men peker på at det ikke presenterer de reelle grovforkostnadene. – Vi bør plusse på kostnader til jordleie. Dessuten er 200 kr timen i arbeidskostnader for lavt. Hvis jeg bruker avløseren skal han ha over 210 kr timen, sier Torgeir og mener at det bør beregnes minst 300 kr timen til våronn og slåttearbeid. Ofte skjer jo også denne jobben på kveldstid eller i helger. I tabellen er det lagt inn hvordan 200 kr/dekar i jordleie og 300 kr/timen i lønn slår ut på kostnader.

– Både myndigheter og politikere leser fagblader og de kan tro at kr 1,66 er min virkelige grovfôrkostnad. Det er det ikke. Året 2016 var dessuten et bra avlingsår. 2017 er ikke så bra, sier Torgeir. Regner vi 17 prosent mindre avling for Ulsrød i 2017 stiger hans grovkostnad med 30–40 øre pr. FEm. – Men vi har klart lavere grovforkostnad enn prisen på økologisk kraftfôr, og vår filosofi er å produsere mest mulig av menyen til kua lokalt på gården, sier Torgeir. I tillegg til godt grovfôr satses det på eget proteinfôr. Det vil si dyrking av åkerbønner, og nå også vinterraps og eng med luserne. – Vi prøver å ha eng med luserne på skiftene som er lengst fra gården eller der vi bruker lite eller ikke noe husdyrgjødsel, opplyser Ulsrød.

Enga må fornyes

– Engavling går kraftig nedover etter andre engåret. Det sjette året har vi halv avling. Svært mange bør fornye enga oftere. I kornområdene har de fleste et vekstskifte og en plan de følger. Dermed er de flinke til å fornye enga, sier Geir Paulsen i FK Rogaland og Agder. – Men i Rogaland og resten av landet strekker vi ofte strikken for langt og taper avling, mener Paulsen. Han holdt nylig foredrag på en Grovfôr 2020-samling i Akershus. Geirs oppskrift til de som ikke har vekstskifte med korn eller andre vekster er å legge inn vekstskifte med grønnfôr eller helgrøde. Alternativt kan en fornye enga etter 1. slått (2. slått der det er lang veksttid). – Ved gjenlegg kan det være lett å gjøre feil, fastslår Geir. – Den største feilen er at en sår for dypt. Du bør tromle før såing og ikke så dypere enn én cm, anbefaler Paulsen.

For de som ikke fornyer enga kan vedlikeholdssåing tidlig om våren være et alternativ. Våtsåing med husdyrgjødsel eller tidlig bruk av ugrasharv med såfrøaggregat er mulige metoder. Flere steder er det også mulig å få til vellykket vedlikeholdssåing rett etter 2. slåtten. – De som oppnår størst avling fornyer enga ofte, og det er en sammenheng mellom strategi for fornying av eng og avling/grovfôrkostnader, avslutter Geir.

Ta i bruk hele jordet

– I forsøk får vi ofte grasavlinger rundt 1 200 kg tørrstoff, og det kan vi oppnå mange steder i landet. I praksis er likevel ikke gjennomsnittsavlingen mer enn drøyt 500 kg tørrstoff. Dette er en veldig stor forskjell og jeg tror absolutt det er mulig å løfte grovfôravlingene med 20 prosent, sier Anders Rognlien i Yara, en av organisasjonene bak Grovfôr 2020.

Generelt tror han flere kan løfte gjødslinga noe. Men det er flere måter å gjøre det på. - Jeg har reist mye rundt og registrerer ofte at jordekanten mot veien, skogen eller også naboen er dårligere enn resten av jordet. Dette er også mer utpreget ved gras- enn korndyrking, sier Anders. For lite gjødsel og/eller kalk i denne sonen er en viktig årsak. - Vi tør ikke spre husdyrgjødsel helt mot veien. Mange bruker ikke kantsprederutstyr på kunstgjødselsprederen, eller de er redd for å gi bort gjødsel til naboen. Skal en opp i avling må en ta i bruk hele jordet, anbefaler Rognlien. Og med høyere avling går grovfôrkostnadene ned.