Produktivitetsveksten stor i landbruket

I rapporten om produktiviteten i Danmark fra Det Økonomiske Råd kommer de fleste bransjer dårlig ut. Landbruket er med fire prosent årlig produktivitetsvekst (hvor mye mer det produseres pr. arbeidstime) i perioden 2000 til 2016 et unntak og bare it-sektoren kommer bedre ut. I gjennomsnitt ligger den årlig produktivitetsveksten i Danmark på én prosent.

www.landbrugsavisen.dk

Brunstene har blitt svakere

En studie over 16 år på en av forsøksgårdene til Sveriges lantbruksuniversitet registrerte data om 2 000 brunster med tradisjonell visuell brunstkontroll. Brunstene ble med tiden svakere og kortere. Selv om dette viste seg hos både SRB- og holsteinkyr hadde SRB-kyrne generelt sterkere og lengre brunster og høyere drektighetsprosent. De vanligste brunsttegnene som ble registrert var sliming og røde og svulne kjønnslepper. Tegn som riding og stårefleks ble sjeldnere og sjeldnere. Det beste drektighetsresultatet ble oppnådd når brunsttegnene var sterke og inkluderte riding og stårefleks. Høyere melkeproduksjon blir antatt å være årsaken til svakere og kortere brunster.

Husdjur 11/2017

Råmelk viktig for tarmbakteriene

Et amerikansk forsøk viste at råmelk tidlig etter fødsel (senest fire timer etter) ikke bare hadde betydning for passiv immunitet gjennom antistoffer, men også for kolonisering av kalvens tarm. Tidlig råmelk gir høyere andel ønskelige bakterier i tarmen. Ønskelige bakterier er bakterier som hjelper til å beskytte kalven mot tarminfeksjoner i perioden fram til avvenning.

Hoard`s Dairyman november 2017 / ADSA

Dyrevelferdsmyter?

Dyrevernalliansen har i sitt nyhetsbrev listet opp det de mener er myter om dyrevelferd (i parentes kortversjon av deres argumentasjon).

• Hvis dyrene føler seg bra, vil de produsere slik bonden ønsker (intensiv avl og fôring gjør at dyrene kan produsere mye til tross for dårlige produksjonsforhold)

• Dyrene har det bra fordi de ikke er syke (dyrehelse er bare en del av dyrevelferden)

• Dyrene oppfører seg som forventet (det som oppfattes som normalatferd behøver ikke nødvendigvis være sunn og naturlig atferd)

• Dyrene har det bra fordi bonden bryr seg og steller godt (godt stell og tilsyn viktig, men kan ikke kompensere for mangel på mosjon eller manglende muligheter for å tilfredsstille atferdsbehov og sosiale behov)

• Dyr i norsk matproduksjon har bedre velferd enn husdyr i utlandet (manglende dokumentasjon på dette)

• «Slik har vi alltid gjort det» (tradisjon behøver ikke bety god dyrevelferd)

• Bonden følger offentlig regelverk, og norsk dyrevelferdslov sikrer at dyra har det bra (norsk regelverk er resultat av hestehandel mellom næringsbehov, politikk og dyrevelferd)

• Dyrene har det bra fordi de får mat og beskyttelse (foreldet å redusere dyrevelferd til mat og fysisk trygghet)

Dyrevernalliansen

Klutevask

Jurkluter skal være helt rene når de tas ut av vaskemaskinen, hvis ikke kan det gå utover jurhelsa. Vaskevannet skal overstige 82 grader celsius. Pass også på at det er rett mengde med kluter i vaskemaskinen. Det er en forutsetning for at klutene skal bli rene.

Kvæg 10/2017

Tre systemvasker med AMS

I Danmark er det mange AMS-besetninger som holder kimtallet (bakterietallet) på et like lavt nivå som ved konvensjonell melking. Anbefalingene er helt klare, tre systemvasker i døgnet. Det å hoppe over en kan gå bra ei tid, men så stiger kimtallet. Rene kyr og rene roboter er og viktig.

Kvæg 10/2017

Hver tredje ku har jursår

En svensk studie viser at nesten hver tredje ku har jursår. Rase, laktasjonsnummer og jurform var faktorer som påvirket forekomsten. Jursår var vanligere hos SRB-kyr enn hos holsteinkyr. Jursår var også vanligere hos eldre enn hos yngre, men det var mindre vanlig hos kyr med sterkt fremre jurfeste.

Husdjur 12/2017

Hvor langt går kua på en liter?

Amerikanske forskere har beregnet hvor mye energi ei ku bruker på å gå til og fra beitet og på å selv høste graset. De har beregnet at ei ku på 600 kg vil bruke vel én MJ (0,14 FEM) på å gå en kilometer. Når vi vet det går med vel tre MJ til å produsere én kg melk kan vi si at kua går tre kilometer på literen. Hvis kua må gå 500 meter til beitet, og går til og fra beitet to ganger i døgnet forbruker kua energi tilsvarende den fôrenergien som går med til å produsere to tredjedeler av en liter melk. Det går også med energi til å høste graset (bevegelse pluss bite av graset) og hvis 50 prosent av dagsrasjonen tas opp på beite betyr det et energiforbruk tilsvarende energien til å produsere én kg EKM. Hvis det er kuperte beiter slik at kua må forsere høydemeter øker energiforbruket.

