Hva er dypstrø?

Det finnes ingen klar definisjon av dypstrø i litteraturen, men generelt kan man si at dypstrø består av ulike typer materiale som brukes som liggeunderlag. Det skal være minst 10 cm dypt, noe som skiller det ifra vanlig strø som man har på matter i liggebåsene. Eksempler på materialer som kan brukes som dypstrø er sand, flis, halm, tørket gjødsel og blanding av halm, kalk og vann.

Tekniske løsninger som ble brukt i fjøsene

I spørreundersøkelsen spurte vi blant annet om hvordan produsentene hadde løst de tekniske utfordringene med dypstrø. Produsentene svarte at man må planlegge en omlegging godt, og én produsent påpekte at dypstrø ikke bør være valget for trygghetssøkende bønder fordi det er liten kunnskap om dypstrø i Norge. Alle produsentene bygde nytt fjøs da de la om til dypstrø, og det var flere som påpekte at man må ha gode tekniske løsninger for at dypstrøet skal fungere optimalt. En produsent hadde bygd liggebåsene slik at det var mulig å fylle opp kummen med betong og heve innredningen for å kunne legge inn vanlige matter i liggebåsene hvis dypstrøet ikke fungerte. Produsenten som hadde sluttet med dypstrø oppga blant annet stor arbeidsmengde som årsak til at han sluttet med dypstrø. Vedkommende ville anbefalt dypstrø til andre bønder under den forutsetningen at de hadde gode tekniske løsninger som var tilpasset dypstrø.

Rutiner rundt bruk av ­dypstrø

Daglige rutiner var stort sett de samme som i andre løsdriftsfjøs. Møkk og våt dypstrø ble skrapt bort, alle liggebåsene ble kontrollert og dypstrøet jevnet ut daglig. En av produsentene med sand lot kyrne jevne ut sanden selv ved at de gravde ut sand som ble fylt på og oppbevart ved hodeenden av liggebåsene. Produsentene som brukte sand, etterfylte sjeldnere enn de andre. En av dem som brukte sand ønsket seg en doseringsmaskin for å fylle på med sand i liggebåsene. Videre sa vedkommende at en slik maskin sannsynligvis ville føre til hyppigere påfylling av sand fordi det gjorde arbeidet lettere. I utlandet er det mange som resirkulerer sanden, men ingen av produsentene i denne studien gjorde dette.

Overgangen til dypstrø

Overgangen kan være utfordrende fordi dyrene ikke er vant med dypstrøet. Flere produsenter påpekte at dyrene lekte med strøet og at mye strø gikk til spille i starten. Dersom man fyller sjeldent på med nytt strø kan dette være et vedvarende problem. Etter at kyrne har blitt vant med dypstrø, ser de ut til å like det godt. En produsent som hadde matter i sykeavdelingen, observerte at mange av kyrne i sykeavdelingen nektet å legge seg på mattene etter at de var blitt vant med dypstrø. Da kyrne ble sluppet ut i løsdriften for å melkes, så løp de direkte til liggebåsene med sand og la seg der, istedenfor å gå til roboten.

Utfordringer

Gjødselhåndteringen var ifølge våre produsenter den største utfordringen med dypstrø. Gjødselen blir tykkere når den blandes med strøet, og det kan føre til at spalter tetter seg og at omrøring i gjødselen blir vanskeligere. I tillegg kan det være en utfordring å få gjødselen over i oppsamlingskummen og deretter få tømt denne. Hos de produsentene som brukte sand, var slitasje av utstyr en utfordring. En av produsentene mente, i samsvar med flere studier, at slitasjen reduseres om man bruker gummibelegg på gulv og på utstyr. I tillegg er strukturen/kvaliteten på sanden viktig fordi det er en fare for at sanden blir hardpakket i liggebåsene. En av produsentene mente også å ha observert at veldig finkornet sand kunne trenge inn i melkeanlegget hvis jurene ikke ble barbert godt nok.

Helsedata fra produsentene

Utenlandske studier gir ikke sikre svar på om dypstrø påvirker jurhelsa hos kyrne. Vi sammenlignet noen utvalgte jurhelsedata med gjennomsnittet i Kukontrollen og fant heller ikke tydelige forskjeller. Samlet var jurhelsen ikke bedre enn gjennomsnittet i Kukontrollen, men alle produsentene hadde få mastittilfeller, og de som brukte sand hadde lavere nyinfeksjonsnivå enn gjennomsnittet. Klauvhelsedata ble også undersøkt hos noen av produsentene og det var noe mer klauvsykdommer enn gjennomsnittet i en tidligere norsk studie. Mild hornforråtnelse som imidlertid har liten klinisk betydning, ble hyppigst påvist, og det ble ikke påvist andre klauvsykdommer med økt forekomst. En produsent som hadde sand som dypstrø og betonggulv i gangarealet, hadde ikke regelmessig klauvskjæring. Vedkommende mente at betonggulvet sammen med sanden ga tilstrekkelig slitasje av hornet. I stedet kunne det være en liten risiko for at klauvene ble slipt ned for mye og at kyrne ble sårbeinte. Under besøket hos denne produsenten ble det likevel ikke registrert unormalt mye halthet.

God velferd i fjøsene under besøk

Vi besøkte tre sandbesetninger og én halmbesetning og vi konkluderte med at dyrevelferden var god i alle besetningene. Kyrne hadde mindre sår og håravfall på hasene enn hva som ble funnet i en tidligere studie i norske løsdriftsfjøs (Kielland med flere 2009). Halmbesetningen hadde også lite sår og håravfall på framknærne. Videre ble det registrert god kukomfort hos tre av de fire besetningene. I alle besetningene var dyra renere og mindre halte sammenlignet med en tidligere norsk studie.

Dypstrø kan gi god ­dyrevelferd

Få produsenter bruker dypstrø i liggebåsene i Norge og det begrensede datagrunnlaget gjør det umulig å trekke sikre konklusjoner. Likevel indikerer vår studie at dypstrø kan gi god dyrevelferd med mulige fordeler for bein- og jurhelsa. Hovedutfordringen ser ut til å være mer krevende gjødselhåndtering og økt slitasje av utstyr.

Veiledere har vært Terje Fjeldaas, Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU, Åse Margrethe Sogstad og Stine Grønmo Kischel, Tine rådgiving.

Litteraturliste kan fås ved henvendelse til forfatterne.