Sjekkpunkt for å avdekke feil og mangler
Diing, lang melkefôringsperiode og mere uteliv for kalvene gjør at økobøndene må ha noen ekstra sjekkpunkt i sitt driftsopplegg.
solveig.goplen@geno.no
Fokus på mineralforsyning til sinku kan være et viktig fokusområde for å sikre livskraft hos den nyfødte kalven. Hvor fort kalven kommer seg på beina er avgjørende for hvor fort den starter å die. I tillegg er sugerefleksen avgjørende. Økologisk melkeproduksjon og ammekuproduksjon har noen likheter. Oppfølging rundt kalving, og at kalven faktisk suger, er helt avgjørende for at kalven skal overleve og få i seg nok antistoffer. Kameraovervåking av fødebinger kan være ei riktig investering. Det er nødvendig å følge med under kalvingsforløpet, men det er og riktig å gi ku/kviga nok tid. Det å ha råmjølk av topp kvalitet på lager kan være smart. Det «å lure» seg inn i bingen med ei flaske med råmjølk gir en trygghet for at kalven får startpakke på 2–3 liter. Deretter blir det å følge med på om kalven suger ved å sjekke spenene. Husk forresten på å sjekke om jur og spener er rene i forkant av at kalven suger.
Frekvens av dødfødte kalver
Vær nøye å registrere korrekt til Kukontrollen. Dødfødte kalver er kalver som er døde ved fødsel eller dør innen 24 timer etter kalving. I tillegg er det en fordel å gjøre notater ved hver enkelt kalving. Disse notatene er verdifulle dersom dødfødselsraten stiger. Et moderat hold ved kalving (3,5-3,75) etter ei normal sintid er det beste utgangspunktet for ei normal kalving og en livskraftig kalv. Rett alder ved første kalving kan være 23 måneder i en besetning og 27 i en annen. Det som er viktig er at har rett størrelse og rett hold. Etter en vanskelig fødsel er det alltid nødvendig å sette inn ekstra innsats for å sikre at kalven overlever. Kalven skal løfte hodet rett etter fødsel og normalt forsøke å reise seg før det har gått en halv time.
Arbeidsbeskrivelse for rutiner ved kalving
Når flere er involvert i det daglige stellet er det nødvendig at alle er klar over hvilke arbeidsrutiner som gjelder. Aktuelle spørsmål er: Reingjøring/forberedelse av kalvingsbingen, når skal den kalvingsklare kua/kviga flyttes til fødebinge, klipping/reingjøring av jur spener, tilsyn under kalving og når det skal tilkalles dyrlege. Det å klare å avdekke når kalvinga nærmer seg er ikke så enkelt, særlig ikke hos kviger. Klart slim, løse bekkenbånd, risting med halen og melkespreng er viktige tegn å se etter. Når vasskalven kommer skal en alltid sjekke om kalven kommer rett vei. Kommer kalven baklengs trenger kua/kviga hjelp. Ved normal stilling bør kalvinga sjekkes hvert 15 minutt.
Naturlig melk
Økologiske kalver skal ha naturlig i tre måneder. Vær raus med melkemengde den første måneden, gjerne opp mot åtte liter, deretter kan en kanskje trappe ned med én liter per uke. De siste to ukene kan kalven gjerne klare seg med mjølk en gang i døgnet. For små porsjoner skaper stress og uro. Søtmelk er lett bedervelig og hygienen i smokkbøtter er svært sentralt, skyll med kaldt vann før varmt vann. Vask med syre og kombi jevnlig for å unngå belegg. Søtmelk tåler ikke å stå i romtemperatur, den må kjøles ned. Skal den brukes ved neste stell bør den settes kaldt eller kjøles ned i vannbad.
Syrning av melka
Dersom en sliter med fôringsbetinget diaré kan det være klokt å syrne melka. Bruk 1 liter kulturmelk på 50 liter kroppsvarm melk. Etter to døgn er melka klar til bruk. Sjekk at pH er 4,7. Sørg for å røre godt før bruk. Melka er lagringsdyktig i to uker ved 12 grader. Det kan også være mulig å bruke kjemisk syrnet melk i økologisk kalvefôring. Oppskrifta er 1,5 dl maursyre i 50 liter melk. Maursyre tilsettes i en tynn stråle under omrøring. Temperatur på melka skal være 4–15 grader. Melka er da klar til fôring med det samme.
Valg av smokker
Alle som har melket ut for hånd vet at det hjelper ikke bare å klemme på en spene, derimot må en etterligne suging. Bruk dette når du sjekker smokkene. De skal ikke stå å dryppe, da drikker kalven melka for raskt. Drikker kalven fra bøtte sluker den fort 3–4 liter i løpet av 30 sekunder. Med smokker som er nye bruker kalvene 10 minutter på samme mengde. Dermed produseres det mer spytt og fordøyelse av melken sikres. Det å bytte smokker sikrer at melka fordøyes i løpen og at melka ikke kommer over i vom og resulterer i fôringsbetinget diaré. Temperaturen på melka må være kroppsvarm. Suging stimulerer aktivering av bollerenna og sikrer at melka ledes til løpen.
Kalver skal være sammen
Kalver over ei uke skal være sammen med andre. Romslig med plass og at det er tørt er viktig. Kalver trenger å leke for å utvikle sosiale ferdigheter og motorikk. Røkteren skal kunne stå på kne i bingen uten å bli blaut på knærne. Vann, kraftfôr og grovfôr skal være tilgjengelig hele tida – og skiftes hver dag. Oppstalling i kaldfjøs eller i kalvehytter krever ekstra energi. Bruk av kalvedekken i kalde perioder kan være et godt tiltak for å redusere varmetapet. I tillegg er store mengder med halm og strø viktig. Unngå trekk – en ny idé kan være å strekke netting som tak over deler av bingen som dekkes med halm/høy for å gjøre bingen lunere.
Økologiske besetninger |
Alle |
|
---|---|---|
Kalvesjukdom per halvårskalv |
0,063 |
0,063 |
Døde kalver per halvårskalv |
0,097 |
0,085 |
Vær i forkant
Dersom kalver får diaré, sørg for å ha fortløpende dialog med veterinær. Nøyaktige notater om hva som skjer når er så nødvendig for å avdekke hva som går galt. Om det er fôringsbetinget diaré, E. coli, rotavirus, cryptosporidier eller koksidier som rammer – mulighetene er mange. Det er også viktig å være villig til å betale for analyser som avdekker hva det er og sørge for å finne årsaken. Statistikken viser at nesten 50 prosent av sjukdomsregisteringer på kalv er luftveisinfeksjoner. Den viktigste forebygginga er nok råmjølk av topp kvalitet og tørr og trekkfri liggeplass. Og ta gjerne investeringa med å kjøpe noen kalvedekken, dersom kalvene oppstalles i kaldfjøs eller ute.