Markedsutviklingen i Norge

Tall fra Kukontrollen viser en meget sterk ytelsesøkning fra år 2001 til 2015. Denne har de to siste årene flatet noe ut. For 2017 er nok dette påvirket av flere forhold, slik som redusert forholdstall på kvoter, dårlig fôrår i deler av landet og god lønnsomhet på kjøtt. Om den reduserte økning de to siste årene er et uttrykk for at mange begynner å nå et nivå som oppleves som riktig, og vi framover kan forvente lavere økning, er meget usikkert.

Investeringsviljen i næringa, inkludert interessen for kjøp av melkekvoter, er stor. Dette drives av at mange har opplevd økt lønnsomhet både på melk og storfekjøtt. Samtidig har økt volum, kostnadsnivå og gjeld, gjort at det skal mindre til før det oppstår en ubalanse, og behovet for dyktig driftsledelse har derfor økt. Mange vil nå være svært sårbare for økt rentenivå.

I en situasjon der markedet for norsk melk og melkeprodukter dessverre ikke øker, så ligger det en klar føring i Geno sin strategi om å klare en tilpasning til færre antall inseminasjoner i Norge. Investeringen i kjønnsseparering må sees i denne sammenheng. Gjennom målrettet bruk av GS-analyser og kjønnsseparert sæd, får melkeprodusentene mulighet til å kunne øke kjøttproduksjonen, spesielt ved hjelp av bruksdyrkryssing.

Klimasmart storfekjøtt bør honoreres og markedsføres

Underdekningen på storfekjøtt har medført at det er satt inn betydelige ressurser for å stimulere til økt produksjon. Dette ser vi har effekt og fra 2015 har det vært en netto økning i antall mordyr når vi ser på summen av melk- og ammekyr. Vi ser også økt interesse for bruksdyrkryssing. Dette forventer vi vil fortsette å øke de neste årene, fram til en eventuell balanse i markedet.

I en situasjon med økt spesialisering av melk og kjøttproduksjonen, vil Geno påpeke betydningen av at melkeprodusentene utnytter potensialet for produksjon av kjøtt i kombinasjon med melk. Det produksjonsrommet og markedssegmentene som ikke kan dekkes på denne måten, tilfredsstilles gjennom spesialisert kjøttproduksjon. Geno mener det var uheldig at kvalitetstillegget på kjøtt ved siste jordbruksoppgjør ble spisset ytterligere slik at det blir vesentlig mer krevende å oppnå, uten bruk av spesialseerte kjøttraser, eller bruk av mye kraftfôr.

Den kombinerte produksjonen med NRF er klimasmart og gir god utnyttelse av driftsapparatet. Det gir inntektsmulighet ved reduserte kvoter og overproduksjon av melk og har lav økonomisk risiko ved mulig markedsbalanse og overproduksjon av kjøtt. Kombinert produksjon av melk og kjøtt kommer også meget godt ut målt mot mot FN’s bærekraftsmål. Samfunnsøkonomisk er kombinert produksjon uovertruffen og Geno mener derfor det ikke må settes inn virkemidler, som gjør denne produksjonen mindre privatøkonomisk attraktiv for enkeltprodusenter. Vi mener derimot det kan ligge en oppside for hele næringa, hvis storfekjøtt fra kombinert produksjon kan målrettes mot et forbrukersegment som ønsker å nyte storfekjøtt med et klimavennlig fotavtrykk.

Ny seminstasjon

Av de større prosjekter som er gjennomført i 2017 kan nevnes ombygging av ett av venteoksefjøsene til ny seminstasjon. Denne ble tatt i bruk i august. Her er det satset på økt dyrevelferd med liggebåser og okser som går i grupper. Mye fungerer bra og både okser og ansatte trives i nytt fjøs. Drifta i forhold til fôring og stell er vesentlig enklere enn i det gamle eliteoksefjøset, men det har også vært noen innkjøringsproblemer som har medført redusert produksjon. Likedan har vi måtte oppstalle flere okser som står i produksjon i nabofjøset, noe som medfører mye arbeid med transport av okser tur-retur uttaksrommet. Det arbeides systematisk med å finne forbedringstiltak og å gjøre tilpasninger som øker produksjonen og forenkler drifta.

