Storfebøndenes kompetanse og holdninger til klauvstell
Risikoen for klauvlidelser har økt og jevnlig klauvskjæring har blitt vanlig.
Agronom og hovslager
rutanetorheim@hotmail.com
En spørreundersøkelse viser at det er behov for flere sertifiserte klauvskjærere og mer kunnskap og kompetanse om klauvhelse hos storfebøndene.
Foto: Rasmus Lang-Ree
Fokus på jevnlig klauvskjæring og god klauvhelse i Norge har endret seg mye de siste 30 årene. På begynnelsen av 80-tallet var det vanlig å ta ut enkeltdyr for beskjæring ved behov. I dag er det mer vanlig å bestille klauvskjærer én til flere ganger i løpet av året. Da blir gjerne hele besetningen kontrollert og eventuelt beskjært.
Mer utsatt for klauvlidelser
Ytelsen per ku har økt mye disse årene, og dette gjør kyrne mer utsatt for ulike klauvlidelser. Underlag og renhold i gangarealer, oppstallingsforhold og fôring påvirker behovet for beskjæring. Overgang fra båsfjøs til løsdrift, samt krav om beite er også medvirkende årsaker til økt fokus på klauvstell. Disse faktorene har bidratt til å øke bevisstheten om at jevnlig og rett utført beskjæring er viktig for velferd og ytelse.
Spørreundersøkelse
Våren 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med en bacheloroppgave i husdyrfag ved Nord Universitet på Steinkjer. Målet var å kartlegge norske storfeprodusenters kompetanse om og holdninger til klauvhelse og klauvstell. Undersøkelsen ble sendt til medlemmer i Tine i Nord-Trøndelag, Helgeland og Salten, Hedmark og Vest-Oppland, samt til alle medlemmer i Tyr. Over 600 respondenter besvarte undersøkelsen.
Klauvhelse og velferd
60 prosent av melkeprodusentene mener klauvstell er viktig for dyrenes velferd. 47 prosent svarer at klauvstell er viktig i forhold til ytelse. Smerter i bein og klauver gir problemer med bevegelse og økt liggetid. Dette igjen fører til lavere fôropptak som igjen gir redusert ytelse. Smerter vil også kunne gi svakere brunsttegn eller manglende brunst. På tross av dette svarer så mye som 20 prosent av respondentene at de mener klauvstell er uviktig i forhold til velferd og ytelse. Disse funnene viser at det kan være et behov for mer tydelig fokus på sammenhengen mellom klauvhelse, velferd og ytelse.
Valg av klauvskjærer
I figur 1 ser vi at de viktigste kriteriene for valg av klauvskjærer er «dyktighet» og at «dyra behandles bra». Alternativet «sertifisert» kommer ganske langt ned på lista. Det er nærliggende å tro at mange av de klauvskjærerne som betegnes som dyktige også er sertifiserte. Et problem i en del områder er tilgangen på sertifiserte klauvskjærere. Et annet moment er at det kan være vanskelig å få tak i klauvskjærer til ønsket tid. Dette kan tyde på at det er behov for flere profesjonelle og sertifiserte klauvskjærere i deler av landet. Pris på jobben ser ut til å være et mindre viktig argument. Det viser at mange vil ta den kostnaden det er å bruke dyktige klauvskjærere. Enkelte melkeprodusenter begrunner manglende klauvstell med at det er for kostbart i forhold til gevinsten. Forskning viser derimot at jevnlig klauvstell gir positive resultater i form av friskere, mer aktive kyr med høyere ytelse og mindre problemer med bein og klauver.
Figur 1. Kriterier for valg av klauvskjærer. Figuren viser hvilke kriterier melkeprodusenter og ammekuprodusenter vektlegger mest ved valg av klauvskjærer.
Figur 2. Rutiner for beskjæring. Figuren viser antall beskjæringer per år, fordelt på produksjon
Figur 3. Antall beskjæringer pr. år fordelt på båsfjøs og løsdriftsfjøs.
80 prosent leier klauvskjærer
Undersøkelsen viser at så mye som 80 prosent av respondentene benytter seg av innleid klauvskjærer, kun 16 prosent beskjærer selv. En undersøkelse fra 2006 viste at den gang var det nesten 50 prosent som beskar klauver selv. Det kan virke som at andelen produsenter som beskjærer selv er på vei ned. Noen uttrykker bekymring i forhold til spredning av smitte ved bruk av klauvskjærere som er innom mange ulike besetninger. Her er det viktig med gode rutiner for vask og desinfeksjon av klauvboks og utstyr for å minimere smittefaren mellom fjøs. En del av dem som har sjelden beskjæring av klauver opplyser at det er for tidkrevende. Tilrettelegging i fjøset er viktig for å lette arbeidet med klauvskjæring. Her er det viktig å tenke klauvskjæring allerede ved planlegging av nytt fjøs eller ombygging av eldre fjøs. Dette er et tema som byggrådgivere bør sette fokus på tidlig i en byggeprosess. Norsk Klauvskjærerlag kan bidra med gode råd om utforming og tilrettelegging, så som størrelse på porter, areal for klauvskjæring, tilgang til strøm og vaskefasiliteter.
