Så mye koster luftveissjukdom

Forskere i Storbritannia analysert kostnader ved luftveissjukdommer på kalv. De så både på direkte kostnader for sjukdommen og indirekte kostnader knyttet til lavere produktivitet. For rekrutteringskviger medførte luftveissjukdom to uker senere kalving, fire til åtte prosent dårligere melkeproduksjon i henholdsvis første og andre laktasjon og 109 dager kortere levetid. Totale kostnaden av luftveissjukdom gjennom kvigas liv ble beregnet til SEK 8 400 kroner.

For okser til framfôring betyr mild luftveissjukdom 72 gram dårligere tilvekst pr. dag og en kostnad på SEK 1 500 pr. dyr. En mer alvorlig eller kronisk luftveissjukdom vil redusere tilveksten med 202 gram og bety en kostnad på SEK 2 800 til 3 500.

Husdjur 1/2018

NorFor kåret til å ha beste metanligningen

Kuas metanutslipp får mye oppmerksomhet, og siden det er kostbart og ressurskrevende å registrere metanutslipp fra ei ku, er interessen stor for beregninger som ut fra kjente opplysninger kan anslå metanutslipp. En forskergruppe ledet av Appuhamy har sammenlignet 40 ligninger for estimering av metanutslipp. Resultatene de kom fram til viste at NorFors ligning var den beste til å anslå metanutslipp fra ku i Nord-Amerika og blant de tre beste både i Australia og New Zealand. NorFors ligning ble utviklet i 2013 basert på datasett fra Aarhus Universitet i Danmark, Sveriges Lantbruksuniversitet og NMBU.

NorFor

Livstidsproduksjon

Internasjonalt er det økende oppmerksomhet på kuas livstidsproduksjon fordi høyproduktive kyr som blir i besetningen i mange laktasjoner er positivt for økonomien. Avdrått, utrangeringsprosent, innkalvingsalder og kalvingsintervall er faktorer som påvirker livstidsproduksjonen i besetningen. Selv om Danmark er på topp i Europa på avdrått gjør høy utrangeringsprosent at de blir forbigått av flere land på livstidsproduksjon. Ifølge en artikkel i Kvæg har Danmark 27,4 tonn EKM i gjennomsnittlig livstidsproduksjon. Israel er det landet som lykkes best med å kombinere intensiv melkeproduksjon med god holdbarhet (livstidsproduksjon på 35,2 tonn EKM). De har litt høyere avdrått enn danskene, men først og fremst lykkes de med å beholde kyrne på fjøset lenger og har en utrangeringsprosent på 31 mot 40 i Danmark.

Kvæg 12/2017

Mange embryo går til grunne

En amerikansk studie fulgte utviklingen av 419 egg etter inseminasjon. 83 prosent av eggene ble befruktet, men allerede etter ei uke var prosent levende embryo nede på 67 prosent. Etter fire uker hadde det falt videre til 41 prosent og 33 prosent resulterte i kalving. Dermed gikk 60 prosent av de befruktede eggene tapt. Årsakene til embryodød har både med genetiske og miljømessige faktorer å gjøre.

Hoard`s Dairyman 25. oktober 2017

Blanding til sinku

Fleire på Sunnmøre med fôrblandar kjøper inn magnesiumklorid, løyser det opp i varmt vatn, og slår det ned i fullfôrblandaren når dei lagar fôr til sinkuavdelinga. Lettvint, rimeleg, og svært effektivt. Det er viktig å treffe rette mengder i blandinga, så dette må foregå i samråd med veterinærar og andre fagkunnige.

