Investering eller kostnadskutt?
I vår starta vi en grundig prosess og laget ulike ØRT-er og driftsplaner for videre drift i samarbeid med økonomirådgiver i Tine. – Hvordan kunne vi innrette drifta framover slik at vi ikke skulle slite oss ut og bli lei?
Mjølkeprodusent/frilansjournalist
ingerho@msn.com
Vi hadde mange spørsmål som skulle besvares ved hjelp av ØRT – økonomisk rådgivning i Tine og Driftsplan. Vi har lenge vært enige om at fôringslinja skulle oppgraderes før eventuelt investering i melkerobot. Skulle vi kvitte oss med gjeld hardere mens renta var lav? Kunne vi frigjøre mer tid til ungene? Vi fikk regna på å kutte ut jordleie av areal fem km unna og legge om til konvensjonell drift, bortforpakting av kvote, jord og fjøs og diverse andre løsninger før vi tok en beslutning.
Hodet vil mer enn kroppen
Da jeg var yngre var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ha noen mann til å drive for meg. Jeg var derfor veldig motvillig da Bjarne ville prøve seg på gårdsarbeid i 2001 etter at ei ku ødela ryggen min. Kua var kalveferdig, og jeg tenkte ikke på hormonene som hun hadde i kroppen kunne utløse ridning. Etter det har vi jobbet sammen, men de to siste årene har jeg jobbet 100 prosent utenom. Det har gjort at Bjarne fikk lyst til å starte med studier igjen, men at vi skulle fortsette med drifta. – Hvordan skulle vi løse det med min revmatiske kropp og fôringslinje som burde oppgraderes?
Kutte 3–500 timer i traktor og gå over til konvensjonelt
Det første vi regnet på var å kutte ut 160 dekar leiejord hos min søster fem km unna og gå konvensjonelt med ulike ytelser på kua. Vi brukte nesten en time på hvert husdyrgjødsel-lass dit, før vi i 2016 og 2017 fikk lagret i et gammelt gjødsellager nærmere, men frakten til lager nærmere skiftet kostet også – enten vi gjorde det selv eller ikke. Forskjellen mellom dagens økologiske drift med leid areal og konvensjonell drift med eget areal utgjorde små forskjeller økonomisk, men vesentlig mindre areal og færre dyr på de konvensjonelle alternativene. Vi kunne kutte 3–500 timer i traktor og tjene det samme.
Konvensjonell drift med alt areal
Etter å ha sett hvor mye tid vi kunne spare på å gå over til konvensjonell drift var det viktig for oss å belyse hva vi kunne tjene på å bruke leid areal, gå konvensjonelt og makse ut på melkeproduksjonen med kjøp av 80 000 liter kvote. Da ble oksene fasa ut. Brukte kun kunstgjødsel på leiejorda. Dekningsbidrag ble omtrent det samme som over…
Leie bort jord, kvote og fjøs
Tre naboer regnet parallelt med oss på å forpakte alt. Økonomirådgiveren regnet for oss alle fire. Han kom fram til at vi måtte ha minimum 530 000 kr i året for å leie bort 230 dekar dyrka, 200 tonn i kvote og driftsbygning. Kontrakten skulle vare i 10 år. Jeg tok direkte kontakt med naboene og hørte om de ville regne på det. – Flytte inn i et relativt nytt fjøs (2008), slippe å bruke tid på bygging, areal rett ved sitt eget areal og relativt billig kvoteleie skulle være attraktivt for dem, tenkte jeg. Jeg håpa på at alle kunne tjene på dette. Dette ble starten på en veldig åpen dialog utover sommeren.
Naboene
Den ene bonden hadde lenge hatt lyst til å bygge fjøs, men usikker på om noen ville ta over. Med vår og hans kvote kom han på 350 000 tonn. Den andre var ei samdrift som er nærmeste nabo på den ene siden av gården, kun adskilt med en smal kanal. De hadde stor nok kapasitet til å ta inn våre melkekyr på melkeroboten uten påkostninger. De ønsket å ha fjøset vårt til kvige- og okseoppdrett. Den siste var nærmeste nabo, som også var ei samdrift. De forpakter jord ca. ei mil unna, og vi trodde de kunne kutte leiejorda og tjene det samme.
Naboenes vurderinger
Den første trakk seg relativt raskt, da han gikk ned i dekningsbidrag med vårt tilbud. De to andre hadde med i-mek-selger ned i fjøset vårt og vurderte hva som måtte til for å kunne ha okser eller kviger i hele fjøset. I-mek-selger forsikret de om at okser kan gå med gjødseltrekk uten problemer. Man kunne også bruke kraftfôrautomatene både på kviger og okser. Noen justeringer på liggebåsskiller og oppdeling av avdelinger så var fjøset greit å bruke. Konklusjonen til de begge var at et helt år uten tilskudd og så mye betaling uten å sitte igjen med driftsbygningen selv etter 10 år var uaktuelt da de tjente mindre og fikk mer arbeid enn dagens drift.
Leie bort kvote – hva med fjøs og jord?
Vi endte opp med bortleie av kvote. Det er en forferdelig bismak på kvoteutleie og kvotesalg, men jeg vil gjerne jobbe meg tilbake til å ha melkekyr igjen. Da vi fikk telefon fra en annen økobonde om vi var interessert i å ha ungdyroppdrettet hans hadde vi mest lyst til å si ja med en gang. Han hadde ca. 70 kalvinger i året. Vi skulle kjøpe alle kalvene avvendte og selge drektige kviger tilbake til ham på 22 måneders alder.
Ungdyroppdrett
Vi regnet på ulike løsninger for bruk av fjøset vårt; rent kvigeoppdrett, rent okseoppdrett konvensjonelt eller kombinasjon av begge, økologisk og konvensjonelt. Vi hadde i følge ØRT-en tjent en par hundre tusen mer på å ha okseoppdrett konvensjonelt. Men da hadde vi ikke brukt beitene selv, ikke tømt fjøset på sommeren, det hadde gått hardere utover innredning og farligere med tanke på egen sikkerhet. Flere av naboene investerer i oksefjøs, så tilgangen på livkalv er usikker.
100 prosent bonde igjen
I jula hadde vi kun ti kyr som melka, fem kalver som fikk melk og 80 ungdyr.. Det var så deilig å ha med ungene i fjøset uten stress, vi rakk juleselskapene selv om de var med og hadde ei trivelig stund i fjøset. 4. januar ble den tristeste dagen i år...og samtidig starten på mitt liv som heltidsbonde igjen, etter å ha hatt 100 prosent stilling utenfor gården i to år. Da ble dyra vi ikke hadde solgt til liv før jul sendt til slakt, unntatt ei ku, som skal være amme til kalvene som fortsatt får melk. Vi har leid bort kvoten, men fjøs, beiter og jord blir fortsatt i vår drift. Vi har startet samarbeid med en økologisk melkeprodusent: - Vi skal kjøpe livkalver, og selge drektige kviger tilbake til ham, samt fôre opp kastrater. Vi betaler like hardt på lånet – slik at vi kan investere når tiden er inne.