Fagtur fikk konsekvenser

For John startet NRF-interessen med en fagtur til Nederland arrangert av Geno i 2013. – Jeg så etter en rase jeg kunne bruke for å krysse mine holstein- og fleckviehkyr, forklarer John. – Jeg så etter noe som kunne gi lavere kyr enn Holstein, samtidig som jeg ønsker å beholde melkeevnen og fôreffektiviteten. Jersey var ikke aktuell fordi kyrne er for små, og jeg ønsket ikke Brown Swiss heller. Etter Nederlandsturen var jeg solgt og begynte å bruke NRF-okser som Braut, Sand og Val.

Vil ha inn mer NRF-gener

Planen til John er å få inn mer NRF-gener i besetningen ved å bruke NRF-sæd på holstein-/fleckviehkrysningene. Han ser fram til å få bort holsteindominansen i besetningen, men innrømmer at holsteingener er viktig å ha med for å få ei bra NRF-krysningsku. – Jeg har brukt NRF-genetikk i noen år og har nå krysningskyr som er i tredje laktasjon, sier John. – Jeg har brukt NRF-sæd både på kyr med høy andel Holstein og høy andel Fleckvieh for å få kyr som har riktig høyde, eksteriør og med de melkeegenskapene jeg er ute etter. Allerede nå ser jeg at NRF har noen overlegne trekk som viser seg i kvigekrysningene. Kryssing av NRF med Holstein og Fleckvieh resulterer i ei treraseku som har god fruktbarhet, lette kalvinger, melker mye og har god holdbarhet.

Klarer seg bra 
både ute og inne

John sier hans erfaringer så langt er at NRF-krysningene har utmerkede morsegenskaper og er lette å ha med å gjøre. Han synes de klarer seg veldig bra både i beiteperioden og med fullfôret fra Keenanvogna de får i inneperioden. esetningen til John har en avdrått på 8 300 kg med 3,3 prosent protein og 3,99 prosent fett ifølge den siste analysen. Kyrne er ute på beite fra sent i mars til tidlig i oktober. De melkes to ganger om dagen i en Fullwood swing-over melkestall og har tilgang til liggebåser med madrasser.

Ønsker trerasekryssing

– Jeg ønsker en trerasekryssing for å øke krysningsfrodigheten, forteller John. – Jeg har erfart at NRF krysset med både Holstein og Fleckvieh gir utmerkede mødre som melker godt. Jeg må legge til at de først oppnår full kroppskapasitet og størrelse i andre eller tredje laktasjon, men de har bidratt til å øke holdbarheten i besetningen. Det er også i tredje laktasjon at NRF har full melkeproduksjonskapasitet, og jeg har noen kyr med 32 kg i dagsmelk. NRF-dyra har god speneplassering og godt lynne og klarer seg selv uten tilsyn. Jeg har halvparten av kalvingene fra oktober og prøver å ha 60 kalvinger pr. måned for å utnytte plassen jeg har. Jeg bruker NRF-sæd fra Genus i Nord-Irland på de beste kyrne mine, og planen er å inseminere 120 kyr med NRF-okser som Sand og Gopollen.

Gode kjøttproduksjonsegenskaper

John beholder de første 60 kalvene og oppdretter kvigene for rekruttering og oksene for kjøttproduksjon. Sæd fra Belgisk Blå og Aberdeen Angus brukes på de kyrne og kvigene som kalver sent pluss på noen av krysningskyrne. John er imponert over hvordan NRF-oksene er i kjøttproduksjon, og dette er en ekstra fordel med NRF.

– NRF-oksene er lett å plukke ut blant oksene vi oppdretter, sier John. – Vi leverer dem til slakt like under 16 måneders alder med ei slaktevekt på 350 kg. I gjennomsnitt gir NRF/fleckviehkrysningene et slakteoppgjør på 1 260 pund (ca. NOK 14 000), mens NRF/holsteinkrysningene kommer ut med 1 160 pund (ca. NOK 12 900), og det synes jeg er bra. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med NRF-genetikken og er sikker på den vil fortsette å bedre resultatene i besetningen min i framtida.