Økonomi i kjøring av husdyrgjødsel
Avstand og kapasitetsutnytting er de viktigste faktorer for kostnadene til spredning av husdyrgjødsel. Mellomstore bruk har gjennomgående lave kostnader til kjøring. En god tilpassing av utstyr i forhold til gårdens størrelse, jord og arrondering gir bedre økonomi.
Rådgiver NLR Agder
karin.hansen.narland@nlr.no
Beregninger gjort på 73 bruk i fjellbygdene på Østlandet og i Trøndelag viser at det er store variasjoner i spredningskostnader for husdyrgjødsel. Her kom det frem at kostnaden pr. tonn varierte fra 18 kr/tonn til 161 kr/tonn. Hovedtyngden hadde kostnader i området 35–65 kr/tonn og gjennomsnittet lå på 54 kr/tonn. Kostnadene inkluderer alle maskinkostnader, inklusiv renter og avskrivninger samt arbeid.
Transportavstand og overkapasitet drar opp kostnader
Den gjennomsnittlige kjøreavstand for brukene er 3,0 km. Figur 1 viser at det er sammenheng mellom avstand og kostnader, men den viser også at det er store variasjoner. Altså at noen har lave utgifter pr. tonn selv om de har betydelig avstand og at noen har forholdsvis høye utgifter pr. tonn selv om de har kort avstand. Trendlinjen viser at transportkostnadene i snitt øker med 5 kr/tonn for hver gjennomsnittlige km økt avstand.
Hvis vi deler brukene inn i grupper etter gjennomsnittlig avstand ser vi ennå en tendens, se tabell 1.
En geografisk forskjell vises i tabell 3. Fjellbygdene har noe større gjennomsnittlig utgift enn Trøndelag. De har også større kjøreavstand, men det forklarer ikke alt. Hvis vi sammenligner 2 grupper med samme gjennomsnittlige kjøreavstand vil det fortsatt være 15 kr i forskjell på de to områdene.
Variasjonen i kostnadene forteller at det for en del bruk er interessant å regne på dette på sitt bruk og å vurdere alternativer. Ikke alle har forutsetninger for å få lavere kostnader, men en del spørsmål er relevant for mange. Eksempelvis: Når er avstanden så stor at det lønner det seg å kjøre handelsgjødsel i stedet for husdyrgjødsel? Er det aktuelt å bytte til større vogn? Bør det vurderes sameie for å utnytte utstyret bedre? Hvordan vil nedlegger eller nedfeller slå ut i et totalregnskap? Kan en gjøre avtaler med naboer, som vil redusere kjøringa? Vil det lønne seg med tak over gjødselkummen?
Grovfôr 2020 fokuserer på økonomi
Beregningene som er vist i artikkelen er gjort i Grovfôrøkonomiprogrammet. Programmet er spesielt godt egnet til å vurdere endringer i driftsopplegg og maskinpark på egen gård. Å kunne produsere godt grovfôr og gode avlinger til en rimelig kostnad er mye av nøkkelen til å lykkes i både melk- og kjøttproduksjon. I denne sammenheng er driftsopplegget og maskinkostnadene vesentlige. Programmet kan brukes i alle ledd i produksjonen fra dyrking til fôring.
I Grovfôr 2020 samles gårdbrukere fra hele regioner for å diskutere beste praksis. Da har alle gjennomgått grovfôrøkonomien på eget bruk og har det som utgangspunkt for diskusjonen. Til nå har 183 bruk fra hele landet deltatt på samlingene i Grovfôr 2020. Tall fra Vestlandet og Nord-Norge er sammenfallende med tallene fra Trøndelag og fjellbygdene Østlandet når det gjelder husdyrgjødselhåndtering.
Avstand km |
Kr/tonn |
Dekar |
Antall bruk |
---|---|---|---|
0,0-1,5 |
44 |
378 |
27 |
1,5-3,0 |
47 |
501 |
21 |
3,0-5,0 |
63 |
484 |
18 |
5,0-9,0 |
64 |
640 |
6 |
Dekar |
kr/tonn |
Gjennomsnittlig avstand, km |
Antall bruk |
---|---|---|---|
100–200 |
62 |
2,3 |
8 |
200–300 |
49 |
2,1 |
9 |
300–400 |
46 |
1,8 |
18 |
400–500 |
56 |
2,8 |
11 |
500–700 |
59 |
3,3 |
8 |
700–900 |
53 |
3,8 |
9 |
900–1200 |
33 |
3,5 |
5 |
|
Kjøring gjennomsnitt km |
Kostnad kr/tonn |
Gjennomsnittlig areal, dekar |
Antall |
---|---|---|---|---|
Fjellbygder |
3,7 |
65 |
418 |
29 |
Trøndelag |
2,5 |
46 |
496 |
41 |