Satser på økomelk og spinat
Karl Frich (31) satser på økologisk melkeproduksjon i miniputtstaten Liechstenstein. Melk er viktigste landbruksprodukt i landet og hele 40 prosent av produksjon er økologisk.
Frilansjournalist
er-mys@online.no
.jpg)
Karl og Sarah Frich med barna Valeria (3) og Alessio (1) hos kyrne på beite. Legg merke til at det er trær på beitene. Disse gis det støtte til.
Liechtenstein
Fyrstedømme på kun 160 kvadratkilometer (tilsvarer Ski kommune sør for Oslo) klemt mellom Sveits og Østerrike. Landet har 37 000 innbyggere. Et fjelland med flere likhetstrekk med Norge. Høyeste fjell strekker seg opp til 2 599 meter. Landet har EØS-avtale og samme status i forhold til EU som Norge. Det finnes ca. 100 aktive bønder hvorav 44 har melkeproduksjon. Og produksjon av melk er klart viktigst for landbruket. En utfordring for bøndene er at nesten all jorda i landet er leiejord.
Vi er helt sør i Liechtenstein, miniputtstaten i Alpene klemt mellom Sveits og Østerrike. Rett ved elva Rhinen og med Sveits på andre siden holder Karl (31) og Sarah Frich til. Det er høst i Liechtenstein, men milde vinder gjør temperaturen behagelig. Ute beiter kyrne på et fire dekar stort inndelt beite. Karl gjør klar aftenens fullfôrrasjon. Deretter viser han oss maisen som snart skal høstes til silo. Det har vært et bra år og en fin høst i alpelandet, men Karl er bekymret for at vær og klima. Været gjør det til en stadig større utfordring å være bonde i dette området. Jorda ved Rhinen er sandjord. Det for tørt enkelte år, og Karl må kjøpe grovfôr. Men også for mye nedbør kan være en utfordring i miniputtstaten. – Været blir mer og mer uforutsigbart, frykter Karl. En annen stor utfordring er at de leier all jorda de dyrker.
Leier jord fra 116 eiere
Gården til Frich har et jordbruksareal på 350 dekar. Det er omtrent som snittet i Liechtenstein. Men de eier bare tomta der husene står. All jorda de dyrker leies. – Det er hele 116 eiere, men bare med noen av dem har vi egne leiekontrakter. Over 300 dekar av jorda vår leier vi via kommunen, det vil si de administrerer leiekontraktene, forteller den unge bonden i Liechtenstein. Det er 10-års kontrakter. Leieprisen er fornuftig eller ca. 300-350 kroner pr. dekar, men det er alltid spenning foran hver ny 10-års kontrakt. Det er press på landbruksjord i Liechtenstein og ofte blir noe areal regulert til utbygging. Eller kommunen kan bytte om på jord blant annet fordi arronderingen skal bli best mulig med minst mulig veitransport. Noen kan også miste jord, for eksempel hvis du har blitt pensjonist. – Vi er relativt trygge. Unge bønder som satser prioriteres, sier Frich. Men eierforholdene er en utfordring for landbruket og ungdom som vil satse på dette yrket. – Jeg har en kamerat som akkurat har kjøpt seg gård med melkeproduksjon i Sverige. Prisen var relativt lav og han tror det er mer framtidsretta å eie en gård der enn å leie jord her, forteller Karl.
Investert 10 millioner i løsdriftsfjøs
Gården til familien Frich. De eier kun tomta der husa står. Nyfjøset på 1 400 kvadratmeter er til høyre på bildet.
Karl tok over gården i 2011 og bygde løsdriftsfjøs året etter. Det ble investert over 10 millioner i et uisolert løsdriftsfjøs på ca. 1 400 kvadratmeter pluss renovering av gamlefjøset og melkestallen. – Når en ikke eier jorda kan det være problematisk å få lån i bankene. For oss gikk det imidlertid greit, opplyser Karl. Melkestallen er en 2x5 fiskebein. Besetningene i lilleputtlandet er gjerne fra 30 til 50 kyr, men robot er det få som har. I fjøset har kyrne liggebåser med «kalkstraamadrasse». Det vil si det brukes egen hvetehalm blandet med kalk. Arbeidskraften på gården er foruten Karl, faren Hans (pensjonist) pluss at de har en praktikant fra landbruksskole. Praktikanten jobber på gården en dag i uka og får ca. 1 600 kr pr. måned i betaling. Arbeidsoppgaver som rundballepressing, maishøsting pluss tresking av hvete settes bort til entreprenører. Resten av jobben på gården gjør de selv.
Satser økologisk
Besetningen til Frich er en blanding av Brown Swiss og Holstein. Kyrne beiter ute fra april til november.
Hele 20 av Liechstensteins 44 melkeprodusenter satser økologisk. Frich er blant dem. – Vi har ca. 7 000 liter i avdrått. Fôringen er fullfôr med maissilo, raigrassilo, høy, halm og under 10 prosent kraftfôr. Karl har sitt areal fordelt på 35 dekar mais til silo, 25 dekar hvete (for salg), 10 dekar spinat (for salg). Resten er eng med raigras pluss beiteareal. – Spinatdyrking er arbeidskrevende men den gir en sikker og god inntekt, forteller Frich. I økologisk produksjon må en ha ca. 7 prosent av jorda i ekstensiv drift, det vil ingen slått eller beiting før etter blomstring (15 juni). Frich har ca. 25 dekar slikt engareal. Gården er tilnærmet tømt for ungdyr når vi er på besøk. De er på fellesbeite oppe i fjellene hele sommeren. Kyrne beiter ute på dagtid men enkelte dager med uvær kan de være inne. De må dessuten ut og lufte seg minst 13 dager pr. måned vinterstid. Nå har området ofte fine dager vinterstid med milde vinder fra sør.
Fem slåtter og seks kr literen
Karl henter rundballer med gårdens mest brukte traktor, en rammestyrt Weidemann. For øvrig har gården kun eldre traktorer og ingen over 100 hester.
Årsaken til så stor andel økologisk produksjon i miniputtstaten er at markedet mer og mer ønsker økologisk. Økologisk betyr dermed høy merpris for melka. – Flere og flere legger derfor om til økologisk, sier Karl. Han får nå ca. kr 6,20 pr liter melk, mens konvensjonelle produsenter får ca. 4,50. Kyrne hos Frich kalver hele året slik at det er stabil melkeleveranse fra gården. Årsnedbør er ca. 1 400 millimeter, og det tas normalt fem slåtter. Området har generelt gunstig klima, men både nedbør og tørke kan som nevnt være en utfordring. Jordene som beites er delt inn i skifter på 4-5 dekar hvor det praktiseres rotasjonsbeiting. Beitesesongen strekker seg fra april til november.
Felles landbruksmarked med Sveits
Liechtenstein har felles landbruksmarked med Sveits og kopierer også veldig mye av det Sveits gjør. De fleste tar landbruksutdannelse i Sveits, og du må ha godkjent landbruksutdannelse for å drive gård/leie jord. Slakteriene er i Sveits, matvarekjedene er sveitsiske eller tyske, men landet har eget meieri. En gård har også gårdsmeieri. Arealpolitikk og støtteordninger til bøndene er derimot annerledes i Liechtenstein. I Sveits eier de fleste det meste av jorda de dyrker. I Liechstenstein er det nesten bare storfyrste Hans Adam som eier egen gård. En forskjell fra Norge er at det gis støtte til trær på beitene. Det gjelder for eksempel eple- og pæretrær som bærer gamle sorter. Frich har flere slike trær på eiendommen.