Utvikling av sjukdommen

Utvikling av digital dermatitt er avhengig av flere faktorer som smittsomme bakterier, ugunstige miljøfaktorer og dårlig immunrespons hos vertsdyret. De viktigste bakteriene er Treponema spp. Innkjøp av livdyr innebærer en stor risiko for å overføre sjukdommen til egen besetning. Fuktige miljøer med urin og gjødsel reduserer klauvenes motstandskraft mot bakterier og gjør dem mer mottagelige for utvikling av ulike klauvsjukdomer, inkludert DD. Når sjukdommen først er introdusert i en besetning, er den vanskelig å bli kvitt. Det er derfor essensielt å komme i gang med en tiltaksplan i samarbeid med veterinær og klauvskjærer, så fort som mulig.

Utbredelsen øker i Norge

Sykdommen ble oppdaget for første gang i Italia 1974 og har siden spredt seg til nesten alle land med industrialisert melkeproduksjon. I Danmark er sykdommen registrert i nær 100 prosent av alle melkekubesetninger. I Norge ble sykdommen oppdaget for første gang i begynnelsen på 2000-tallet. Antallet DD-tilfeller i Norge har vært begrenset sammenlignet med resten av verden, men vi ser nåen klar og bekymringsfull økning. I 2016 ble det i Kukontrollen registrert 138 besetninger med en eller flere dyr diagnostisert med DD. I november 2017 var tilsvarende tall 341 melkekubesetninger. Alt tyder på at forekomsten vil fortsette å øke hvis ikke behandling og forebyggende tiltak iverksettes.

Det er viktig å påpeke at tallene ovenfor kun er basert på registreringer i Kukontrollen. Dyr med DD i besetninger der det av ulike årsaker ikke rapporteres til Kukontrollen, blir ikke registrert. Forekomsten av DD er derfor helt sikkert mye høyere enn det tallene fra Kukontrollen viser og dessverre er ikke alle bevisste nok på risikoen ved å kjøpe inn dyr uten tilstrekkelig dokumentasjon på klauvhelsa.

Geografiske forskjeller

Det er ingen tvil om at noen områder sliter mer enn andre. Data fra Kukontrollen i 2016, tyder på at fylker som Nord-Trøndelag, Rogaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har høyere forekomst av DD enn andre fylker i Norge. Fylker med lav registrert forekomst av DD er først og fremst Finnmark, Troms og Nordland. Fylker der klauvskjærer ikke rapporterer elektronisk har en kunstig lav forekomst. Still derfor krav til klauvskjærer om elektronisk innrapportering.

Forebyggende tiltak mellom besetninger

Minimere antall livdyrkjøp og unngå kontakt med andre besetninger. Kjøp av dyr med DD innebærer stor smitterisiko. Tidligere norsk forskning har vist at dyr med mild hudbetennelse også kan være smittet med Treponema spp. og innebære en viss risiko. Ved kjøp av dyr er det viktig å kreve en nøyaktig utfylt livdyrattest som inkluderer klauvhelsestatus på både individ- og besetningsnivå.

Dyr som skal selges bør undersøkes av veterinær og helst være fiksert i klauvboks ved undersøkelsen. Klauvene skal spyles eller vaskes slik at inspeksjon av klauvspalten er mulig. Helsetjenesten for storfe fraråder å kjøpe inn kyr fra besetninger der det er registrert DD og fra besetninger med ukjent smittestatus. Næringen og fagmiljøet har i samarbeid med Mattilsynet i Rogaland utarbeidet retningslinjer for livdyromsetning og smittsomme klauvsjukdommer hos storfe, se link under. (https://medlem.nortura.no/storfe/livdyrformidling/retningslinjer-livdyromsetning/). Profesjonelle klauvskjærere skal ha gode rutiner for reingjøring og desinfeksjon av alt utstyr mellom ulike besetninger. Det er viktig at produsentene stiller krav til klauvskjærerne og andre besøkende. Smitteslusa skal brukes av alle besøkende og de skal ta med minst mulig utstyr inn i besetningen. Det er også viktig at bøndene tilrettelegger for rengjøring av klauvboks og utstyr når klauvskjæringen er avsluttet.

Regelmessig klauvskjæring av profesjonell klauvskjærer er viktig for kartlegging og overvåking av DD. Vi anbefaler beskjæring av alle kviger og kyr over 18 måneder minst to ganger i året. Gjennom systematisk registrering av klauvsjukdommer til Kukontrollen i alle besetninger kan de frie identifiseres og beskyttes.

Nytt forskningsprosjekt

Det har blitt gjort mye forskning på DD i andre land, men den forskningen er basert på forholdene i respektive land og kan ikke direkte sammenlignes med situasjonen i Norge. For å få best mulig innsikt i situasjonen i norske fjøs har forskningsmiljøet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tatt initiativet til forskningsprosjektet «Digital dermatitt hos norske melkekyr – en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden». Prosjektet startet i august 2017 og vil strekke seg over fire år.

PhD – stipendiat Lina Ahlén er ansatt i prosjektet og vil skrive en doktorgrad om digital dermatitt. Prosjektleder er førsteamanuensis Terje Fjeldaas. Prosjektet har faglig samarbeid med Veterinærinstituttet DTU i Danmark, Statens Veterinärmedisinska Anstalt (SVA) i Sverige, Tine Mastittlaboratoriet i Molde, Animalia og Norsk klauvskjærerlag.

Prosjektet blir finansiert ved FFL og JA – midler med næringsstøtte fra Tine, Geno, Animalia og NMBU. Fylkesmannen i Rogaland har bevilget midler til tilleggsprosjektet «Digital dermatitt hos melkekyr i Rogaland».