Suksesshelg i Stavanger
Fjøssystemer samlet imponerende 450 kunder til Lely-kongress som bød på fagprogram av høy kvalitet og underholdning fra øverste hylle.
.jpg)
Daglig leder i Fjøssystemer AS, Andre Stenumgård, med nyheten Lely Dicovery Collector, skraperobot for faste gulv. Den både skraper og samler opp gjødsla. Den er allerede i drift i det første fjøset på Jæren.
Fjøssystemer hadde slått på stortromma og med Halvdan Sivertsen, den halvøkologiske sauebonden Odin Jensenius/Klaus Sonstad og Åge Aleksandersen og sambandet på gjestelista lå alt til rette for ei stor helg. Det var da heller ingen mangel på positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Daglig leder i Fjøssystemer AS, André Stenumgård, var da også lutter glede etter kongressen og sier at han hadde store forventinger, men at de absolutt ble innfridd. Han sa videre at de opplevde stor interesse for utstyret som var utstilt og da ikke minst skrape- og møkksamleren (se bilde). Fjøssystemer hadde en omsetning på 800 millioner i 2017, og André tror det vil komme flere spennende nyheter fra Lely framover.
Etter at Lely solgte den delen av selskapet som drev med grashøstingsutstyr er det nå enda mer trykk på innovative løsninger innenfor fjøsets fire vegger, sa André.
Store variasjoner i kostnader
Petter Klette driver økonomirådgiving i Tine og er engasjert i Grovfôr 2020. Han minte om den sterke sammenhengen mellom avlingsnivå og kostnader pr. fôrenhet. Det som karakteriserer bønder med lave kostnader i grovfôrproduksjonen er planlegging av innkjøp, nøkterne investeringer, bevisst forhold til innbyttetidspunkt, leiekjører for andre og at de ser på innsatsfaktorene som en knapp ressurs. Tallene fra Grovfôr 2020 viser enorme sprik, slik at det uten tvil er mange som har mye å hente på forbedringer i grovfôrproduksjonen. Utover å få analysert egne kostnader, mente Petter noe av det viktigste med samlingene som har vært i regi Grovfôr 2020 har vært gruppearbeidet der bønder har utvekslet erfaringer. Også kostnadene til håndtering av husdyrgjødsel har vist seg å variere svært mye – helt fra 20 til 170 kr pr. tonn.
Gjødselkostnad (kr/tonn) |
Kjapp vurdering |
|---|---|
75 eller mer |
Regn på andre alternativer |
45–74 |
Ikke ille nok, men det kan gjøres bedre |
20–44 |
Innafor. Øvre del av intervallet: Optimalisering mulig. Nedre del: Finn andre fokusområder |
De fleste flytter dyra på feil måte
En av kjepphestene til Joep Driessen er at kufjøs skal bygges uten vegger. Han mente at selv i Norge burde vi ikke bygge fjøs med annet enn gardiner i veggene, og så fikk vi bare ha gardinene nede i vinterperioden.
Joep Driessen fra Nederland er kjent som mannen bak Kusignaler-konseptet og selskapet VetVice. Han og hans kolleger driver kusignaler-rådgiving til bønder i 70 land verden rundt.
95 prosent av bøndene flytter kyrne på feil måte, slo Joep fast innledningsvis.
Feil skaper stress
Når det ikke gjøres riktig skaper det unødvendig stress og frykt hos dyrene. En vanlig feil stemmebruken. Joep oppfordret til å trene på å bruke stemmen på en vennlig måte overfor dyrene, og aldri bruke høy og aggressiv stemme. En annen feil som mange gjør er å bevege seg for fort. Kuas gangfart er omtrent halvparten av vår, og det må vi tilpasse oss. Unngå brå bevegelser, og gå sakte og rolig opp mot dyrene. Prinsippene i flytting av dyr er å forstå begrepene fluktsone, pressesone og trygg sone (se figur 2). Fluktsonen er den avstanden der dyret vil bevege seg bort fra deg (se figur 1). Det vil variere fra dyr til dyr, men du kan teste den på noen av dine egne dyr. Pressonen er randsonen for flukt og er den sonen du går inn i for å få dyret til å bevege seg og som du stepper tilbake fra for å belønne dyret når det begynner å flytte på seg. Bruk av armer, kjepper og stenger for å drive dyrene er bannlyst ifølge Joep.