Færre kalver dør

Fem fokusområder som er verd å merke seg er; 1) Råmelk – mengde, kvalitet og tidspunkt. 2) Minimering av sykdomsbelastning, 3) Fôrstyrke med fokus på ekstra energi når det er kaldt, 4) Plassering i grupper med kalver i samme størrelse, 5) Kompensere med kalvedekken ved fukt, trekk og kulde. Kalvedødeligheten er toppen av isfjellet. Hvis ikke kalvene får nok energi forbrukes protein som energikilde og muskelmassen reduseres. Samtidig forbrukes antistoffer som kalven har fått gjennom råmelka og dermed blir immunforsvaret dårligere. Viktig å være proaktiv og forebygg, ved å bruke mye strø og nok energi i fôret. Det å ta grep og undersøke hva som er årsaken ved for eksempel å sende inn avføringsprøver ved sjukdomsutbrudd er verd å merke seg.

Kvæg 10/2017

Spansk avvenningsmodell

I Kvæg beskriver Anne M. Holm følgende avvenningsmodell etter besetningsbesøk i Spania og kontakt med professor Alex Bach (som var innleder på Storfe 2017):

Variasjon i melkens innhold gjennom melkingen

I en undersøkelse gjennomført av DHIA West i California ble det tatt ut fire melkeprøver under melkingen som hver representerte ca. 25 prosent av melken. For holsteinkyr ble resultatet:

Resultatene var tilsvarende for Jersey der fettprosenten varierte fra 2,1 i starten av melkingen til 7,4 prosent for de siste 25 prosentene. Som det framgår av tabellen er det også stor variasjon i celletall gjennom melkingen.

RYK Årsberetning 2017

Melkeprisen i EU

Tall fra LTO i Nederland forteller at melkeprisen i EU-området i 2016 var på 34,90 eurocent pr. kg melk (ca. 3,39 NOK). Dette er opp hele 24 prosent sammenlignet med 2016. I desember lå prisen på 36,64 eurocent. Det er store variasjoner fra meieri til meieri og i oktober betalte norditalienske Granarolo best med 40,71 eurocent, mens Milcobel betalte dårligst med 33,01 eurocent.

www.dairyfarmer.net

NorFor kåret til å ha beste metanligningen

Kuas metanutslipp får mye oppmerksomhet, og siden det er kostbart og ressurskrevende å registrere metanutslipp fra ei ku, er interessen stor for beregninger som ut fra kjente opplysninger kan anslå metanutslipp. En forskergruppe ledet av Appuhamy har sammenlignet 40 ligninger for estimering av metanutslipp. Resultatene de kom fram til viste at NorFors ligning var den beste til å anslå metanutslipp fra ku i Nord-Amerika og blant de tre beste både i Australia og New Zealand. NorFors ligning ble utviklet i 2013 basert på datasett fra Aarhus Universitet i Danmark, Sveriges Lantbruksuniversitet og NMBU.

NorFor

Vann er billig og viktig

En artikkel i Husdjur understreker betydningen av at kalver får tilgang til vann fra dag 1. Selv kalver med fri tilgang til melk vil drikke en liter vann i tillegg. For hvert kilo kraftfôr kalven eter trengs det fire kilo vann. Hvis vannmengden begrenses, reduserer kalven opptak av kraftfôr. En kalv som har fri tilgang til vann kan hvis den får diaré selv motvirke dehydrering på et tidlig stadium og sørge for at sjukdommen får et mer mildt forløp.

Husdjur 1/2018

Så mye koster luftveissjukdom

Forskere i Storbritannia analysert kostnader ved luftveissjukdommer på kalv. De så både på direkte kostnader for sjukdommen og indirekte kostnader knyttet til lavere produktivitet. For rekrutteringskviger medførte luftveissjukdom to uker senere kalving, fire til åtte prosent dårligere melkeproduksjon i henholdsvis første og andre laktasjon og 109 dager kortere levetid. Totale kostnaden av luftveissjukdom gjennom kvigas liv ble beregnet til SEK 8 400 kroner.

For okser til framfôring betyr mild luftveissjukdom 72 gram dårligere tilvekst pr. dag og en kostnad på SEK 1 500 pr. dyr. En mer alvorlig eller kronisk luftveissjukdom vil redusere tilveksten med 202 gram og bety en kostnad på SEK 2 800 til 3 500.

Husdjur 1/2018