Ikke etter toppokser, men holdbare

Harald beskriver morlinja til Alm som ei linje nesten uten toppokser som fedre, men preget av holdbare kyr med gode bruksegenskaper. Eksteriørmessig har heller ikke denne morlinja utmerket seg, men kyrne har holdt seg friske og har hatt god fruktbarhet. Statuettvinneren er etter 11039 Skjelvan, mens det er Finsk Airshire både som morfar (23007 Asmo Tsikko ET) og farfar (23004 Heisalan Ponnistus). Mora var ifølge Harald ei ualminnelig god ku. Hun kastet fjerde kalven fem til seks måneder ut i drektigheten og ble da slaktet.

Til tross for svært høy avlsverdi og fremragende indeks på mange egenskaper, har 11876 Alm noen minus som Harald tror vil begrense bruken litt.

Alm har arvet dårlig jurbalanse etter faren Skjelvan og det sammen med korte spener gjør at det blir en okse som egner seg best for avl på individnivå, sier Harald. – Men for eksempel til ei ku med baktungt jur, vil den være ideell.

Helbroren (11815) til statuettvinneren var også kjøpt inn av Geno, men fikk lide for at 11876 var så mye bedre og ble slaktet. Geno har for øyeblikket til vurdering tre oksekalver fra buskapen. Disse er tatt GS-prøve av, men svarene har ikke kommet ennå.

GS-testet 40 hunndyr

Margunn og Harald synes det er spennende med genomisk seleksjon og at utviklingen innen storfeavlen nå går så raskt. Hittil har de fått GS-testet 40 dyr, mest kviger, men også noen kuer. De fleste har gått opp i avlsverdi, men det er også noen som har gått ned. Tanken er å bruke mer kjønnsseparert sæd på de beste kvigene og mer kjøttfesæd på kyr og kviger som det ikke er aktuelt å rekruttere etter. Harald sier han vil prøve seg litt fram med dette opplegget, men han er sikker på det vil øke kjøttproduksjonen i besetningen. Avvente ammekalver går sammen med jevnaldrende NRF-oksekalver, og Harald opplever at det er store tilvekstforskjeller. Med samme fôring etter avvenning – fri tilgang godt grovfôr, 3 til 3,5 kg kraftfôr og drank (avfall fra potetindustrien) – er slaktetilveksten ca. 600 gram om dagen for NRF-oksene, mens kjøttfeoksene oppnår ca. 800. Klassifiseringen er bra for de aller fleste NRF-oksene kommer i O+ (noen i R-) uten at de går over 3- i fett.

Jurene må bli bedre

Harald forteller at han ikke ønsker for stor utskifting i besetningen. I et normalår selges det noen drektige kviger. Det er alltid spennende å se hva kvigene er gode for. Han synes det er litt for mange førstekalvere som må utrangeres. Jur er en egenskap han mener må forbedres ytterligere selv om det har vært framgang, mens lynne har blitt veldig bra. Harald synes også det har blitt litt mer beinproblemer. Et eksempel er 10923 Prestangen som har blitt brukt fordi det er en god okse. De fleste døtrene får korketrekkerklauver, og tre av fire Prestangendøtre fikk da også dårlig indeks for dette ved GS-testing.

Kalvingstidspunkt er også noe det skjeles til fordi det har vist seg vanskelig å holde oppe melkeproduksjonen på kvigene som kalver i mars til mai, og at det er lettere med høstkalving.

Kvigene som kalver på våren eter ikke nok på beitet, og jeg tror de taper i konkurransen med de eldre kyrne som forsyner seg med det beste graset, sier Harald.

Det stripebeites på dagtid fra 20. – 25. mai til 1. oktober, mens det fôres inne på natta.

Kontroll på kostnadene

Margunn og Harald har vært med på Grovfôr 2020, og synes det har vært interessant. Harald var glad for å få konstatert at grovfôret koster en god del mindre enn kraftfôret. Jord som ligger konsentrert nær gården og lave maskinkostnader er med og drar ned grovfôrprisen. Han fikk også bekreftet at så lenge han får arbeidet utført noenlunde når han ønsker, er det ingen grunn til å gå bort fra å leie inn grashøstetjenester. Siden det fôres med drank, er det ønskelig med noe struktur i grovforet, og fôrenhetskonsentrasjon bør ikke overstige 0,9 FEm pr. kg tørrstoff. Kraftfôr pr. 100 kg EKM er på beskjedne 24. Gjødselspredningen skjer i samarbeid med en nabo som har slangeutstyr og stripespreder. Harald synes fordelen med stripespreder er å få lagt gjødsla på bakken når det spres i eng og at en unngår kjørekader.

Med beliggenhet 480 meter over havet er det marginale forhold for kornproduksjon. Harald ønsker å produsere gras på alt, men med dagens produksjon ville det gitt for mange rundballer. Helgrøde har vært prøvd i to sesonger. Første året ble det høstet for sent, men i 2016 ble det mer vellykket med bra stivelsesinnhold. Lagringen skjer i rundball, men utfordringen er å få til vettug utfôring uten fullfôrblander.

Kikker på tegninger av nytt fjøs

Låven på Alm er fra 1963 og ble bygd om til kufjøs i 1972. Ungdyravdeling ble påbygd i 1978 og i 2012-13 ble fôrsentral og potetlager bygd om til avdeling for ammeku, sinkyr og drektige kviger. Selv om fjøset har god bredde og takhøyde, er det arbeidskrevende med et såpass gammelt båsfjøs. Tegninger av ny melkekuavdeling i forlengelsen av dagens fjøs som fortsatt skal brukes er klare, men Margunn og Harald har ikke tatt endelig stilling til når dette realiseres.

Det er ikke aktuelt å kjøpe kvote med dagens priser for å komme opp i robotstørrelse, sier Harald. – Da er det mer aktuelt å bygge deler av arealet for ammeku nå og gjøre om til melkeku når det blir billigere å utvide melkeproduksjonen.

Uansett nybygg eller ikke, må det gjøres noen investeringer. Sønnen Hans Egil på 16, som tar landbruksutdanning på Valle videregående skole, er aktivt med i drifta. Han kan bekrefte at interessen for avl har gått i arv til en ny generasjon.

Forløper til Øyer testingsstasjon

Bjørn Jo hansen

Gården Alm i Vardal i var en av flere vertskapsgårder for NRF sine testokser i perioden fra 1964 til 1972. Etter den tid ble alle okser testet ved Øyer og Særheim. Alm var sammen med Nordby i Vardal forløperen til Øyer testingsstasjon. Eieren av gården den gangen var Hans Børstad. Fra 1972 begynte en ny epoke på gården. Hans kjøpte inn og bygde opp en svært så god kubesetning. Som røkter for denne besetningen på 90-tallet, var jeg så heldig å få innsyn i disse innkjøpene.

Hans kjøpte drektige kviger fra flere besetninger og fikk dermed god bredde på kufamiliene. 11876 Alm har morsslekta si tilbake til ei kvige, 28 Litago etter 787 Østberg, innkjøpt i 1972 fra Ivar Lybekk, Nordsinni, Nordre Land. Datteren 45 Lita med far 1811 B. Hovinsholm fikk mange døtre som har preget Alm-besetningen i alle år etterpå. Men fra 45 Lita og opp til 11876 Alm finnes det ingen direkte toppokser, bortsett fra 3139 V. Nymoen. 5541 Alm kom også fra denne besetningen, men fra en annen kufamilie. Den ble tredje beste NRF-okse i 2004, men ingen sønner har gått videre.