Faser i oppdrettet

I brosjyra er kvigas utviklingstrekk inndelt i følgende faser:

• Kalveperioden (fram til 100 kg). Målet er å få en god start med friske dyr og bra tilvekst.

• Pre-puberteten (100 kg til første brunst). Lav tilvekst har negativ innvirkning på jurutvikling og kvigas framtidige melkeemne.

• Inseminering (390-415 kg). Vektøkningen i beiteperioden legger sterke føringer på hva som er riktig valg av insemineringstidspunkt.

• Drektighetsperioden (til 560-580 kg). Her bør fôrrasjonen balanser med strukturrikt fôr som fyller vomma men samtidig forhindrer deponering av kroppsfett.

I tillegg må gårdbrukeren gjøre ulike tilpasninger gjennom året, og da kan det være greit skille på periodene:

• Høst, førjulsvinter, etterjulsvinter og beiteperioden.

Høst/vinterfôring av yngre kviger

Kviger under ett år, født i sommerhalvåret eller seinere, kan følge fôrplanen vist i tabell 1 gjennom vinteren og helt fram til første beiteslipp. Det er naturlig nok fødselstidspunkt som avgjør hvor mange måneder dette blir. Utslipp av kalver betraktes som lufting og ikke beiting, og vårfødte kviger suppleres med kraftfôr som vist i tabellen fram til de er seks måneder gamle. Tabellen angir nødvendig brystmål, levendevekt og veksthastighet for å nå anbefalt insemineringsstørrelse ved 15 måneders alder.

Kommentar til fôrplan 
(tabell 1)

Fra kvigene er 3 måneder er målet å stimulere dyra til å ete mest mulig grovfôr. Kraftfôrnivået avtar gradvis fram mot ett års alder i takt med at grovfôropptaket øker. Kraftfôr er nødvendig for å dekke næringsbehovet til de yngste kvigene. Selv med den beste grovfôrkvaliteten på 6,5 MJ/kg TS (tørrstoff) må noe kraftfôr suppleres, men da for å dekke proteinbehovet (AAT). Uten aminosyredekning er faren for tidlig fettdeponering i jurvev og på kroppen overhengende. Med fri tilgang på høgt fordøyelig grovfôr vil kviger mellom 230 og 330 kg ta opp 10-15 prosent mer energi, og veksten vil bli anslagsvis 950 gram/dag. Disse dyra vil nå anbefalt insemineringsvekt svært tidlig (12 måneder), og de vil vokse kritisk mye i siste fase med jurutvikling. Begrenset grovfôrtilførsel er ikke et godt alternativ for å stagnere tilveksten, siden økt vomvolum og stort opptak er et av målene med kvigeoppdrettet. Et grovfôr med noe lavere energinnhold enn 6,5 MJ/kg TS er derfor å foretrekke. Det vil gi bedre kontroll på energiforsyninga, veksten og holdet. Høgt fordøyelig grovfôr kan med fordel blandes med noe halm eller et seinere høstet gras. Middels fordøyelig grovfôr (6,0 MJ/kg TS) er det ideelle fôret til kviger før første beitesommer. Med fri tilgang trenger dyra kun moderate kraftfôrmengder, og fibermengden er fortsatt på et nivå som stimulerer til høgt opptak. Proteinbalansen i vomma og total tilførsel av aminosyrer er også lettere å tilpasse til riktig nivå når det gis litt kraftfôr.

Ikke ønskelig med for lav grovfôrkvalitet

Ved ytterligere nedgang i grovfôrkvalitet til henholdsvis 5,5 MJ/kg TS og 5,0 MJ/kg TS, kreves en stadig større kraftfôrandel i rasjonen. Dette er ikke ønskelig når målet er å stimulere kvigene til å få ei effektiv grovfôrvom. Kraftfôrmengden til tre måneder gamle kviger kan dessuten overstige øvre grensenivå for stivelse. Det kan gi diaré. Rasjonen må da reduseres, og noe svakere tilvekst må forventes. Seint høsta gras har, i tillegg til lite energi, ofte lavt proteininnhold og negativ PBV-verdi. I kombinasjon med slikt grovfôr bør det benyttes et spesialkraftfôr med positiv PBV-verdi og en råvaresammensetning med mindre løselig stivelse. Dette for å ivareta en god vomfunksjon. Et proteinkonsentrat øker PBV- verdien, men gir samtidig uheldig høg total aminosyretilførsel (AAT). Vi vil derfor ikke anbefale å bruke grovfôr med svært lav fordøyelighet (5,0 MJ/kg TS) til kviger under ett år. Mengden råprotein i grovfôret bør dessuten være høgere enn 12 prosent, og helst mellom 14 og 16 prosent.

