Finnes i alle land

Peter Raundal mener at digital dermatitt finnes i alle land som driver moderne melkeproduksjon. Den har stor utbredelse i Europa, USA og Canada. Australia og New Zealand hevdet inntil for få år siden at de var fri, men det tror Peter mer skyldtes at sjudommen der hadde et mye mer moderat forløp og lignet forholdene i Europa for 20-30 år siden.

Når smittepresset er lavt blir symptomene mye mildere, forklarer Peter. – Da er kanskje ikke disse typiske sårene på størrelse med en tommelfingernegl så lette å se, og man ser kanskje bare at hårene ned mot klauvspalten har reist seg og virker mer bustet. Hvis en ikke er veldig oppmerksom vil en ikke oppdage disse tilfellene, og kua vil ofte etter en tid bli frisk uten behandling. Det virker som det er når smittepresset kommer over et visst nivå at symptomene blir langt alvorligere.

Risikofaktorene

Peter Raundal mener hygiene i bred forstand er det viktigste tiltaket mot digital dermatitt, og det er også viktig for å beskytte seg mot andre smittsomme sjukdommer. Han mener det ikke må sluntres med at besøkende vasker hender og skifter til besetningens sko og overtrekkstøy. Moderne danske fjøs er svært åpne, og Peter forteller at mange synes det er rart de må gå inn ei bestemt dør når side- og endevegger på fjøset står åpne. Internt i fjøset er det hele tiden en flyt av dyr og vanskelig å hindre at smitte overføres med gjødsel. Hvis smitten er på fjøset er risikoen for at kvigene er smittet før kalving stor. De må derfor følges opp slik at tilfeller av digital dermatitt behandles tidlig. Ved nybygg bør gjødselhåndteringen planlegges slik at skrapene ikke skyver gjødsla fra melkekyrne, via sinkyrne til kvigene slik det dessverre fungerer i en del fjøs.

Treponema-bakterien som forårsaker digital dermatitt kan finnes overalt i fjøset; i pauserommet, på redskaper, på støvler og utstyr som brukes til klauvskjæring, sier Peter.– Bakterien går inn i huden og kan derfor overleve klauvvask med desinfeksjonsmiddel. 
Bakterien er også funnet på hovkniver som har vært brukt under klauvskjæring, men nøye vask og desinfeksjon tar knekken på bakterien.

Forebygging og behandling

Vask og desinfeksjon av klauvene er et viktig tiltak for å holde sjukdommen i sjakk. Det brukes ulike typer desinfeksjonsmidler som fås kjøpt som ferdige preparater. Blåsten er imidlertid ikke lenger tillatt å bruke til klauvbehandling. Når det påvises digital dermatitt på en klauv legges det på salisylsyre i form av pulver, salve eller gel og klauven bandasjeres. I svært milde tilfeller kan det være nok å bruke spray med desinfeksjonsmiddel.

Melkestall (parallell- eller fiskebeinstall) gjør det enklere å sjekke klauvene under forberedelse til melking. Med melkerobot må en følge med på kyr som står og løfter på bein i roboten eller som er halte. Røkteren må også ha et blikk for hvordan hårene sitter ned mot klauvspalten, for det er her de første tegnene blir synlige.

Peter mener noe av det viktigste er at det blir systematikk i det forebyggende arbeidet. Utformingen av klauvbad har endret seg og nå er det ønskelig med lengre kar slik at kyrne tvinges til å ta minst to skritt med hvert ben i badet og ikke har mulighet til å hoppe over. Fanghekk er nødvendig for at rutinemessig klauvspyling kan gjennomføres på en rasjonell måte. Men uten at den generelle hygienen er på plass i fjøset hjelper det ikke med behandling og forebyggende tiltak, slår Peter fast. Rene kyr og rene klauver er alfa og omega for å holde digital dermatitt under kontroll.

Stor økonomisk betydning

Peter viser til en forskningsrapport fra Storbritannia som konkluderte med at halthet (uansett årsak) ga en reduksjon i melkeytelsen på 300 til 800 kg pr. laktasjon. Når kanskje 25–30 prosent av kyrne er halte, slik beregningene viser det er i Danmark, er det snakk om store økonomiske tap. Han mener Norge absolutt må prøve å bekjempe digital dermatitt mens det ennå kan være mulig, for får det spre seg blir det en svøpe for melkeproduksjonen. Hans råd er å ikke gi opp selv om det kan vise seg å være en vanskelig sjukdom å sanere.