Tema: Gjødsel

Økonomi i kjøring av husdyrgjødsel

Avstand og kapasitets­utnytting er de viktigste faktorer for kostnadene til spredning av husdyrgjødsel. Mellomstore bruk har gjennomgående lave kostnader til kjøring. En god tilpassing av utstyr i forhold til gårdens størrelse, jord og arrondering gir bedre økonomi.

Karin H. Nærland

Rådgiver NLR Agder

karin.hansen.narland@nlr.no

Gjødselvogn og fanespreder.

Foto: Jan Karsten Henriksen

Beregninger gjort på 73 bruk i fjellbygdene på Østlandet og i Trøndelag viser at det er store variasjoner i spredningskostnader for husdyrgjødsel. Her kom det frem at kostnaden pr. tonn varierte fra 18 kr/tonn til 161 kr/tonn. Hovedtyngden hadde kostnader i området 35–65 kr/tonn og gjennomsnittet lå på 54 kr/tonn. Kostnadene inkluderer alle maskinkostnader, inklusiv renter og avskrivninger samt arbeid.

Figur 1. Kostnad pr. tonn husdyrgjødsel ved ulik gjennomsnittlig kjøreavstand

Transportavstand og over­kapasitet drar opp kostnader

Den gjennomsnittlige kjøreavstand for brukene er 3,0 km. Figur 1 viser at det er sammenheng mellom avstand og kostnader, men den viser også at det er store variasjoner. Altså at noen har lave utgifter pr. tonn selv om de har betydelig avstand og at noen har forholdsvis høye utgifter pr. tonn selv om de har kort avstand. Trendlinjen viser at transportkostnadene i snitt øker med 5 kr/tonn for hver gjennomsnittlige km økt avstand.

Hvis vi deler brukene inn i grupper etter gjennomsnittlig avstand ser vi ennå en tendens, se tabell 1.

En geografisk forskjell vises i tabell 3. Fjellbygdene har noe større gjennomsnittlig utgift enn Trøndelag. De har også større kjøreavstand, men det forklarer ikke alt. Hvis vi sammenligner 2 grupper med samme gjennomsnittlige kjøreavstand vil det fortsatt være 15 kr i forskjell på de to områdene.

Variasjonen i kostnadene forteller at det for en del bruk er interessant å regne på dette på sitt bruk og å vurdere alternativer. Ikke alle har forutsetninger for å få lavere kostnader, men en del spørsmål er relevant for mange. Eksempelvis: Når er avstanden så stor at det lønner det seg å kjøre handelsgjødsel i stedet for husdyrgjødsel? Er det aktuelt å bytte til større vogn? Bør det vurderes sameie for å utnytte utstyret bedre? Hvordan vil nedlegger eller nedfeller slå ut i et totalregnskap? Kan en gjøre avtaler med naboer, som vil redusere kjøringa? Vil det lønne seg med tak over gjødselkummen?

Grovfôr 2020 fokuserer på økonomi

Beregningene som er vist i artikkelen er gjort i Grovfôrøkonomiprogrammet. Programmet er spesielt godt egnet til å vurdere endringer i driftsopplegg og maskinpark på egen gård. Å kunne produsere godt grovfôr og gode avlinger til en rimelig kostnad er mye av nøkkelen til å lykkes i både melk- og kjøttproduksjon. I denne sammenheng er driftsopplegget og maskinkostnadene vesentlige. Programmet kan brukes i alle ledd i produksjonen fra dyrking til fôring.

I Grovfôr 2020 samles gårdbrukere fra hele regioner for å diskutere beste praksis. Da har alle gjennomgått grovfôrøkonomien på eget bruk og har det som utgangspunkt for diskusjonen. Til nå har 183 bruk fra hele landet deltatt på samlingene i Grovfôr 2020. Tall fra Vestlandet og Nord-Norge er sammenfallende med tallene fra Trøndelag og fjellbygdene Østlandet når det gjelder husdyrgjødselhåndtering.

Tabell 1. Kostnad og areal for bruk delt inn etter gjennomsnittlig kjøreavstand.

Avstand km

Kr/tonn

Dekar

Antall bruk

0,0-1,5

44

378

27

1,5-3,0

47

501

21

3,0-5,0

63

484

18

5,0-9,0

64

640

6

Tabell 2. Areal og kostnader

Dekar

kr/tonn

Gjennomsnittlig avstand, km

Antall bruk

100–200

62

2,3

8

200–300

49

2,1

9

300–400

46

1,8

18

400–500

56

2,8

11

500–700

59

3,3

8

700–900

53

3,8

9

900–1200

33

3,5

5

Tabell 3. Geografiske forskjeller.

 

 

Kjøring gjennomsnitt km

Kostnad kr/tonn

Gjennomsnittlig areal, dekar

Antall

Fjellbygder

3,7

65

418

29

Trøndelag

2,5

46

496

41

Husdyrgjødselspredning med slangetilførsel og stripespreder på traktor med tvillinghjul gir veldig lav jordbelastning.

Foto: Jan Karstein Henriksen

Skjærnedlegger.

Foto: Inger Birkeland Slågedal

Gjødselvogn med nedfeller.

Foto: Inger Birkeland Slågedal

Husdyrgjødselvogn med nedlegger.

Foto: Inger Birkeland Slågedal