Unngå å kjøpe inn digital dermatitt
Kjøp av livdyr innebærer risiko for å få den smittsomme klauvsjukdommen digital dermatitt. Selv om du allerede har sjukdommen på fjøset kan livdyrkjøp føre til et mer alvorlig forløp.
Rogalandsprosjektet «Stopp spredningen av smittsomme storfesjukdommer i Rogaland»
.jpg)
Små sår er ikke alltid så lette å få øye på. Husk at god reingjøring er en nødvendighet for å avdekke tidlig sjukdom. Foto: Åse Margrethe Sogstad
Digital dermatitt er en smittsom klauvsjukdom som du for all del ikke ønsker å kjøpe inn i besetningen. Sjukdommen har spredd seg som ild i tørt gress over store deler av verden, og de siste åra også i Norge. Det kan være vanskelig å se for seg at et lite sår i klauvspalten skal kunne få store konsekvenser for drifta, økonomi og dyrevelferd på lang sikt. Men slik er denne sjukdommen. Slu og uberegnelig. Hovedfokus er å holde de friske besetningene friske, men også å dempe smittepresset i de besetningene som er rammet.
Spør alltid etter helsetilstand i den besetningen du kjøper dyr fra. Livdyromsettere har informasjon fra helseregistreringer tilgjengelig. I den elektroniske buskapsattesten kan du se klauvhelseregistreringer på buskapsnivå og finne hvor mange klauvskjæringer besetningen har hatt per årsku siste år og om klauvskjæringen er foretatt av profesjonell klauvskjærer. I stambok individ kan du se klauvhelseregistreringer siste år på dyret du kjøper. Dyret bør helst være undersøkt i klauvboks av veterinær eller klauvskjærer i forbindelse med utstedelsen av helseattest. Dersom det er sår eller skorper i eller rundt klauvspalten, er det ikke et dyr du bør kjøpe. En egen enkel klauvboks er nyttig for enkeltdyrsoppfølging i alle besetninger.
Ikke kjøp hvis dokumentasjon mangler
Besetninger som ikke er medlem i Kukontrollen eller Storfekjøttkontrollen vil ikke ha opplysninger i elektronisk buskapsattest. Vær derfor veldig varsom med å kjøpe dyr fra disse. Dessuten skal du også være oppmerksom på at dersom det står «ikke undersøkt» eller det er veldig få klauvskjæringer per årsku i buskaps-attesten, så er det manglende dokumentasjon og kjøp er ikke å anbefale. Krev rutinemessig klauvskjæring av sertifisert klauvskjærer i besetninger du kjøper dyr fra. Det jobbes med å få enda bedre systemer for dokumentasjon ved innkjøp av dyr.
Klauvskjærer er nøkkelen til god dokumentasjon
En del av jobben til klauvskjærer er å registrere sjukdom som avdekkes ved klauvskjæring. Dette er nyttig både på besetningsplan og for å følge opp enkeltindivider. I tillegg bruker Geno registreringene i avlsopplegget for å forbedre klauvhelsa hos norske storfe. Dessuten er det til stor hjelp for å overvåke sjukdomssituasjonen på nasjonalt nivå. Støtt klauvskjærer i arbeidet med å forbedre klauvhelsa, ikke bare med praktisk klauvskjæring, men også med sjukdomsregistrering. Foreløpig har vi ikke gode systemer for dokumentasjon på klauvhelsa i kjøttfebesetninger, men det jobbes med å få bedre grunnlag også i disse besetningene.
Er det så farlig når jeg har digital dermatitt i besetningen?
«Så ille kan det bli», Foto: Renato Miranda
Jo, du kan få inn en mer aggressiv type enn det du har. Jo flere dyr med digital dermatitt og jo flere ulike typer av bakterien du tar inn i fjøset, jo større er risikoen for at sjukdommen utvikler seg til å gi enda mer alvorlige tilfeller i besetningen din. Rogaland er sammen med Nord-Trøndelag å betrakte som høyrisikoområder når det gjelder risiko for smitte fra andre besetninger. Kan du unngå livdyrinnkjøp, så gjør det!
Tidlig avdekking kan få sjukdommen ut av fjøset
Det anbefales rutinemessig klauvskjæring minst to ganger i året av alle kyr og av kviger eldre enn 18 måneder. I tillegg bør du ha et våkent øye for sår i og rundt klauvspalten (foran og bak) og opp mot bi-klauvene. Kikk også på dyras rygglinjer. Krum rygg er ofte et tegn på smerter i klauvregionen. Det har vært eksempler på besetninger der man har oppdaget ett eller få tilfeller og har fått behandlet disse tidlig eller rett og slett utrangert dyra, og dermed blitt kvitt sjukdommen.
Alle må ta ansvar
Det er vanskelig å bekjempe smittsom sjukdom dersom ikke alle bidrar og gjør det de kan også for å forhindre smittespredning fra sin egen besetning. Det er dessuten viktig å holde smittepresset så lavt som mulig i besetninger som allerede har fått inn smitten. Dette gir lavere risiko for at nye besetninger blir smittet.
Matloven §19: «Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom». Og «Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.» Mer informasjon om hvordan ta tak i problemet i allerede smittede besetninger kommer i et senere nummer.
Unngå å kjøpe digital dermatitt
Om mulig unngå å kjøpe livdyr
-
Ved kjøp krev dokumentasjon fra selger:
Sjekk klauvhelseregistreringer, antall klauvskjæringer, klauvhelseregistreringer på dyret du skal kjøpe og at klauvskjæring er utført av sertifisert klauvskjærer
Ikke kjøp fra besetninger med få klauvskjæringer utført av sertifisert klauvskjærer pr. årsku
Krev at dyret er undersøkt i klauvboks ved utstedelse av helseattest
Unngå kjøp hvis dokumentasjon mangler eller er mangelfull
Unngå kjøp av dyr fra besetninger som ikke er medlem av Kukontrollen (mangler opplysninger til elektronisk buskapsattest)
Dette er artikkel nummer 2 i en serie om tiltak mot smittespredning. Serien er utarbeidet som en del av Rogalandsprosjektet «Stopp spredningen av smittsomme storfesykdommer inkludert digital dermatitt». Fylkesmannen i Rogaland, Helsetjenesten for storfe, Tine, Q-meieriene, Nortura, Tyr, Prima Jæren, Fatland, Rogaland Veterinærforening og Norsk klauvskjærerlag står bak prosjektet som har som hovedmål å redusere spredning av smittsomme storfesykdommer i Rogaland. Innholdet i artiklene bør ha like stor relevans i andre deler av landet.