Øke norskandelen i kraftfôr

Bærekraftig kjøtt- og melkeproduksjon er essensielt for fremtidens landbruk i Norge, og regjeringens føringer om økt selvforsyningsgrad står sentralt i dette. Så langt det er mulig er målet at vi skal produsere kjøtt og melk i eget land basert på norske fôrressurser. Kraftfôr til høytytende drøvtyggere inneholder i dag en høy andel importerte råvarer. Årsaken til dette er mangel på norske råvarer med de riktige ernæringsmessige egenskapene. I 2015 ble 95 prosent av protein-, 50 prosent av fett- og 27 prosent av karbohydratråvarene i kraftfôr til norske husdyr importert. En av fordelene med alkalisk behandling av korn er at det er mulig å øke norskandelen i kraftfôr til høytytende melkekyr, fra ca. 40–50 prosent til 70–90 prosent.

Hva er alkalisk korn?

Alkalisk behandlet kornråvare er basert på en reaksjon mellom korn, urea og ulike reaksjonsfremmere. Urea og reaksjonsfremmere inngår i produktet Home’n Dry®. I produksjonen av alkalisk korn blir kornet blandet med Home’n Dry® og vann, og deretter lagret i plast i ca. tre uker. Reaksjonen som skjer hever pH og proteinverdien i kornet. På grunn av drøvtyggernes unike evne til å omdanne «ikke-protein-nitrogen» fra urea til mikrobeprotein, gir dette økt proteinverdi av kornet. I tillegg har alkalisk behandlet korn høy pH, noe som er gunstig for vommiljøet. I så måte er konsentrert alkalisk korn en proteinrik råvare som er godt egnet i kraftfôr til drøvtyggere.

Forsøk ved NMBU

For å undersøke effektene av alkalisk korn nærmere, ble det i perioden mars-mai 2017 gjennomført fôringsforsøk med seks vomfistulerte melkekyr i første halvdel av laktasjonen. Forsøket ble utført ved stoffskifteavdelingen ved Senter for husdyrforsøk v/NMBU i Ås, og var finansiert av Norgesfôr AS, Strand Unikorn og Landbruksdirektoratet (Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri).

I forsøket ble det nyttet grovfôr med middels kvalitet til alle kyrne, samt tre ulike kraftfôr.

• Fôr A: Kraftfôr tilsatt alkalisk behandlet kornråvare.

• Fôr B: Positiv kontroll. Kommersielt kraftfôr til høytytende melkeku.

• Fôr C: Negativ kontroll. Kraftfôr med kornråvare tilsatt bygg og urea.

Alle blandingene ble optimert til å ha likt innhold av energi- og protein, basert på NorFor (Tine optifôr). Fôr A og C ble også optimert likt for stivelse, sukker og «ikke-protein nitrogen» fra urea. Det ble undersøkt for pH og gjæringsmønster i vom (ammoniakk og flyktige fettsyrer), i tillegg til fôropptak, fordøyelighet av næringsstoffer i rasjonen, melkeytelse og sammensetning av melka.

Forsøket var på 63 dager fordelt på tre perioder på 21 dager hver. I hver periode ble to av kyrne fôret med hvert kraftfôr, slik at alle kraftfôrene ble gitt til alle kyrne i løpet av forsøket. Hver periode var videre inndelt i fem dager forberedelse, ni dager med fast fôrnivå for registrering av fôropptak, fordøyelse og produksjon, og til slutt sju dager med opptrapping av kraftfôr til påbegynt sur vom. Grovfôr ble tildelt etter appetitt, og kraftfôrnivået var på 11 kg før opptrapping. Samtlige resultater presentert her er fra dagene med fast fôrnivå.

Positiv pH-effekt av alkalisk korn

pH i vom ble målt kontinuerlig i 24 timer (Figur 1). Det ble funnet en tallmessig forskjell med høyest pH ved Fôr B, og lavest ved Fôr C, som var forventet ut fra høyere innhold av stivelse og sukker i sistnevnte, som vil senke pH. Til tross for likt innhold av stivelse og sukker var pH i vom positivt høyere for Fôr A enn for Fôr C. Dette er også illustrert i Figur 2, der Fôr C viser lengre tid per døgn med lave pH-verdier. For et godt og stabilt vommiljø er det viktig å unngå pH-verdier under ca. 6,0 i lengre perioder.

Noe høyere fôropptak

Kyrne som ble gitt Fôr A (alkalisk behandlet kornråvare) ser ut til å ha et noe høyere fôropptak enn kyr som ble gitt Fôr B (Figur 3). Forskjellen er imidlertid liten, og det er for tidlig å konkludere så tidlig i arbeidet, men det blir spennende å se om dette samsvarer med andre resultat i forsøket.

Fordøyeligheten av næringsstoff funnet ved totaloppsamling av urin og avføring er vist i Tabell 1. Det var ingen signifikante forskjeller mellom kraftfôrene, men en tallmessig høyere fordøyelighet av NDF (fiber) i rasjonen med alkalisk behandlet korn, er imidlertid interessant. Alkalisk behandling av korn er en form for luting, noe som er kjent for å sette i gang en nedbrytningsprosess av fiber, og dermed øke fordøyeligheten av NDF i fôr. En annen mulighet er at alkalisk korn gir høyere pH i vom og derigjennom økt fordøyelighet av NDF.

Gode resultater med norsk korn

Det er for tidlig å komme med endelige konklusjoner, men så langt støtter forsøket erfaringene fra felt, at bruk av alkalisk behandlet korn vil påvirke fôrrasjonen positivt, og at det med denne behandlingsmetoden er mulig å oppnå gode resultater med økt bruk av norsk korn i kraftfôret. Forsøket denne artikkelen er basert på vil bli sammenfattet i en masteroppgave som vil bli levert ved NMBU våren 2018. Forhåpentligvis vil oppgaven støtte opp om dette og vi vil komme tilbake med ytterlige resultater når de er klare.