Beksjæring én til to ganger i året
Figur 2 viser at gjennomsnittet av melkeprodusenter beskjærer klauver én til to ganger i året, mens ammekuprodusenter beskjærer klauver null til én gang per år. Klauver på alle kyr og kviger over 18 måneder bør kontrolleres i klauvboks to ganger årlig. I ammekubesetninger bør alle voksne dyr sjekkes i klauvboks minst én gang per år. I melkebesetninger med høy ytelse og gummi eller slitt betong i gangarealet øker behovet for beskjæring til tre ganger per år. En dansk tommelfingerregel sier at ei melkeku bør få klauvstell én gang per 3 000 liter produsert melk. Mange ammekuprodusenter mener det ikke er behov for beskjæring av klauver i det hele tatt. Dette begrunnes med at ammekyr går mye ute på variert underlag og at klauvene da får god, naturlig slitasje. Å beskjære ammekyr kan være noe mer utfordrende enn beskjæring av melkekyr da ammekyr ofte er mindre sosialiserte. Noen klauvskjærere vil helst ikke beskjære ammekyr fordi de kan være så vanskelige å håndtere.
Avl på bein og klauv
Avl på gode bein og klauver er viktig. I melkebesetninger kan det virke som at beinproblemer er en medvirkende faktor til hyppigere klauvstell. Det forebygger bein- og klauvproblemer, og man kan beholde kyrne lenger. I ammekuproduksjonen kan det virke som at trenden er at kyr med bein- og klauvproblemer utrangeres. Kanskje kan en del av disse kyrne holde lenger med jevnlig klauvstell? Rutinemessig klauvskjæring av sertifisert klauvskjærer som rapporterer sykdomsdiagnoser til Kukontrollen er dessuten svært viktig for å kunne dokumentere klauvhelsa ved livdyrsalg. Man bør ikke kjøpe dyr fra besetninger uten god dokumentasjon på klauvhelse.
Forskjell båsfjøs og løsdrift
Figur 3 viser en tydelig forskjell mellom båsfjøs og løsdriftsfjøs, der kyr i løsdriftsfjøs beskjæres hyppigere. Løsdriftfjøs stiller større krav til kyrnes bevegelse, og det er høyere forekomst av de fleste klauvlidelser i løsdriftfjøs. I de fleste båsfjøs vil det trolig også være behov for kontroll i klauvboks to ganger i året. I tillegg virker faktorene ytelse over 7 500 kg EKM og mer enn 30 årskyr å øke antall beskjæringer per år fra én til to beskjæringer til to til tre. Alle besetninger bør ha en enkel klauvboks til beskjæring, undersøkelse og behandling av enkeltdyr.
Beskjæring av kviger
52 prosent av melkeprodusentene sier at de beskjærer klauver på kviger ved behov. Men hvilke kriterier legges da til grunn? Vi vet at det ikke er alt man kan se på ei stående ku, og det er først når man løfter beina man virkelig ser behovet. 18 prosent beskjærer kviger rutinemessig, 10 prosent i forkant av kalving, mens hele 20 prosent sier at de ikke beskjærer kviger i det hele tatt. Alle kviger bør få sjekket sine klauver i forkant av kalving, da man relativt hyppig ser blant annet forfangenhetsrelaterte klauvlidelser på førstegangskalvere. En korrekt klauvform kan bidra til å forebygge dette.
Ønske om mer kunnskap
Figur 4 viser at det er et ønske om og et behov for mer kunnskap om bein- og klauvhelse. I underkant av 60 prosent har deltatt på kurs eller fagmøter om bein- og klauvhelse, mens 44,9 prosent av de som har deltatt på kurs ønsker å lære mer. 41 prosent har ikke vært på kurs om temaet. Totalt 70,7 prosent ønsker å lære mer om bein- og klauvhelse. Spørreundersøkelsen viste også at mange mener det er et for dårlig tilbud om kurs som omhandler bein- og klauvhelse i deres region.
Figur 4 viser hvor mange prosent av respondentene som har deltatt på kurs og hvor mange prosent som ønsker om å lære mer om bein- og klauvhelse
Behov for mer kompetanse
Melkeprodusenter har generelt bedre rutiner i forhold til klauvstell enn ammekuprodusenter. At melkeprodusentene har bedre kompetanse og holdninger til klauvhelse kan delvis forklares med den høye ytelsen og det økte fokuset klauvhelse har fått. Veldig lite litteratur om klauvhelse og klauvstell retter seg direkte mot ammekuprodusenter. Det er fortsatt behov for å øke kompetansen innen tema klauvhelse for å øke velferden hos kyrne ytterligere. Og det er behov for flere sertifiserte klauvskjærere som rapporterer sykdom til sentrale registre, over hele landet. Klauvhelse bør få et mer tydelig fokus innen landbruksfaglig utdanning, og det er et ønske om mer kurs og fagdager med fokus på klauvhelse. Tilrettelegging for klauvskjæring i fjøs er viktig. Gode løsninger må tas med tidlig i byggeprosessen.