Posisjon og timing
Prinsippet er posisjon og timing. Du nærmer deg kua fra siden slik at hun kan se deg. Er din posisjon foran skulderbladene til kua går hun bakover og er du bak går hun framover. Når kua har satt seg i bevegelse skal du ta et skritt tilbake for å lette presset på kua og når du følger etter skal du bevege deg i et sikksakkmønster bak kua. Kua vil alltid gå vekk fra deg i en retning slik at hun kan se deg. Joep mener alle kyr kan flyttes uten bruk av stemme og fysisk berøring og gjennom demonstrasjoner og videosnutter viste han dette i praksis. Gevinsten er mindre stress for både dyr og røkter. Forskningen har vist at gjennomsnittlig fluktavstand i en besetning har betydning for avdrått og forekomsten av halthet.
Flokk- og byttedyr
– Vi må aldri glemme at kua er et flokkdyr og et byttedyr, sa Joep. Flokkdyr vil si at kyr synkroniserer atferden sin med resten av flokken og ikke ønsker å atskilles fra flokken. Ved plassering av behandlingsboks i fjøset er det for eksempel en fordel at kua både ser og går mot flokken når hun går inn i boksen og ikke vekk fra. At kua er byttedyr betyr at hun alltid er på vakt for rovdyr. Kua vil også prøve å skjule at hun er sjuk fordi det alltid er dyrene som viser svakhet som er de første som blir tatt av rovdyrene. Når et kuflokk først er skremt opp går det 30 minutter før den er roet ned, fortalte Joep. Det er også slik at frykt er overførbar slik at hvis ei ku skremmes opp vil det bli overført til resten av flokken. Kua venstre øye er fluktøyet, og kua foretrekker å vurdere en situasjon med venstre øye. Nærme deg derfor kua slik at hun kan se deg med venstre øye. Og sørg alltid for at du kan se kuas øye – stå aldri rett bak.
Prinsippet for flytting av dyr er posisjon og timing.
Klauvspyler (se piler) fås som tilleggsutstyr til Lely melkerobot. Bakklauvene spyles i forbindelse med melkingen.
Det er imponerende å samle 450 storfebønder til en fagkongress fra fredag til søndag.
Corona-virus forårsaket heftige tap
Kai Arne Aarseth, rådgiver og veterinær i Tine, kunne fortelle om besetninger som har opplevd store tap under utbrudd med dysenteri (coronavirus) i vinter. Noen har opplevd 40 prosent kalvedød og opptil 60 prosent reduksjon i melkeproduksjonen. I gjennomsnitt må en regne med at ei ku som smittes tidlig i laktasjonen taper 1 500 liter melk. Noen har erfart at utbrudd på kalvene resulterer i små kviger som blir inseminert for sent. Kai Arne viste til forskning som forteller at en sjukedag tilsvarer 10 dager senere inseminasjon, og smitte som kalv kan gi redusert avdrått i både 1. og 2. laktasjon. Heldigvis viser tall fra Kontrollprogrammet at av de besetningene som sender inn prøver øker andelen grønne.
Overlevelsesevne
Kai Arne fortalte at BRSV- og coronavirus kan overleve lenge. Virus overlever inntil tre uker i kalven, over tre uker i vann og over ett døgn i utstyr, støvler og koffert, men under fem timer i nesen. Virus kan også overleve lenge i gjødsel. Smittesluse er derfor alfa og omega, og viktig at bonden er seg sitt ansvar bevisst og stiller krav til alle besøkende. Så langt som mulig bør det unngås at dyrebilsjåfør går inn på fjøset. Veterinær- eller inseminørkoffert skal aldri bli med inn forbi smitteslusa.
Bruk hansker
Kai Arne oppfordret til å bruke hansker under behandling av sjuke dyr. Han fortalte at en dansk undersøkelse i besetninger med digital dermatitt hadde vist at tastaturet til pc-en på kontoret var det stedet med mest smitte i fjøset. Mens desinfeksjon fjerner 75 prosent av smittestoff fra hendene er 98 prosent borte ved kombinert bruk av hanske og desinfeksjon.
Hørt på kongressen
Det er de 20 prosent dårligste kyrne som forteller hvordan fjøset fungerer, og ikke de 10 prosent best.
Kjetil Lien
Sinkyr skal ha 85 cm eteplass (kyrne skal ha minst 70).
Joep Driessen
Å gå opp fra tre til fem laktasjoner i gjennomsnitt vil gi bedre økonomi og redusere metanutslippene med 22 prosent.
Joep Driessen
Norske melkebønder kjører i gjennomsnitt 2,7 km til hvert skifte, det går 6,5 år mellom hver gang enga snus, 83 prosent av graset legges i rundball og i gjennomsnitt koster det 150 kr pr. rundball i pressing og plast.
Petter Klette
Grovfôr 2020 har avdekket forskjell på 300 FEm fra dårligste til beste rundball
Petter Klette