Store forskjeller og store likheter

Svarene som kom inn var, kanskje ikke overraskende, veldig varierende. Om man ser på landet i sin helhet var det fruktbarhet som var viktigst, tett fulgt av melkeproduksjon, lynne og robusthet. Minst interesse var det for de nye egenskapene som ble introdusert i undersøkelsen, metanproduksjon og parasittresistens. Når den samme undersøkelsen ble sendt ut til svenske melkebønder kom robusthet suverent høyest på lista, men melkeproduksjon, klauv- og beinhelse, mastittresistens og fruktbarhet var også høyt oppe. Lynne derimot ble ikke sett på som spesielt viktig av de svenske produsentene.

Fire grupperinger

Grovt sett kunne svarene i den norske undersøkelsen deles inn fire grupperinger ut ifra hvordan man ville sette sammen lista:

Fruktbarhet og effektivitet (FE, 37 prosent): I denne største gruppa ble det lagt mest vekt på fruktbarhet og andre bruksegenskaper, mens melkeproduksjon havna i midtsjiktet.

Melkeproduksjon, kjøttproduksjon og funksjonalitet (MKF, 33 prosent): Her var det høyest vekt på melkeproduksjon, selv om denne gruppa også hadde bruksegenskaper som kalvingsegenskaper og fruktbarhet høyt.

Melkeproduksjon og helse (MH, 19 prosent): Produsentene i denne gruppa la også høy vekt på melkeproduksjon. Den avgjørende forskjellen mellom denne gruppa og MH var at helseegenskapene var høyere rangert enn andre bruksegenskaper.

Robusthet og helse (RH 11 prosent): I denne gruppa var det også stor vekt på helseegenskaper, men som den eneste av de fire grupperingene var melkeproduksjon blant egenskapene lengst ned på lista.

Prioritering av grovfôropptak og fôrutnyttelse var relativt likt i gruppene.

Når den samme undersøkelsen ble sendt ut i Sverige, så man også der at de to største gruppene skilte seg i prioritering av melkeproduksjon, med en gruppering som lignet FE-gruppa, og en gruppering som lignet MKF-gruppa. I motsetning til i Norge var det derimot melkeproduksjonsgruppa som var størst.

Lavere vekt på melk – lavere melkeproduksjon

Besetningene som inngikk i de forskjellige gruppene var relativt like hverandre, men det var en noe høyere andel av båsfjøs og et noe lavere melkeproduksjonsnivå i besetningene i RH- og FE-gruppene, der produsentene også ga melkeproduksjon en lavere prioritet. Det lavere melkeproduksjonsnivået i disse gruppene er kanskje en av de mest interessante forskjellene, siden det ser ut til at man kan ha ett lavere produksjonsnivå uten at man vil prioritere høyt å avle for at melkeproduksjonen skal øke.

Ikke skarpt skille økologer og konvensjonelle

De største forskjellene fant man mellom produsenter i MKF-gruppa og produsentene i RH-gruppa, både i forhold til rangering av egenskaper, og i forhold til hvordan gården og besetninga så ut. Størst andel økologiske bønder fant man i RH-gruppa, men også i FE-gruppa, den største av de norske grupperingene, var andelen økologiske bønder høyere enn i melkeproduksjonsgruppene.

I Sverige var det derimot høyest andel av økologiske produsenter i den store melkeproduksjonsgruppa. At de høyeste andelene av økologiske produsenter i stor grad kunne gjenfinnes i de største gruppene både i Norge og Sverige kan tyde på at rangering av egenskaper ikke skiller seg sterkt mellom økologiske og konvensjonelle melkeprodusenter.

Prioriteringer samsvarer med raseforskjeller

Med utgangspunkt i undersøkelsen, virker det som at økologiske bønder prioriterer egenskaper såpass likt med konvensjonelle produsenter at det ikke er et stort behov for egne avlsmål for økologisk produksjon. Videre kan det se ut til at de forskjellene i avlsmålsegenskaper produsentene ønsker til en viss grad samsvarer med raseforskjeller i de nordiske landene. En stor andel av produsentene har ulikt syn på hvor høyt man for eksempel skal prioritere melkeytelse, og da finnes det raser som kan passe godt om man ser over landegrensene. Det kan kanskje øke mulighetene for at melkebønder kan velge avlsdyr i henhold til egne prioriteringer. Det finnes derimot utfordringer med en sånn løsning. Om avlsmålet innen populasjonen splittes påvirkes seleksjonsintensitet og dermed også effektiviteten. Faren for innavl vil også øke når man ha færre dyr å velge på. Det er fullt mulig at de forskjellige gruppene egentlig er såpass like at mulighetene som finnes for avl på besetningsnivå innen avlsmålet for populasjonen er bra nok.

Vanskelig å si hva rangeringen betyr i praksis

Det er viktig å stille noen spørsmål til resultatene fra en spørreundersøkelse av denne typen. Ett av dem er hva en sånn rangering egentlig betyr i praksis. Forandring i en egenskap vil også påvirke andre egenskaper. Kan produsenter som har lavere prioritering av melkeproduksjon tenke seg en redusert melkeproduksjon for å forbedre fruktbarheten i besetninga? Og kan produsenter med høy vekt på melkeproduksjon tenke seg å la en økning gå utover mastittforekomsten? Ut ifra resultatene i denne undersøkelsen, kan vi ikke si noe om det.

I andre deler av spørreundersøkelsen tas disse spørsmålene opp sammen med hvordan egenskapene kan tenkes å påvirke både økonomi, dyrevelferd og miljø. Om man går dypere inn i de dataene kan man kaste lys over motivasjon for avlsarbeid på besetningsnivå og hvilke kompromiss man kan tenke seg å gjøre når man prioriterer egenskaper og utformer fremtidens avlsmål.

Grovt sett kunne svarene i den norske undersøkelsen deles inn fire grupperinger ut ifra hvordan man ville sette sammen lista.

Fruktbarhet og effektivitet (FE, 37 prosent): I denne største gruppa ble det lagt mest vekt på fruktbarhet og andre bruksegenskaper, mens melkeproduksjon havna i midtsjiktet.

Melkeproduksjon, kjøttproduksjon og funksjonalitet (MKF, 33 prosent): Her var det høyest vekt på melkeproduksjon, selv om denne gruppa også hadde bruksegenskaper som kalvningsegenskaper og fruktbarhet høyt.

Melkeproduksjon og helse (MH, 19 prosent): Produsentene i denne gruppa la også høy vekt på melkeproduksjon. Den avgjørende forskjellen mellom denne gruppa og MH var at helseegenskapene var høyere rangert enn andre bruksegenskaper.

Robusthet og helse (11 prosent): I denne gruppa var det også stor vekt på helseegenskaper, men som den eneste av de fire grupperingene var melkeproduksjon var blant egenskapene lengst ned på lista.