Kjønnsseparering på NRF, REDX

Styret vedtok investering i Intelligenteknologi fra Genus ABS for kjønnsseparering i juni. Ombygging av det gamle eliteoksefjøset startet i midten av august og 13. november var det åpning av ny lab og nytt utstyr. Parallelt med dette var tre ansatte fire uker hos Genus ABS i USA på opplæring. Kombinasjonen av ny igangkjøring av seminstasjon og ombygging og igangkjøring av utstyr for kjønnsseparering ga en for stor arbeidsbelastning på produksjonsavdelingen. På bakgrunn av høstens erfaringer, vil vi framover ha en mer kritisk vurdering av tilgjengelig kapasitet før gjennomføring av større prosjekter.

Embryosatsing

I 2017 vedtok styret å etablere og implementere embryoproduksjon som en del av avlsarbeidet på NRF. Ambisjonen er å starte med ca. 1 000 embryo pr. år og gradvis øke opp til 4 000 embryo. Ved å kunne velge mellom 20 oksekalver etter hver embryo-kvige gir dette en mulighet for å øke den avlsmessige framgangen med ca. 20 prosent, et kraftig avlsmessig tiltak.

Tilpasninger av ett av venteoksefjøsene til embryoproduksjon ferdigstilles i februar 2018. De første kvigene, samt en veterinær med IVF-kompetanse og en med lang erfaring med Ovum Pickup, blir å finne på Store Ree fra mars 2018. Så blir det spennende å se hvordan interessen for kjøp av embryo blir.

Genomiske analyser (GS-test), klimaku og stordata

I mai 2017 ble det sendt ut spesialtenger til alle melkeprodusenter, slik at de kan ta DNA-prøve fra øret på kalvene og sende inn vevsprøven som grunnlag for GS-test. Geno sin ambisjon var 10 000 produsentinitierte prøver innen ett år. Prøve nr. 10 000 ble registrert 15. januar 2018. Det har dermed vært vesentlig bedre respons enn vi hadde forventet. Utviklingsarbeidet, der forbedring av avlsmetodikken øker den avlsmessige framgangen, har gitt meget høye avlsverdier og i tillegg bidratt il å øke interessen for avlsarbeidet.

I beretningsåret fikk Geno innvilget et prosjekt på 15,5 millioner kroner direkte over Jordbruksavtalen. Prosjektet vil legge grunnlaget for en ytterligere forbedring av avlen på mange egenskaper. Her er det snakk om mer presise registreringer og data og at dette kombineres med genomisk informasjon og slektskapsdata. Det som har fått mest oppmerksomhet, er muligheten dette gir for registrering av metanutslipp per ku, og dermed muligheten for å drive seleksjon og avl for kyr med god fôrutnytting og lavt utslipp av klimagasser.

Internasjonalt rekordår

Vi legger bak oss det første hele året med samarbeid med Genus ABS i åtte markeder. Vi ser at samarbeidet utvikler seg meget positiv. Økt tilstedeværelse i viktige markeder og lansering av en felles merkevare for krysning med NRF, HYVIG, har vært meget positivt.

Selv om antall doser solgt ikke økte i takt med tidligere år, har Geno Global hatt sitt beste år rent økonomisk. Dette skyldes at en har klart å ta ut bedre priser i markedet og vesentlig lavere kostnader enn vi hadde i tidligere forretningsmodell. Når antall doser nevnes, må en ta med at vi også fikk en stor bestilling tidlig i januar 2018. Hadde vi effektuert den på 2017, ville vi hatt en vekst, ikke bare økonomisk, men også i antall doser.

Sammen med Genus ABS har vi lykkes med å få noen av de største besetningene i USA på kundelisten. Deres perspektiv på avlsmaterialet er meget interessant. De har gått fra å ha fokus på enkeltkyr og til vektlegging av netto profitt i besetningen, til at de nå kombinerer netto fortjeneste med krav til at avlsmaterialet skal understøtte deres kommunikasjon med markedet. Det betyr at de ønsker kyr og et avlsopplegg som stemmer med de grunnleggende forbrukertrender som dyrevelferd og sunne friske dyr. Dette åpner helt klart betydelige muligheter for NRF og for den avlsfilosofien som ligger til grunn for dagens avlsmateriale.

Resultatregnskap 2017

(alle tall i tusen kroner)

Komplett årsberetning og regnskap finner du på www.geno.no => Om Geno/Årsberetning