Finn ut hvorfor kalvene dine har diaré
Diaré utgjør en stadig høyere andel av rapporterte behandlinger på kalv.
Veterinær, fagrådgiver helse i Tine
guro.sveberg@tine.no
«Erla» halvkrysning NRF til venstre.
Kalvens opprinnelige atferd er å holde seg for seg selv i avstand fra storfegruppa og kalvene vil tidlig begynne å undersøke og slikke på overflatene i nærmiljøet sitt. I moderne storfehold holder vi kalven sammen med et utall andre i samme aldersgruppe og utsetter de for et visst smittepress fra fødsel. Da kreves det mye av den som steller for at kalven skal holde seg frisk.
Årsaker
Diaré har mange årsaker, men de tre viktigste er feil ved fôring, immunsvikt og smitte. Feil ved fôring kan være kvalitet på fôret, dårlig hygiene, feil temperatur, fôrskifte og for lite energi. Betydningen av mengde og opptak av immunstoff fra råmelk er godt beskrevet. Fortsatt fôring med helmelk etter råmelksperioden gir lokal immunitet i tarm i de første leveukene til kalven.
Smittsom diaré
Det er mange ulike bakterier, virus og parasitter som kan gi diaré, men de viktigste årsakene til smittsom diaré i Norge er rotavirus og den encellede parasitten kryptosporidie. De gir vanligvis sykdom på 1–2 uker gamle kalver som smittes kort tid etter fødsel, men det er vanskelig å skille de to årsakene basert på symptomene til kalvene. Kalvene kan raskt bli svært inntørket og svake og uten å oppdage dette tidlig og gi god væskebehandling vil dødeligheten øke.
Prøvetaking er nødvendig
Ved innsending av diarèprøver til Veterinærinstituttet tester man ulike smittestoffer avhengig av alder på kalvene. For unge kalver de første to ukene vil man ofte påvise rotavirus og/eller kryptosporidier (parasitt). En utfordring er at virus som regel overlever dårligere enn parasitter etter prøveuttak, og derfor kan man få negativt svar selv om for eksempel rotavirus er årsak. I tillegg anbefales det å ta parasittprøver 1–2 dager etter diareen starter, mens virus bør tas straks ved symptomer. Kryptosporidier finnes i mange besetninger som ikke har diaré. Det må et visst antall til, slik at vi anbefaler å foreta eggtelling (kvantitativ undersøkelse). Det er en viss kostnad med undersøkelsene. Derfor kan veterinæren ta en enkel hurtigtest som gir en pekepinn på hvordan og hva man eventuelt bør undersøke videre. Er det for eksempel utslag på kryptosporidier, kan man ta parasittprøver (minst 10 gram avføring) av 3–5 kalver. De kan samles opp over noen dager og kjøles inn til de sendes inn innen en uke. Ønsker man en generell undersøkelse for å finne ut om det er bakterier, parasitter eller virus som er årsak, sender man inn diarèavføring tidlig i forløpet.
Faktorer som bidrar til diarèproblemer
Stadig opplever man utbrudd av smittsom diaré grunnet coronaviruset. Besetninger som har hatt coronautbrudd er vist å være mer utsatt for diaré på kalver generelt. I en norsk undersøkelse fant Gulliksen at grupper av kalver som gikk på spaltegulv var ni ganger mer utsatt for diaré, og innkjøp av kalv til besetningen ga fire ganger mer diaré. Hvilke tiltak som har raskest og gir størst effekt avhenger mye av årsaken til diaréen. Derfor er det sterkt å anbefale at man finner den bakenforliggende årsak til diarèproblemer før man gjør store endringer i rutinene i kalveoppdrettet.
Besetningseksempler
Besetning 1 og Besetning 2 hadde begge hatt problemer med diaré på 1–2 uker gamle kalver og økt dødelighet i 2017. Det var gjort noen hygienetiltak og symptomene varierte noe, derfor gikk det uker til måneder inntil de tok kontakt med veterinær rådgiver.
Besetning 1
I denne besetningen døde en av seks levendefødte kalver (16 prosent).. Alle kalvene hadde diaré. Målet var derfor å senke dødelighet de første 1–2 uker. Ved første besøk var hovedfokus å finne årsak til diareen fordi vi antok det skyldtes en infeksjon. Da besøket ble gjort rett før en høytid, ble det tatt hurtigtester som selges via veterinær. Det beste er ellers å sende inn tester av 3–5 kalver. Informasjon om prøveuttak finnes på Veterinærinstituttet sine hjemmesider. Den første testen vi tok var negativ. Det kan skyldtes at prøven ikke ble tatt ut straks etter diarèstart, noe som er spesielt viktig ved virus. Senere prøve tatt av akutt syk kalv, viste rotavirusinfeksjon. Hovedfokuset ved besøket ble å gi kalven god immunitet ved å gi minst tre liter råmelk av god kvalitet de første par timer etter fødsel. Dette krever at mordyrene har vært i nærheten av kalvene (samme fjøs) de siste ukene før kalving slik at de danner tilstrekkelig antistoffer mot rotavirus. Digital råmelksmåler ble bestilt fra Tine. Noen av kalvene var svake ved fødsel (dårlig til å suge), og vi så derfor på løsninger (bolus) som ga bedre mineraldekning på sinkyr. I tillegg så vi på hvordan man kunne senke smittepresset i nærmiljøet til kalvene første leveuke. Dette innebar bedre hygiene på melkefôringsutstyr (det var restmelk i smukkene), renhold av enkeltboksene og å sørge for rene jur ved kalving. Det går svært kort tid (24-48 timer) fra kalven blir smittet til den får diaré ved rotavirus, og kalvene blir syke i første levemåned. Rotavirusutbrudd skjer oftere vinterstid og i perioder med mange kalvinger, noe som øker smittepresset. De tiltakene vi satte i gang førte til en umiddelbar stopp i akutt diarè på kalvene. Det var fortsatt enkelte kalver med tendens til diarè første uka etter fødsel vil trolig dette også bedres etter hvert som flere kalver har god immunitet mot rotavirus og smittepresset synker ytterligere.
Besetning 2
I besetning 2 ble det funnet kryptosporidier ved obduksjon (veterinærinstituttet) som årsak til dødsfall på ca. en ukes gamle kalver. Dødeligheten etter fødsel og til seks måneder var på 12 prosent. I tillegg ble parasitten påvist med hurtigtest av diaré fra kalver ca. 1–2 uker etter fødsel. Kalvene viste symptomer på dehydrering, med stående hudfold og innsunkne øyne og diareen var gul og vandig med en karakteristisk emmen lukt. De viktigste tiltakene var rettet mot å senke smittepresset ved kalving og i kalvingsboks. Nedvasking av kalvingsområdet og påfølgende overflatebehandling med varmt vann (> 65 °C) og opptørking, minsket smittepresset. Vannet nedkjøles raskt slik at utgangstemperaturen måtte være vesentlig høyere (anslagsvis 80 °C). De samme tiltakene ble innført på enkeltbokser for småkalv, men her ble hele området vasket ned i en periode uten småkalv og enkeltboksene satt ut i sola for opptørking og desinfeksjon ved UV-bestråling. Det ble anbefalt brukt gartnerfilt i bunnen av enkeltboksene som ble skiftet mellom hver kalv. Dette kan lette rengjøring og unngå oppsamling av avføring under boksene. I denne besetningen fikk man en umiddelbar effekt av tiltakene, men symptomene kom tilbake ett år senere i en periode med mye kalving og problem med nedvasking vinterstid. Da startet man i tillegg den lokale veterinæren med en forebyggende behandling av parasittproblemene.