Tidenes forbedring av jurhelsa i 2017
Rekordlavt celletall og behandlingsfrekvens for mastitt gjør 2017 til et jubelår for jurhelsa.
Spesialrådgiver i Tine Rådgiving
olav.osteras@tine.no
Både celletall og mastittbehandlinger gikk ned i 2017. Endret holdning til bruk av antibiotika, bedre forebyggende arbeid med riktig bruk av Kukontrollen til styring av jurhelsa og et effektivt avlsopplegg forklarer framgangen.
Foto: Frida Isadora Årseth
Årsstatistikken for 2017 viser tidenes framgang for jurhelsa til norsk storfe. Celletallet i tankmelk er redusert fra 126 000 til 117 000 i geometrisk middel. Det er bare i perioden 2000 til 2004 vi har hatt tall på samme nivå. Aritmetisk middel er redusert fra 146 000 til 136 000. Det aritmetiske middel har aldri vært nå lavt noen gang før. På samme tidsrom har behandlingsfrekvensen for klinisk mastitt blitt redusert fra 14,5 til 13,2 kyr behandlet pr. 100 årskyr. Dette tallet har aldri vært så lavt siden helsekortordningen startet i 1975. Statistikken viser også at antall tilfeller med mastittbehandlinger er redusert fra 19,6 til 17,1 tilfeller pr. 100 årskyr, en reduksjon på 13 prosent siste år.
Reduksjon i tankcelletall
Den store reduksjonen i tankcelletall tyder på en bedre håndtering av den virkelig dårlige melka som kommer fra kyr med høyt celletall, eller også større press på besetninger med høyt celletall. Vi ser at fra 2016 til 2017 er andel med 3.klasse melk for celletall redusert fra 0,13 prosent til 0,06 prosent, 2.klasse er redusert fra 0,38 prosent til 0,29 prosent, og første klasse er redusert fra 3,25 prosent til 2,19 prosent. Det samme synes også på at aritmetiske middel er redusert relativt mer enn det geometriske Se Figur 1.
Figur 1. Aritmetisk og geometrisk middel av avregningsverdier på tankcelletall.
Også reduksjon i Kucelletall
Dersom en ser på kucelletallet i Kukontrollen så ser vi også at dette gjennomsnittet er redusert siden 2013. Fra 2000 til 2013 var det en økning av geometrisk middel kucelletall, se Figur 2.
Figur 2. Geometrisk middel kucelletall fra Kukontrollen
Vi ser at toppen på grafen i Figur 2 som er i 2013, samsvarer med toppen i grafen i Figur 1 for tankcelletall. Dette betyr at det er samstemt utvikling på kucelletall og tankcelletall. Det er et markant skille ved 2013. Dette kan skyldes at fra 2013 ble alle høye celletall (geometrisk middel av de tre siste) farget røde på helseoversikten i medlem.tine.no. Samtidig ble de med celletall fra 100 000 til 600 000 farget gule (se Tabell 1). De røde celletallene er et signal om at disse har så dårlig immunforsvar at de ikke greier å stå imot en infeksjon, heller ikke om de blir antibiotikabehandlet. Derfor bør disse kyrne utrangeres så snart som mulig, men på et egnet tidspunkt. Vi antar at denne fargingen har vært med å snu trenden fra 2013.
Tabell 1. Farging av celletall etter prognose framover. De røde bør utrangeres (svarer ikke på behandling), de gule skal tas prøve av før avsining og eventuelt sinbehandles.
Nyinfeksjon og helbredelse
Tall for bevegelse av kucelletall over og under 200 000 fra en telling til neste viser at nyinfeksjon (nye over 200 000) har økt noe det siste året, mens ny under 200 000 (helbredelse) også har økt. Vi ser spesielt at helbredelsesfrekvensen er høy i besetninger med melkerobot. Høy nyinfeksjon som vist i Tabell 2 viser at infeksjonspresset er stort. I så fall bør det gjøres noe med miljøet i fjøset for å redusere dette.
Produksjon | |
|---|---|
Celletall i tankmjølk |
116 |
Infeksjonsnivå (% celletall > 200) |
15 |
Nyinfeksjonsnivå, % (korr.) |
5,4 |
Mastitt-tilfeller pr. årsku |
0,04 |
Mastittbehandlinger også redusert
Figur 3 viser at alle typer mastittbehandlinger er redusert de siste åra, spesielt i 2017.
Figur 3. Risiko for at ei ku skal behandles for mastitt i løpet av ett år. Tall fra 1975 til 2017.
Figur 3 viser at vi aldri har hatt så lav behandlingsfrekvens for mastitt siden helsekortordningen startet i 1975. Det er en reduksjon fra 0,428 i 1994 til 0,142 i 2017, altså en reduksjon på 67 prosent. Mye av denne reduksjonen skyldes forandret holdninger til bruk av antibiotika, bedre forebyggende arbeid med riktig bruk av Kukontrollen til styring av jurhelsa, og et effektivt avlsopplegg. Vi ser også at når de verste kronikerne (de med vedvarende høyt celletall) blir fjernet fra produksjonen, så går også smittepresset ned, i tillegg til at reservoaret for penicillinresistente bakterier forsvinner. Vi har faktisk heller aldri hatt så lite resistensproblemer hos S.aureus som de siste åra. Dette viser at langsiktig jobbing for bedre jurhelse fungerer bra. Kukontrollen er helt sentral i dette arbeidet. Vi ser blant annet at de som ikke har fullgod Kukontroll har et langt høyere celletall i tankmelka. Dette tyder på at en godt oppdatert Kukontroll er særs viktig for styring av jurhelsa. AMS-besetninger har generelt høyere celletall, men langt lavere behandlingsfrekvens. Kukontrollen er også viktig i AMS- besetningene da en ser at de som ikke har fullgod Kukontroll har langt høyere celletall. Kukontrollen er også viktig for avlsopplegget. Når Geno etter hvert også trekker celletallet med stor arvegrad inn i seleksjon for jurhelse blir nok resultatet fort enda bedre. Den store effekten av den omlegging har vel ikke kommet enda.
Helsekortdata fungerer bra
Det er jo nærliggende å tenke at en så stor reduksjon i behandlingsfrekvensen for mastitt skyldes dårligere rapportering. Nå viser data for 2017 at det ikke er en reduksjon i behandlingsfrekvensen generelt. Det er flere kalvehendelser registrert. I tillegg ser vi at fruktbarhetssjukdommer har økt noe og flere av klauvsjukdommene øker. Det samme gjør vaginalprolaps. Helsedata kommer nå direkte fra veterinær i 93 prosent av tilfellene. De kommer også raskere inn enn noen gang før. I sum tyder dette på at den store reduksjonen vi ser i mastittbehandlinger for 2017 ikke skyldes dårligere datagrunnlag.