Kvæg special 2/2017

Vegandiett løser ikke klimaproblemene

Amerikanerne eter i gjennomsnitt 97 kg kjøtt i året. En skulle kanskje tro at hvis alle ble veganere ble klimagassutslippene dramatisk redusert. En gruppe forskere har gjort beregninger rundt et slikt scenario, og resultatene er kanskje ikke helt som ventet. Konklusjonen er at klimagassutslippene fra landbruk ville bli redusert med 28 prosent og de totale utslippene i USA med bare 2,5 prosent. En faktor er at store mengder avfall som i dag blir gitt til husdyr sannsynligvis ville gå til forbrenning med store utslipp av CO₂. En annen faktor er at en kraftig økning i planteproduksjonen for å skaffe nok mat vil kreve en enorm økning i bruken av kunstgjødsel. Dette både fordi produksjonen øker og fordi det ikke lenger ville være husdyrgjødsel å bruke. I tillegg har forskerne beregnet negative effekter på folkehelsen på grunn av mangler på kalsium, vitamin A og B12 og noen viktige fettsyrer.

www.iflscience.com/Proceedings of the National Academy of Science

Dyrehåndtering

En studie viser at 42 prosent av ulykkene i mjølkeproduksjon i Danmark kan tilskrives håndtering av dyr. Derfor fokuseres det på opplæring. Rolig og myndig oppførsel er et tydelig råd for dyr forstår kroppsspråk. Det skal ikke være noen tvil om hvem som bestemmer. De forstår ikke rop og spark. I stedet for å dytte på dyret, bruk kunnskapen om likevektspunktet som er ved bogen. Nærmer du deg det bakfra vil kua gi deg plass. To sentrale begreper er fluktavstand (det er det nærmeste du kan komme innpå ei ku før den reagerer) og likevektspunktet (det er start-stopp-punktet, som er ved skulderen/bogen). Metoden kalles «press -and-release». Røkteren kan styre mye ved å bruke likevektspunktet fordi storfe oppfatter oss som et rovdyr og holder styr på hvor vi er. Vi kan styre framdriften ved å bevege oss i forhold til likevektspunktet og blindvinkelen som er rett bak kua. Nærmere likevektspunktet settes dyret i bevegelse, nærmere blindsona stopper dyret opp.

Kvæg 10/ 2017

Tidlig kalving gir best holdbarhet

Amerikanske undersøkelser har vist at kviger som kalver tidlig har bedre holdbarhet enn kviger som er eldre når de kalver. Kyrne som kalvet tidlig første gang lever lenger, har høy ytelse pr. levedag og høy livsytelse. Men for å lykkes med tidlig første kalving må både helse og tilvekst være på stell hos både kalver og kviger.

Tiden avgjørende

I et forsøk på University of Alberta i USA ble 27 nyfødte kalver delt i tre grupper. Ene gruppen fikk råmelk umiddelbart etter fødsel, en 6 timer etter og den siste gruppen 12 timer etter. Alle fikk 7,5 prosent av kroppsvekten med råmelk med samme innhold av antistoffer. Da kalvene ble undersøkt 51 timer etter fødsel hadde kalvene som fikk råmelk umiddelbart etter de kom til verden nivåer av antistoffergodt over det som blir regnet som nødvendig for tilstekkelig passiv immunitet. Kalvene som fikk råmelk 6 og 12 timer etter fødsel hadde ikke tilstrekkelig høge nivåer av antistoffer i blodet og var dermed mer sårbare for infeksjoner. Det viste seg også at å utsette første råmelkestildeling førte til langsommere kolonisering av ønskede bakterier i tarmen. Senere etablering av gunstig normalflora av bakterier i tarmen kan øke risikoen for infeksjoner.

Hoard`s Dairyman 25. august, 2017

Livstidsproduksjon viktigere enn årsavdrått

En analyse av regnskapsdata fra 1 471 melkeprodusenter i regi av Universitetet i København viser at høy livstidsproduksjon er viktigere for økonomisk resultat (avkastning målt ved overskudd på bunnlinjen i forhold til sum eiendeler) enn høy årsavdrått. Analysen viste en positiv sammenheng mellom høy livstidsproduksjon og alle indikatorene som ble brukt for dyrevelferd, og en klar sammenheng mellom livstidsproduksjon og økonomi. Resultatene forklares med at blant annet flere jurbetennelse og dårligere fruktbarhet kan gi for høye kostnader ved å fokusere på høy avdrått.

Kvæg 9/2017

Fakta om ernæring

Av verdens befolkning på sju milliarder er det 800 millioner som lider av underernæring. Av verdens fem milliarder voksne er det to milliarder som er overvektige eller fete. Av 667 millioner barn under fem år er det 159 millioner som er for korte for sin alder og 50 millioner som veier for lite, mens det er 41 millioner som er overvektige.

International Food Policy Research Institute, Global Nutrition Report 2016

Kalvedekken ga ekstra tilvekst

Et forsøk ved Harper Adams University i England kartla effekten av kalvedekken (kalvejakker) om vinteren for kalvenes helse og tilvekst. Forsøket omfattet 40 oksekalver som i snitt var 17 dager ved forsøksstart. I perioden fra forsøksstart til avvenning ved seks ukers alder hadde kalvene med kalvedekken hatt 60 gram høyere tilvekst pr. dag enn kalvene uten dekken. Kalvene uten dekken hadde ni kg høyere kraftfôropptak, som forklares med at de måtte komepensere for energitap med høyere fôropptak. Kalvene fikk bare fire liter melk pr. dag.

Mælkeproducenten 6/2017

Aktivt beite framfor mosjonsbeite

Et svensk prosjekt med data fra 148 besetninger viser positiv effekt av beiting der kyrne selv henter graset framfor mosjonsbeite der kyrne fôres med høstet gras. Risikoen for å dø eller bli avlivet var statistisk sikkert lavere hvis kua selv hentet en vesentlig del av fôret. Hyppigste årsak til avlivning var bein- og klauvlidelser og jurproblemer. Det er i Sverige krav om at alle kyr skal på beite om sommeren, men ikke krav om fôropptak på beitet.

Kvæg 11/2017, Stiftelsen Lantbruksforskning oktober 2017