Høstfôring av kviger hentet fra beite

Kviger som har tilbrakt sommeren på beite vil etter innsett, i mange tilfeller, trenge ekstra energiforsyning som en følge av for svak tilvekst i beiteperioden. Dyra får økt fôrutnyttelse og tilvekst etter en periode med underfôring. Dette fenomenet kalles kompensasjonsvekst, og er noe vi kan dra nytte av etter en beiteperiode. Å lage fôrplaner med en vektøkning på opptil 1 000 gram/dag i de fire påfølgende månedene kan være aktuelt om dyra veier for lite ved innsett. Unge dyr er spesielt effektive til å ta igjen tapt tilvekst, men med større fôrintensitet eller kompensasjonsvekt utover fire måneder er faren for fettavleiring betydelig. Evaluer resultatet av kompensasjonsfôringa jevnlig utover høsten. Tilvekstresultater fra beiteperioden legger sterke føringer på hva som er riktig valg av kalvingsalder for kvigene ettersom inseminering bør styres etter vekt og ikke alder. Et vesentlig poeng er at en vekstintensiv periode etter beitesommeren ikke bør planlegges hvis kviga er over 18 måneder. Eldre dyr takler ambisiøs kompensasjonsvekst dårligere. De kan fort bli bare feite. Er kviga drektig må en innfinne seg med at den trolig kalver på lavere vekt enn anbefalingene om beitesommeren har vært dårlig. For flere detaljer og høstfôring, se eksempler beskrevet i brosjyra.

Etterjulsvinteren

Ved juletider må den ekstra fôrintensiteten som er lagt opp etter beiteperioden modereres og tilpasses vekstkurven. Hvis ikke vil dyra bli for feilte fram mot andre beitesommer. En reduksjon i kraftfôrmengden må gjøres selv om dyra ikke har klart å kompensere for den tapte tilveksten fra i sommer. Tabell 2 viser veiledende kraftfôrmengder for drektig kviger, og kan følges utover etterjulsvinteren og fram til andre beiteslipp. Det forutsettes at kvigene er inseminert ved anbefalt vekt. Tabellen angir nødvendig veksthastighet, for å nå et brystmål på ca. 191-193 cm (560 og 580 kg) før kalving.

Kommentar til fôrplan 
vist i tabell 2

Kviger trenger ekstra energi i form av kraftfôr gjennom drektighetstida dersom grovfôret har svært lav fordøyelighet (5,0 MJ/kg TS). Når deler av næringen tilføres som kraftfôr er det ingen problemer å balansere tilført energimengde, og å korrigere skjevheter i proteinbalansen i vomma (PBV). Dette gir god styring på holdet, men det forbrukes mye kraftfôr. Lavt fordøyelig grovfôr (5,5 MJ/kg TS) kan brukes som eneste fôr til drektige kviger forutsatt at PBV-verdien er positiv. Eldre kviger med god vomaktivitet vil dekke store deler av proteinbehovet ved hjelp av mikrobiell proteindannelse i vomma. Grovfôret bør inneholde minimum 12-13 prosent råprotein for å sikre at kvigene har positiv PBV og produserer nok råmjølk av god kvalitet. Mineralstatus bør kontrolleres siden det ikke gis kraftfôr. I fjøs med fullfôrblander kan resepten tilpasses dyregrupper med ulike næringsbehov. Ideelt sett bør drektige kviger og sina kyr ha ulikt energinivå i fôret. En felles rasjon med et energinivå på 5,2MJ/kg TS kan benyttes som ei forenkling, men da må kvigene få ca. 0,5 kg kraftfôr (proteinkonsentrat) i tillegg. Det er ikke tilrådelig å benytte et grovfôr med høgere energiinnhold enn 5,5 MJ/kg TS til drektige kviger. Fri tilgang på fôr med middels fordøyelighet (6 MJ/kg TS) vil gi 15-25 prosent mer energi enn hva som trengs for å følge vekstkurven. Å begrense grovfôrmengden er heller ikke i dette tilfellet noe godt alternativ på grunn av vomutvikling og metthetsfølelse. Igjen anbefales det at næringsverdien i fôret begrenses ved å blande inn halm.

Viktige forutsetninger

Kraftfôrmengden i tabell 1 og 2 må korrigeres dersom andre fôrkvaliteter benyttes, grovfôropptaket avviker eller om grovfôrets næringsinnhold/fylleverdi er annerledes enn det som er brukt her (tabell 3). Jeg vil presisere at alle må kontrollere PBV-verdien (proteinbalansen i vom) i eget fôr, og velge kraftfôrsort etter dette. Se an dyras utvikling og gjør omgrupperinger om nødvendig. Ta ut egne grovfôranalyser og engasjer en rådgiver for å diskutere fôringsregimet på ditt bruk.