Jentebønder fikk tips om brunst og semin på ammeku
Norsk Landbruksrådgivning Østafjells fryktet det skulle bli laber påmelding da de for første gang arrangerte et rent jentekurs. De tok feil. 69 jenter i alle aldre strømmet til Haglebu Fjellstue i Buskerud for å lære om hvordan de skulle få fart på kalveproduksjonen.
Frilansjournalist
Caroline Ask (fra venstre) fra Vikersund driver med sau, Hege Kjernaas fra Eggedal, Kristin Elvatun fra Eggedal, Lindis Ingebo fra Skotselv og Lillann Skatvedt (Fra Nedre Eggedal) driver allerede med storfe og ville lære mer.
– Det er med kyr som med jenter. Det er de dominante og attraktive som blir ridd mest på.
Utsagnet kom spøkefullt fra ammekuprodusent, veterinær og foredragsholder Guro Sveberg, som hevdet at dette kurset var noe av det råeste hun har vært med på.
«Møtoo-kampanjen»
Uttrykket «møtoo» ble skapt på kurset. Også kyr kan bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, hevder Sveberg.
Her var det jenter som har over 30 års erfaring med kjøttfeproduksjon, og de som bare har lyst til å lære og går med en drøm om å starte. Jenter fra fjellgårder og fra gårder på bredbygdene.
Elisabeth Kluften fra Nortura tok for seg rasevalg og kryssing. Og helt elementært om hvordan starte med ammeku og markedssituasjonen. Bedriftsstyring er en viktig brikke.
– Når fjøset står der og dere skal dekke de faste utgifter, vær kritisk til det dere kjøper inn. Ikke kjøp hva som helst bare for å få tilskudd, var hennes første råd. Velg helst semin, for da kan dere plukke de beste genene, sa Elisabeth Kluften. Av 800 registrerte raser i verden er det fem raser det er drevet nasjonalt avlsarbeid på.
– Hva man velger er avhengig av gårdens ressurser, miljø og hva man er interessert i, sa Elisabeth.
Gir bedre kontroll på kalvingen
Guro Svenberg er ammekuprodusent på Løten, veterinær og jobber for Tine. Hennes tema var ”Sosial atferd, signal på brunst, brunstkontroll og bruk av semin eller egen okse”.
– Ved å bruke semin er det lettere å få kontroll på størrelsen på kalven og når kua kalver. Og man vet mer egenskapene hos kalven, sa hun, og frarådet å bruke tilfeldige okser som et slakteri anbefaler. Fordi genetikk er den viktigste faktoren for å lykkes. Sveberg hevdet at det er en myte at det kun er fôring som påvirker brunstatferden. Like viktig er alder på kviga og årstid. Hun poengterte at det er et problem at dyr blir for feite.
– Ikke for mye fett over knoklene, viste hun, og vi anbefaler ikke å inseminere før seks uker etter kalving, sa hun.
Verre å inseminere for sent
Guro Svenberg henviste til en norsk/svensk undersøkelse fra 2017 på Hereford som viser at tid fra brunststart (med synlig atferd eller aktivitet) til eggløsning er 21–23 timer for kyr og 25–28 timer for kviger. Best drektighetsresultat ble oppnådd ved inseminasjon er 0–24 timer før eggløsning. Dårligst mot 48 timer.
– Det er verre å inseminere for sent enn for tidlig. Det er bedre fruktbarhet hvis man inseminerer tidligere enn dagens anbefalinger, konkluderer Sveberg og henviser til forskningsresultater.
Damene ønsker fagkunnskap
Mari Hage Landsverk fra Norsk Landbruksrådgivning Østafjells konkluderte med at det er behov for rene damekurs. Hun understreket at det sosiale på et slikt kurs er vel så viktig. Det å få nettverk er viktig, for mange produsenter føler seg alene.
– Kursvirksomhet er en viktig del av arrangørens rådgivningstjeneste. Vi kommer stadig borti jenter som vil ha mer kunnskap. For nå er det slutt på at damene bare vil være ”bondekjerringer”. De ønsker like mye fagkunnskap som mennene og kunne delta i diskusjoner. Hage Landsverk poengterte viktigheten av at damene står økonomisk på egne bein. Det er viktig om for eksempel mannen faller ifra og hun blir alene om gårdsdriften.
Guro Sveberg er ammekuprodusent på Løten, veterinær og jobber for Tine.
Blant de 69 deltakerne var det damer som har drevet produksjon i over 30 år. Andre har lyst til å starte og trengte kunnskap.