Norsk rødt fe blir grønnere

Geno har lagt en strategi for å videreutvikle NRF-kuas klimavennlige egenskaper. Det er en offensiv måte å møte klimakritikken på som åpner for spennende muligheter.

Beregninger som er gjort viser at NRF-kua både produserer melk og kjøtt med lave klimagassutslipp pr. produsert enhet. Internasjonale rapporter forteller om utslipp på 1,1 CO₂-ekvivalenter pr. liter melk fra NRF-kua sammenlignet med fra 1 til 9 internasjonalt. For storfekjøtt er utslippene beregnet til 17 CO₂-ekvivalenter, mens gjennomsnittet internasjonalt ligger på 40.

En viktig årsak til de lave utslippene er at NRF-kua har god helse og fruktbarhet.

En viktig årsak til de lave utslippene er at NRF-kua har god helse og fruktbarhet. Kviger som blir for gamle før de kalver, lange kalvingsintervaller og sjukdom betyr lavere produktivitet og dermed høyere klimagassutslipp pr. produsert enhet. Internasjonal forskning har for eksempel beregnet stor klimaeffekt som følge av smittsomme sjukdommer vi ikke har eller har bekjempet. Lykkes vi med kontrollprogrammet for BRSV og BCoV vil det ytterligere redusere klimagassutslippene fra norsk storfehold.

Strategien for ei grønnere NRF-ku bygger på kombinasjonen av fenotypedata og GS-teknologi. Moderne teknologi åpner for Big Data – uante muligheter for kontinuerlig fangst av enorme mengder objektive data både på egenskaper som allerede ligger inne i avlsmålet og nye.

Måling av metangass på individnivå, aktivitetsmåling, automatisk holdregistrering, veiedata, celletallsmåling ved hver melking, 3D-kamera for jureksteriør og infrarød spektroskopi (FTIR) for måling av kjemiske stoffer i melka er eksempler på hva som allerede i dag er mulig i en besetning. Planen til Geno er å få slike fenotypedata fra omkring 3 000 kyr ved å etablere en del high-techfjøs i samarbeid med produsenter.

Verdien av flommen av fenotypedata fra high-techfjøsene ligger i kombinasjonen med genotyping og ikke minst genotyping av mange hunndyr. Målet er å få genotypet 50 000 kyr og kviger. Med den interessen som hunndyrgenotypingen har blitt møtt med er det ingen ting som tyder på at det målet ikke skal nås. Til etableringen av high-techfjøsene og genotypingen har Geno fått midler av jordbruksavtalepartene, som har vurdert planene som en proaktiv måte å møte landbrukets klimautfordringer på.

Foreløpige beregninger antyder en arvbarhet på 0,2 for kuas utslipp av metangass. Det betyr at det vil være fullt mulig å selektere for denne egenskapen, forutsatt at det ligger økonomi i det for den enkelte bonden. En sannsynligvis kobling mellom metangassutslipp og fôreffektivitet tilsier at det bli positiv økonomi ved en slik seleksjon.

Etableringen av noen high-techfjøs gjør ikke fenotyperegistreringene i alle de andre besetningene mindre viktige. Det er omfanget av og nøyaktigheten i fenotyperegistreringene kombinert med verdensledende GS-teknologi som kan gi oss nye muligheter til å utvikle konkurransefortrinn. Lykkes strategien med å gjøre det røde feet vårt enda grønnere kan omverdenens oppfatning av NRF-kua dreie fra klimasynder til klimaredder.