VIP-kyr og gromkyr
80 prosent av arbeidsmengden i fjøset går med til 20 prosent av besetningen. Disse 20 prosentene består av nykalva kyr, halte kyr, lågtrangerte kyr, innkjøpte kyr, sinkyr, og sjuke kyr. VIP-kyr er kort sagt kyr som trenger ekstra stell og fokus fra røkteren.
Fagleder storfe Felleskjøpet Rogaland Agder
ola.stene@fkra.no
.jpg)
Ikke uten grunn har mange moderne fjøs i dag en egen fokusavdeling for kyr som trenger ekstra oppfølging. Det gjør det lettere å både å organisere arbeidet og å fange opp potensielle utfordringer tidligere.
Fokusavdeling
I fokusavdelingen kan en ha litt romsligere liggebåser, litt større eteplass, litt romsligere gangareal, praktiske utskillingsmuligheter og fanghekker for behandling. En annen fordel med fokusavdeling er at en fjerner risikokyr fra den øvrige besetningen. Det bedrer forholda for de kyrne som en vanligvis ikke legger så mye merke til. De typiske produksjonskyrne som kanskje ikke gjør så mye av seg, men som eter, tygger drøv og leverer jevnt og trutt med mjølkeliter hver eneste dag. De er fjøsets egentlige gromkyr!
Organiser arbeidet
Men også i båsfjøs og lausdriftsfjøs uten egen fokusavdeling kan en organisere arbeidet med VIP-kyrne best mulig. Det viktigste er at en er klar over hvilke kyr som trenger ekstra fokus. For eksempel oppstår 70 prosent av alle helseproblemer i første laktasjonsmåned. Det betyr at sinkyr og nykalva kyr alltid må prioriteres for best mulig forebyggingsarbeid. I et båsfjøs bør dette være avgjørende for hvordan en plasserer kyrne ved båsrekka. Kyr som er nykalva og kyr med sykdomsrisiko bør alltid ha fôr av topp kvalitet, mens kyr i tørrperioden bør ha mer fiber og mindre energi for å unngå å bli for feite. En kan også tenke på plassering av kyrne ut fra smittepress og hygieniske mjølkerutiner. Også i lausdriftsfjøs uten egen fokusavdeling kan en sørge for ekstra fokus på risikokyrne ved god utnyttelse av sjukebinger og kalvingsbinger.
Rutiner
Uansett hva slags fjøs en har bør arbeidet med VIP-kyrne være en del av de daglige rutinene. Det gjør forebyggingsarbeidet mer effektivt og på sikt vil den totale arbeidsmengden reduseres. Målretta arbeid er også en motivasjonsboost for røkteren. Tiltak som erfaringsvis fungerer bør gjøres om til rutiner. Stol på egne erfaringer og husk at det er forskjellige måter å nå målene på. Særlig i tida rundt kalving er det viktig å ha gode rutiner og at alle som jobber i fjøset følger disse og gjør det mest mulig likt. Det kan være rutiner for råmjølkstildeling, rengjøring eller tildeling av energidrikk til kua for å raskt gjenopprette væskebalanse. Summen av detaljene avgjør graden av suksess.