Geno har store ambisjoner på klimaområdet

I høst og vinter har jeg deltatt på flere møter og seminarer der klimautfordringene har stått i fokus. Jeg opplever at klimafokuset i litt for liten grad ses som en del av en helhet og opp imot andre utfordringer. Flere ser klimatiltak helt isolert fra andre utfordringer. Flere framstiller redusert forbruk av rødt kjøtt som en quick fix av klimautfordringen. En foredragsholder, som for øvrig motiverte oss til å spise insekter, hevdet at hvis vi reduserer kjøttforbruket trenger vi ikke gjøre tiltak på transportsiden.

Dette er selvsagt en helt fordreid framstilling, som i tillegg kamuflerer utfordringene innen transport og forbruk av fossilt brennstoff. Utsagnet overser også drøvtyggerens unike egenskaper og dens samfunnsbidrag gjennom å foredle ressurser, uten alternativ verdi, til høyverdig mat og proteinkilder. Vi skal ikke bortforklare at drøvtyggerne bidrar til utslipp av klimagasser, men dette må sees i en større sammenheng, der minst 7 av FNs 17 bærekraftsmål forutsetter tilgang på mat. Hvis grovfôrressurser og fôrkorn, som ikke er egnet til menneskemat, av klimahensyn ikke skal foredles til mat, så vil det være et bidrag til å gjøre FNs bærekraftsmål mindre oppnåelige.

Så skal vi selvsagt fokusere på hvilke tiltak melk- og storfekjøttproduksjonen, og storfeavlen spesielt, kan bidra med for at landbruket skal nå sine målsettinger på 40 prosent reduserte klimautslipp innen 2030. Her er både kjønnsseparering, bedre helse, fruktbarhet og økt produksjonskapasitet av melk og kjøtt viktige tiltak. Geno sin ambisjon er at vi i tillegg skal kunne drive direkte seleksjon for «lavutslippskyr». De første forsøkene tyder på at utslipp av metan har en arvbarhet på 0,2 og fôropptak har en arvbarhet på 0,4. Dette er en viktig forutsetning for at avl kan være et effektivt tiltak. 0,2 er tilsvarende nivå vi tidligere hadde på ytelse i NRF-populasjonen.

I tillegg trenger vi gode og presise data. Her har Geno fått midler over jordbruksavtalen til innkjøp av utstyr som kan monteres i besetninger og som kan registrere metanutslipp pr. ku. Den siste forutsetningen for å skape avlsmessig forbedring er da at vi tør å vektlegge egenskapen i avlsmålet. Hvis det har en gunstig sammenheng til andre viktige egenskaper så vil det være enkelt. Uansett må en eventuell vektlegging i avlsmålet reflektere at det gir en økonomisk gevinst for produsenten. Lykkes vi med dette så kan avlen over tid bli ett av flere viktig tiltak for at næringa skal klare å kvittere ut den pålagte utslippsreduksjonen.

Ny teknologi gir oss stadig nye muligheter, og det er viktig at vi klarer å utnytte dette. Enkelte synes at det nå skjer vel mye endringer og ikke minst at endringene skjer fort. Det hadde vært fristende å kunne sagt at, ja nå vil nok ting roe seg ned. Men det er helt sikkert en feil vurdering. Mest sannsynlig kommer utviklinga aldri noen gang til å gå så sakte som den gjør nå.