Følger av mangel

Selen/E-vitamin mangel kan gi ernæringsbetinget muskeldegenerasjoner («stivsjuke»), reproduksjonsforstyrrelser, svak­fødte kalver, jurbetennelse, nedsatt immunforsvar og nedsatt allmenntilstand. Ved mangel ­i drektigheten kan kua være symptomfri, mens kalven er slapp, dårlig til å drikke, utsatt for sjukdom og i verste fall død. Det er derfor viktig at en forebygger lidelser hos kalven med optimal tilførsel av selen og E-vitamin til mordyret i god til før kalving. Foruten at selen og E-vitamin har betydning for mordyrets egen helse, vil statusen hos mordyret påvirke statusen til kalven. Selen transporteres via blod fra mordyr til foster, mens E-vitamin ­i liten grad overføres på denne måten.

Selen- og E-vitaminkilder

Jordsmonnet i Norge er fattig på selen, og grovfôret inneholder svært lite selen. Dyrene er avhengige av andre tilførsler enn grovfôr for å få dekke behovet. Her er alternativene kraftfôr, mineralblandinger, mineralbolus og saltslikkestein. Kraftfôr er tilsatt selen, og dyr som får 3-4 kg kraftfôr daglig får dekket behovet. Det finnes mange ulike vitamin- og mineraltilskudd på markedet, basert på ulike tildelingsformer og med ulikt innhold. I tillegg kan bruk av selenholdig gjødsel øke seleninnholdet i grovfôret. Den nyfødte kalvens selenkilde er det som blir overført fra mordyr til foster, samt det som blir tatt opp via fôr, dvs. råmjølka.

Det er varierende mengder E-vitamin i grovfôr, alt etter høstetidspunkt og lagring. E-vitaminkilden for storfe er ferskt gras og godt lagra grovfôr, kraftfôr og tilskuddsfôr tilsatt E-vitamin. Kraftfôr til storfe inneholder vanligvis 80-100 mg/kg. I beitesesongen og tidlig innefôringsperiode med ferskt grovfôr er tilskudd trolig ikke nødvendig. Mot slutten av innefôringssesongen, ved fôring med høy, halm eller gammelt fôr vil behovet for tilskudd øke. Siden E-vitamin i liten grad overføres fra mordyr til foster, er kalvens E-vitaminkilde råmjølk fram til opptak av kraftfôr og grovfôr. Høyt E-vitamininnhold i råmjølk vil trolig bety høyt innhold av E-vitamin i serum hos kalvene.

Resultater fra pilotforsøket

Alle forsøksbesetningene ga en eller annen form for vitamin- eller mineraltilskudd i tida før kalving. Tre besetninger benyttet mineralbolus, mens de sju øvrige brukte forskjellige andre tilskuddsformer. Alle tilskuddsfôrene inneholdt både selen og E-vitamin, bortsett fra Animax Tracesure bolus og saltslikkestein som begge er uten E-vitamin. To av ti besetninger hadde blodverdier under anbefalte grenseverdi for selen og E-vitamin. Den ene besetningen brukte tilskudd med lavt innhold av selen og E-vitamin, og kun til kyr. Den andre besetningen brukte mineralbolus som ikke inneholdt E-vitamin. Av de åtte besetningene som gjennomsnittlig lå over anbefalte minsteverdi, så det ut til at de som brukte andre tilskuddsformer enn mineralbolus hadde god dekning av både selen og E-vitamin. Blodverdiene varierte ikke nevneverdig mellom dyrene, selv om tildelingsformen kan gi individuelle variasjoner. Grovfôr var høstet lokalt og kraftfôr ble ikke brukt på dette tidspunktet. Kalvene hadde gjennomsnittlig lavere verdier av selen i serum enn mordyrene. Som ventet hadde kalvene lavt E-vitamininnhold i serum. Det er derfor viktig at råmjølka er rik på E-vitamin og at kalven får i seg nok.

Råmjølkskvalitet

Kalvene blir født uten antistoffer, og er avhengig av råmjølk som inneholder immunoglobuliner (IgG). Tilførsel av tilstrekkelig mengde råmjølk av god kvalitet til riktig tid er livsviktig for kalven. Helsetjenesten for storfe oppgir at alle kalver bør oppnå et antistoffnivå på minimum 10 gram IgG/

liter serum fra råmjølka. For å oppnå dette, bør råmjølk inneholde minimum 50 gram IgG/liter. I vårt forsøk hadde 50 prosent av kyrne for dårlig råmjølkskvalitet. Råmjølkskvaliteten varierte fra 4-111 gram IgG/liter. Det var store forskjeller mellom besetningene. Det er å anta at fôringstekniske variasjoner spiller inn, som dekning av protein og energi, genetiske variasjoner eller andre årsaker.

Over 25 prosent av kalvene hadde for lav immunstatus, og var dermed mere utsatt for sjukdom. Det er fortsatt mye å hente med riktig råmjølkstildeling.

Behov for selen/E-vitamintilskudd?

Det er for lite selen i fôr dyrket i Norge, og tilskudd er nødvendig hele året. Behovet for antioksidanter varierer, og det er svært viktig for immunforsvaret etter kalving. Det tar flere uker før selen er virksomt i kroppen, og tilførsel må starte 6-8 uker før kalving. Behovet for E-vitamin varierer. Ekstra tilskudd er nødvendig ved bruk av grovfôr med lavt E-vitamininnhold.

En gjennomgang av fôrrasjonen i besetningen kan avdekke mulige behov for vitamin- og mineraltilskudd. Kraftfôrprodusenter har mulighet til å hjelpe med å beregne hva fôrrasjonen din inneholder og hva som skal til. Problemstillinger i besetningen med svakfødte kalver og mye sjukdom på kalvene er det en god indikasjon på at vitamin- og mineralstatus bør undersøkes. Blodprøver viser status i besetningen og avdekker eventuelt behov.

Valg av tilskuddsnormer

Hvilke tilskuddsformer en velger, vil variere med kalvingstidpunkt og praktiske forhold. Bruk av bolus vil for mange være en praktisk løsning, men da bør en være oppmerksom på at disse inneholder lite eller ikke E-vitamin. Ved bruk av grovfôr med lavt E-vitamininnhold, kan det være aktuelt å gi E-vitamintilskudd i tillegg. På beite vil dette ikke være nødvendig. Vi fant forskjell mellom besetninger som brukte ulike typer bolus, men antall forsøksdyr var så lavt at det er vanskelig å gi en entydig konklusjon. Dersom en bruker andre tilskuddsformer enn bolus, er det viktig at en følger dosering oppgitt fra produsent og at det gis jevnlig. Vårt forsøk viste at dette ga en god dekning på innefôring. Det er forskjell på hva annet enn selen og E-vitamin tilskuddene inneholder. Sammen med store prisvariasjoner på produktene, er det lønnsomt å undersøke hva som virkelig trengs.

Det er ikke bare selen og E-vitamin som betyr noe for kalvehelsa. Godt miljø, lavt smittepress, andre vitaminer og mineraler, individuell oppfølging og god råmjølk som gir nok næring, væske og antistoffer, er faktorer som virker positivt.