Reportasje

Når planene om framtidsfjøset endres

Er det mulig å være mjølkeprodusent i framtida uten å bygge fjøset med 50 liggebåser?

Tekst og foto:

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Bøhle i Skjåk kommune i Oppland

Jon Bøhle og Paul Håvard Skotte
Kvote på 201 000 liter
8 500 kg EKM
26 kg kraftfôr/100 kg EKM
1/6 av fôrbehov hentes på utmarksbeite
55 vinterfôra pelssau og 35 NKS

Jon Bøhle og Paul Håvard Skotte er bønder på Solsida i Skjåk. For seks år siden tok de over gården som Jon har vokst opp på som den yngste av tre søken. Paul Håvard har vokst opp på Lesja på en gard med sau som hovednæring. Begge flyttet etter hvert til Oslo der Paul Håvard jobbet som arkivleder, mens Jon jobbet på hagesenter. Som en kuriositet kan det nevnes at Jon kjøpte drivhus for konfirmasjonspengene sine, noe som trolig var litt uvanlig… Tilbake til livet i Oslo. De trivdes begge godt med et urbant liv, men etter hvert ble det slitsomt med seks timers kjøretur for å komme hjem til det frie livet på bygda og ikke minst fjellet.

Kjøpte småbruk

I 2009 kjøpte de hus på et tidligere småbruk, jorda var kjøpt av foreldrene til Jon 15 år tidligere. Småbruket er nærmeste nabo til farsgarden til Jon, der det ligger helt inn til fjellet og med lang solgang og et godt lokalklima i den tørre Skjåkbygda. Paul Håvard begynte å jobbe i bank, mens Jon tok over driften av en gartnerivirksomhet i Skjåk. Kort tid etter at de hadde etablert seg i Skjåk ble far til Jon alvorlig sjuk og de tok over garden. Med hjerte for ku og sau var ikke valget vanskelig. De stod foran en ny epoke, nå som bønder.

Prosessen med å vokse

Som de fleste unge som tar over en gard så ville de videreutvikle gårdsdrifta. De var likevel fast bestemt på å beholde jobbene utenom. Det skulle gi dem muligheten til å realisere framtidsfjøset. Etter hvert fikk de mulighet til å leie nabogarden Øvre Bøje, og besetningen med storfe og pelssau vokste raskt. Kvota ble større og etter hvert ble det dyr i flere fjøs. Arbeidsomfanget økte og til tross for en stor interesse for mjølkeproduksjon og sau så kom de til et veiskille. Paul Håvard sa opp jobben i banken. Motivasjonen var et friere liv og muligheten til å følge opp gardsdrifta enda bedre.

Tegninger av «drømmefjøset» ble laget av mange aktører. Det skulle bli et 50-kuers fjøs med melkestall eller melkerobot. Og prislappen ville passere både sju og kanskje åtte millioner kroner.

Paul Håvard Skotte og Jon Bøhle er bønder på Bøhle som har bygningsmasse helt fra 1200 tallet.

Skal – skal ikke

Da kostnadsoverslaget kom satte de seg ned ved kjøkkenbordet. Det var tid for avgjørelse. Det var da de kjente på det. De var faktisk svært usikre på at det var dette de drømte om. På prioriteringslista over hva som var viktig kom muligheten for å videreføre to parallelle produksjoner, både mjølk og sau, muligheten til å jobbe i gartneriet og muligheten til å bruke beiteressursene i Finndalen som er et unikt fjellområde. Sommermånedene med ettersyn av storfebesetningen og sauebesetningen ble dratt fram som et viktig argument for å velge vekk «framtidsfjøset» i første omgang.

For Jon og Paul Håvard var det en lettelse å oppdage at de var så samstemte i sitt framtidsbilde. Prosessen med å tegne det de trodde var framtidsfjøset fikk dem til å stoppe opp å stille de store spørsmålene.

Jon og Paul Håvard arbeider nå med ei alternativ fjøstegning, som skal gi pass til dagens produksjon i ett fjøs.

Nytt framtidsbilde tar form

Rekka med 1. gangskalvere i år gir grunn til stolthet. Flere av kvigene ligger med ytelse over 30 liter siden kalving. 566 Staslin er etter 11033 Reitan 2 og er ei stor og robust kvige som Paul Håvard har store forventninger til. Mora til kviga er 509 Morgenfru etter 10278 Haga 2 som hadde en årsavdrått på over 14 000 i 2017. Nå har Morgenfru 50 veiinger over 50 kg. Livstidsproduksjon 75 000 kilo.

Kvotestørrelsen er i dag på 200 000 liter, og høstkalving krever omgjøring av det eksisterende fjøset. Nå jobber de med å tegne et nytt alternativ som innebærer at låven blir fjøs. Omgjøring med kalvingsbinger og bingeløsninger for kviger og sinkyr innenfor de rammene som bygningen har i dag mener de vil få en prislapp som de kan sove godt om natta med. Det å videreføre båsfjøset inn i framtida kan oppleves om bakstreversk, men de trives godt med båsfjøs, og når kyrne får komme ut fra tidlig i mars og er ute på de fineste dagene til utgangen av oktober, mener de at de får med seg mye av velferdsgevinsten som en kan oppnå med et løsdriftsfjøs. Når ombygginga innebærer kalvingsbinger og sinkuavdeling blir det et bra løft. I tillegg holder de alle utganger åpne slik at det kan være mulig med et nytt byggetrinn senere.

Interesse for ku

Jon Bøhle sier at egen dunk er et godt tiltak når en er så avlsintressert som han er.

I fjøset står en god mjølkekubesetning som de gjerne viser fram. Langs rekka står kyrne, blanke og fine i hårlaget. Fjøstavlene er ajourført, og det er lett å legge merke til de flotte laktasjonskurvene. Mange er nå i 4-5 måneder etter kalving og drektige. De har sin egen dunk med sædoser, her overlates ingen ting til tilfeldigheter. Dunken inneholder både kjøttfesæd, Viking Holstein, Viking Rød, Brown Swiss og STN, foruten NRF. Her er det rom for individuelle prestasjoner.

– Jeg er interessert i ku og det betyr at jeg ikke nødvendigvis bare er opptatt av NRF eller STN, sier Jon.

Klar arbeidsfordeling

På mitt spørsmål om hvordan arbeidshverdagen organiseres så er det helt klart at de har delt oppgavene mellom seg og har klare ansvarsområder. Året har en naturlig syklus som starter med kalving september til november, deretter er det parring/inseminering av sau, før det er høgsesong for inseminering av ku, så er det tid for ferie, før det starter opp med sesong i gartneri og lamming. Våronn, flytting av dyr til utmarksbeiter, slått, ettersyn av dyr og sanking, levering av lam til slakt og kåring av værlam med påfølgende salg.

Årshjulet på Bøhle er omfattende, men når de klarer å få noen pusterom underveis og ikke minst brenner de for oppgavene så hverdagen er god.

De berømmer og den kommunale avløseren som skal ivareta drifta i 14 dager mens Jon og Paul Håvard skal ta 14 dager med ferie. Det er tid for å lade batterier.